Teknisk Ukeblad gir et inntrykk av at Mongstad er et dårlig prosjekt på grunn av at CO₂-renseteknologien som skal brukes har et høyt energiforbruk.

– Det er ikke noe nytt at det koster energi å rense CO₂. Det har vi visst hele tiden, sier Marius Holm, nestleder i Bellona.

Photo: (Foto: Anne Karin Sæther/Bellona)

Utfordringen er derfor å redusere energiforbruket slik at denne typen CO₂-håndtering blir kommersielt tilgjengelig.

– Nettopp fordi denne teknologien krever mye energi er Mongstad-prosjektet viktig. Ved å gjennomføre dette prosjektet vil vi få verdifull kunnskap om hvordan teknologien bør utvikles, blant annet for å redusere energiforbruket, forklarer Holm.

– Hadde man lagt Teknisk Ukeblads logikk til grunn ville aldri den første vindmøllen blitt bygd. Ny teknologi koster og er krevende å utvikle, sier Holm.

Aminer til rensing

Planen er å bruke kjemikalier av typen aminer til å rense CO₂, noe som gir større energiforbruk enn en alternativ teknologi hvor ammoniakk brukes. I Teknisk Ukeblad fremstilles amin-teknologien som tradisjonell, men ammoniakk-teknologien er enda ikke et realistisk alternativ.

– Hensikten med Mongstad er å bidra til en rask teknologiutvikling. Da blir det helt feil å fokusere på alternativer som ligger lengre inn i fremtiden, sier Holm, og fortsetter:

– Dessuten vil et fullskala demonstrasjonsanlegg basert på aminer også gi verdifull kunnskap som kommer utviklingen av andre teknologier, slik som ammoniakk-teknologien, til gode, sier Holm.

Viktig teknologi

Artikkelen i Teknisk Ukeblad gir inntrykk av at fremtidige løsninger vil bli basert på annen teknologi enn den som utvikles på Mongstad.

Det er ikke gitt hvilke teknologier som vil bli ledende i fremtiden, og den teknologien som utvikles på Mongstad kan fort vises seg å bli konkurransedyktig.

Ettermontering

På Mongstad skal man utvikle en renseteknologi som kan ettermonteres på eksisterende utslippskilder (såkalt post-combustion rensing).

I fremtiden vil nok rensing av nye kull- og gasskraftverk gjennomføres ved langt mer integrerte teknologi (såkalt pre-combustion rensing eller oxyfuel) enn det som testes på Mongstad. Men dette betyr ikke at Mongstad-teknologien er mindre viktig.

Store utslippskilder

Kina bygger ett nytt kullkraftverk uten rensing tilnærmet ukentlig. I tillegg eksisterer det 5000 store punktutslipp i verden av industrielle anlegg som raffinerier, stålverk og sementproduksjon verden over som slipper ut milliarder av tonn CO₂ årlig. Til sammen står disse for 40 prosent av verdens samlede utslipp.

Mange av disse kildene vil måtte renses med den teknologi som utvikles på Mongstad.