Bellona har i flere år etterlyst en biogasstrategi fra norske myndigheter. Da miljøstiftelsen denne uken arrangerte seminar om temaet, ble det klart at behovet for en sektorovergripende, helhetlig plan ikke har blitt mindre med tiden: I ett av innleggene kom det frem at man i Fredrikstad produserer biogass, men mangler kjøretøy å levere den til. Det neste viste at det i Trondheim står busser som venter på biogass, samtidig som man brenner alt avfall som kunne vært benyttet til biogassproduksjon.

– Se til Sverige!

– Et av de viktigste inntrykkene vi sitter igjen med, er at norske myndigheter ikke har den helhetlige tilnærmingen til feltet som er nødvendig for å få opp produksjonen av biogass, sier Karl Kristensen, som er fagrådgiver i Bellona.

En slik tilnærming finnes derimot i Sverige. Under seminaret var hovedtemaet den svenske myndighetenes biogasstrategi, som ble lagt frem 31. august i år. Hovedpunktene derfra ble gjennomgått av en Nanna Wikholm fra Naturvårdsverket – en av den svenske regjeringens miljøetater.

1 milliard i støtte

Det fremgikk av Wikholms presentasjon at svenske myndigheters vurdering av muligheter og begrensninger for biogass langt på vei er sammenfallende med dem som er gjort av norske myndigheter. Blant annet ble det pekt på den begrensede ressurstiltangen, og at store anlegg og samordnende systemer for innsamling av råstoff og distribusjon av gass er nødvendig for at kostnadene skal kuttes.

Like fullt ser de svenske myndighetene et stort potensial, og de har over en tiårsperiode satset en milliard kroner på biogassprosjekter som en del av sitt Klimaprogram. I strategien foreslås også en produksjonsstøtte for biogass produsert fra husdyrgjødsel på 20 øre per kWh.

Etterspør samhandling

Innleggene fra blant annet Trondheim Renholdsverk, Østlandsforskning og Norsk Biogass berørte alle problemstillinger som viser behovet for en mer gjennomtenkt og sektorovergripende norsk biogasspolitikk.

– Eksemplene på flaskehalser som hemmer kommesiell utnyttelse av biogassressurser i Norge, er mange, sier Bellona-rådgiver Kristensen.

Av hindringene som ble nevnt, var for eksempel usikkerhet i råvaretilgang, mangel på forpliktende avtaler, mange små aktører som hindrer etablering av industrielle anlegg og lite samhandling mellom ulike regioner.

Tar saken i egne hender

I tillegg finnes det eksempler på rapporter som fremhever andre håndteringsmåter som mer fordelaktige. Ragnhild Thorin fra Trondheim Renholdsverk viste blant annet til en rapport fra Cowi/Norsas som hevder at: ”overordnet set viser resultaterne dog, at forbrænding giver de bedste resultater for drivhuseffekt, forsuring, eutrofiering og økotoksicitet til jord.” Mange deltagere på seminaret stilte seg undrende til denne konklusjonen, og Bellonas styreleder Olaf Brastad pekte på at flere kjente undersøkelser har trukket helt andre slutninger.

– I debatten som fulgte i kjølvannet av innleggene, kom det frem et ønske fra mange deltagere om en tydeligere og mer gjennomtenkt sektorovergripende strategi for norsk biogassatsning, forteller Kristensen, og fortsetter:

– Gjennomgangstonen er at dette kan gi større forutsigbarhet i rammebetingelser og virkemidler.

Mange av de representerte aktørene ønsker derfor at det lages et forslag til nasjonal biogasstrategi, som legges frem som innspill til den kommende Klimameldingen som ventes høsten 2011. Bellona påtok seg oppgaven med å være sekretariat for dette arbeidet, og det tas sikte på å legge et slikt dokument frem til drøfting på neste biogasseminar i regi av Bellonas Energiforum.