Bellona har ved flere anledninger oppfordret regjeringen til å la Norge ta del i LIFE-programmet, allerede i 2001 og senere i 2005, slik EØS-avtalen åpner for. Men svaret var at LIFE var for kostbart, med for omfattende administrativ byrde – og sist, men ikke minst, at ingen norske miljøorganisasjoner var interesserte i å delta i utformingen av EUs miljøpolitikk.

Forvaltningens manglende kapasitet til å håndtere EUs programmer får vi håpe er et tilbakelagt fenomen.  Mangel på økonomi er ikke lett å forstå når land som Hellas, Slovenia og Kroatia deltar. I tillegg viser norske miljøorganisasjoner økende grad av interesse og engasjement for å utvikle EUs politikk på et bredt spekter av områder, som avfall, luftutslipp, energi og klima. Men det er økonomien som mangler, noe som ble grundig drøftet og dokumentert i NOU 2012:2 ”Utenfor og innenfor”. Her kom det frem at ”(…) norske miljøorganisasjoner fremhever ressursmangel som en av årsakene til at man ikke har prioritert EØS og EU”.

Europakommisjonen anser LIFE+ programmet som ”EØS-relevant”. Deltakelse i EUs programsamarbeid er en av få trange bakdører inn i EUs beslutningsmekanismer fordi erfaringene benyttes som grunnlag for politiske diskusjoner. En slik anledning bør ikke regjeringen forhindre norske aktører i å dra nytte av.