Brannen oppstod onsdag kl.20:45 lokal tid på K-414 atomubåten ”Svyatoi Daniil Moskovsky”, som er av typen 671 RTM Victor-III-klasse. Ubåten, som var på et rutineoppdrag i Barentshavet, lå nord for Fiskerhalvøyen da brannen brøt ut og to mennesker mistet livet. Området er et av de nordligste på det russiske fastlandet, nær grensen mot Norge.

Andre russiske marinefartøy i området ble sendt til K-414 ubåten for å hjelpe til. Etter at brannen var slukket, ble de to omkomne og den sårede matrosen fraktet til et militærsykehus. De avdøde vil nå bli sendt til obduksjon, ifølge Interfax.

Den russiske marinesjefen, Vladimir Masorin, sa i en kommentar til nyhetsprogrammet Vesti på den russiske tv-stasjonen Rossiya Television, at han ikke forsto hvorfor besetningen ikke hadde brukt de transporterbare pusteapparatene ombord. Dette er vanlig beredskapspraksis for nødsituasjoner på ubåtene. Han spekulerte i om mannskapet ikke hadde hatt tid nok til å ta dem på seg. Han var også rask til å påpeke at vedlikeholdssjekken av K-414 ubåten ikke hadde blitt gjennomført på lang tid.

Masorin skylder på det elektriske systemet og vedlikeholdsrot
Admiral Masorin hevder til Interfax at K-414 ubåten ikke hadde gjennomgått det vanlige rutinevedlikeholdet på lang tid. Kudrik mener dette er svært alvorlig, særlig ettersom den russiske marinen nylig har økt antallet militærøvelser og tokt som gjennomføres. Utgiftene til dette blir tatt fra vedlikeholdsbudsjettet.

– Finansieringen av de obligatoriske militærøvelsene er god nok, mens infrastrukturen og vedlikeholdet av ubåtene derimot er underfinansiert, sier Kudrik. – Slike hendelser vil fortsette dersom kombinasjonen av et økt antall militærøvelser og utilstrekkelig vedlikehold opprettholdes, sier han.

Masorin mener at man allerede har begynt å se slike hendelser. – Mest sannsynlig vil teknologien svikte oss. Denne båten er 16 år gammel og hadde gått alt for lenge uten vedlikehold, sier han i en kommentar til Vesti.

Mange ulykkeshistorier
Den russiske Nordflåten har opplevd et stort antall ulykker. Den verste ulykken de seneste årene var da ubåten Kursk sank 12. august 2000. Hele mannskapet på 118 mistet livet i ulykken. Det ble fastslått at det var en torpedo-ulykke som oppstod under en testutskyting fra fartøyet som var årsaken til ulykken. Testutskytingen skjedde i forbindelse med en sjømilitær øvelse i Barentshavet.

Til tross for at man ikke oppdaget radioaktive utslipp, ble ubåten hevet fra 108 meters dyp i 2001. Man så tydelig at flere av mannskapet hadde overlevd den første eksplosjonen, men at de døde som følge av at forsinkelser og mangel på kompetanse hos den russiske redningstjenesten. Et norsk dykkerteam, som en hel uke hadde tilbudt seg å hjelpe til i redningsoperasjonen, ble til slutt spurt om å åpne ubåtens rømningsluke.

I august 2003 sank så en K-159 ubåt da den ble tauet på vei til opphugging, og ti mennesker mistet livet. Båten tok med seg 800 kilo brukt uranbrensel til bunns. Det falleferdige fartøyet holdt seg flytende ved hjelp av rustne flottører som var gjennomhullet av lekkasjer. Flottørene løsnet da båtene havnet i uvær, og ubåten sank på 240 meters dyp. Det var flere planer om å heve fartøyet, men den russiske regjeringen har ikke råd til å gjennomføre prosjektet, som antas å ville koste omlag 50 millioner Euro.

I juli 2006 oppsto det en lekkasje i atomreaktoren i en annen Victor III-klasse utbåt – Fartøyet K-448 «Tambov» – som ligger til kai ved Vidayevo-basen nær Murmansk.

Nordflåte-talsmann Vladimir Navrotsky sier til Bellona Web at det vil holdes en pressekonferanse i Moskva senere i dag.

Bellona Web kommer tilbake med mer om denne saken.

Charles Digges rapporterer fra Oslo og Rashid Alimov fra St.Petersburg