Norges bistandsprogram mot marin forsøpling og mikroplast bør videreføres og styrkes, skriver Bellona, Framtiden i våre hender, Naturvernforbundet og WWF i et felles brev til utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.

– Plastforsøpling er alvorlig problem globalt og lokalt, og særlig i områder med dårlige systemer for avfallshåndtering. Norges bistandsprogram mot marin forsøpling og mikroplast har vært et viktig bidrag til å utvikle bedre avfallssystemer i Asia, der noen av de største plastutslippene skjer. Ikke minst har programmet vært viktig for arbeidet med en global plastavtale – som er nødvendig for virkelig å kunne ta grep om plastproblemet. Bellona mener derfor det er viktig at regjeringen viderefører og styrker det norske bistandsprogrammet, sier teamleder for materialer og industri i Bellona, Martin Sveinssønn Melvær.

«Vi står sammen»

«Bellona, Framtiden i våre hender, Naturvernforbundet og WWF erfarer at framtiden til
bistandsprogrammet mot marin forsøpling og mikroplast etter 2024 avgjøres nå. Vi står
sammen i vår anbefaling om å videreføre programmet, et særlig viktig verktøy i å håndtere
den globale plastkrisen»,  skriver de fire organisasjonene i brevet til utviklingsministeren.

Forhandlingene om en ny global avtale mot plastforsøpling som skal ferdigstilles innen 2025 er en historisk mulighet til a stanse plastforsøplingen globalt.

«Det er avgjørende å ha et sterkt bistandsprogram fram til en finansieringsmekanisme for den globale avtalen er operativ. Vi er også bekymret for signaleffekten inn mot de tøffe forhandlingene hvis Norge svekker bistandsprogrammet. Dette vil sende svært negative signaler, og man vil risikere a redusere tilliten hos utviklingsland, sette fremdriften i forhandlingene i fare, og minske oppslutningen om den globale avtalen», heter det i brevet.

Plast: et klima- og fattigdomsproblem

Plastforurensning er nå allestedsværende i marine miljøer. Nær 90% av marine arter omfattet av undersøkelser er negativt påvirket av plastforsøpling. Dyr setter seg fast, spiser plast, kveles, og skades av kjemisk forurensning. Produksjon og håndtering av plast er også en betydelig kilde til klimagassutslipp, og er estimert til å beslaglegge 10-13% av verdens karbonbudsjett i 2015 med globale utslipp på over 56 gigatonn.

Bellona, Naturvernforbundet, Framtiden i våre hender og WWF skriver at «bistandsprogrammet mot marin forsøpling og mikroplast bør videreføres og styrkes. Vi er kjent med at Norad har oversendt sine anbefalinger om programmets fremtid til Utenriksdepartementet og at programmets fremtid nå avgjøres».

I brevet fremhever organisasjonene det nå er en historisk mulighet i forhandlingene om en global avtale mot plastforsøpling, at plast også er et klima- og fattigdomsproblem og at Norge er i en særstilt posisjon med erfaringene fra programmet så lang til å sørge for handling i møte med plastkrisen.

Plastkrisen påvirker en rekke grunnleggende menneskerettigheter negativt. Blant annet trues matsikkerheten i marginaliserte samfunn i det globale sør. Tre milliarder mennesker har i dag sjømat som viktig næingskilde, og fiske gir nesten 60 millioner arbeidsplasser globalt. Mange rammes hardt når det marine dyrelivet forurenses og ødelegges av plastforurensning.