
Bellona bekymret for atomsikkerheten
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet politianmelder Institutt for Energiteknikk (IFE) i Halden for de samme forholdene som Bellona anmeldte I...
Nyheter
Publiseringsdato: 26. april, 2013
Skrevet av: Janne Stene
Nyheter
Særlig har diskusjonen rast rundt hvorvidt vi bør gjøre noe ekstra i den såkalte kvotepliktige sektor. «Den hellige treenighet» kan fortelle oss at hvis vi gjør noe ekstra her hjemme, i den sektoren som er omfattet av EUs kvotemarked, så vil det ikke bidra noe positivt til klimaet. Kanskje tvert imot.
Nå har det seg sånn at Bellona også har noen som kan det sosialøkonomiske stammespråket. De er helt enige i at det beste ville være et velfungerende kvotemarked for klimagasser i EU, som på sikt kan kobles sammen med andre fremvoksende kvotemarkeder. En internasjonal CO2-avgift hadde vært manna fra himmelen, men, vi er ikke helt der i dag. Det betyr ikke at vi har mistet troen. Vi både tror og håper. Men tro og håp bør ikke være en motsats til handling. Vi kan ikke la perfekte modeller stå i veien for mindre elegante, men mer virkningsfulle tiltak.
Europaparlamentet har stemt ned forslaget om å midlertidig trekke tilbake 900 millioner EU kvoter fra markedet. Dette har svekket tiltroen til et velfungerende kvotemarked hos mange. Bellona mener at vedtaket om å trekke kvotene tilbake ikke nødvendigvis ville ha ført til store endringer i kvoteprisen, som var formålet bak forslaget. Tillitsproblemet som har oppstått kan være alvorligere og mer grunnleggende. Men resultatet blir det samme; prisen forblir altfor lav.
Det er stor sannsynlighet for at prisen på EUs klimakvoter vil være meget lav frem til 2020. Med det som bakteppe spør vi oss selv om for eksempel Venstres nye fortolkning av klimaforliket virkelig er klimavennlig; Forslaget deres om oppkjøp av nærmest gratis kvoter fra EU, og sletting av disse fungerer kanskje bra for de som ønsker å betale avlat, men utslippsreduksjoner fører det ikke til.
Med priser som nærmer seg null må vi sørge for et nasjonalt krafttak mens vi venter på strengere EU-mål og effektive tiltak for perioden etter 2020. Det er nok ikke den mest kostnadseffektive måten å gjøre det på, men i klimaets navn må vi kanskje tillate oss å velge en nestbest løsning. Landsmøtene til de forskjellige partiene viser at parti etter parti nå har sviktet i dette spørsmålet. Vi håper derfor åpenbaringen vil komme på KrFs landsmøte i helgen og budskapet bringes videre til den hellige treenigheten.
Janne Stene er faglig leder for energi- og klimaspørsmål i Bellona. Paal Frisvold er styreleder i Bellona Europa.
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet politianmelder Institutt for Energiteknikk (IFE) i Halden for de samme forholdene som Bellona anmeldte I...
Asbjørn Torvanger og Øystein Sjølie skriver at vi må være nøye med å vurdere kostnaden for klimatiltak i en kronikk i Aftenposten 2. oktober. Samtidi...
Russland markedsfører den nordlige sjørute som et billig og grønt alternativ til Suez-kanalen. En ny Bellona-rapport viser at skipsruten snarere er e...
EU-landenes miljøministre ble mandag enige om et mulig utslippskutt på mellom 66 og 72,5 prosent innen 2035. Den lave nedre grensen vekker sterk krit...