1. Energibruk

De amerikanske atomkraftverkene hadde i 2008 en totalproduksjon på 838 TWh. Det gjør landet til verdens suverent største atomkraftprodusent: USA står for hele 30,7 prosent av verdens produksjon, og produserer nesten dobbelt så mye som nummer to på listen, Frankrike. Landets totale installerte kapasitet er på 101 GW.

Ser vi på atomkraftens andel av den nasjonale elektrisitetsproduksjonen, er den relativt høy: I 2008 kom 19,3 prosent av landets elektriske kraft fra atomkraftverk. Det plasserer USA på 7.-plass i verden i denne sammenhengen.

2. USAs atomkraftverk

USA har per august 2011 104 operative reaktorer. Hele 53 av disse ble satt i drift på 1960- eller 70-tallet. Den høye alderen på mange reaktorer er blant annet et resultat av at USA var et av landene som var først ute med storstilt atomkraftutbygging.

Kommersielle reaktorer ble og blir gitt lisens til drift i 40 år. Regelverket tillater likevel utvidelser av denne med inntil 20 år. Siden år 2000 har 52 reaktorer fått forlenget sin levetid, og mange reaktorer vil trenge det før 2020 .

Som i verden som helhet er det den såkalte trykkvannsreaktoren (PWR) som er klart vanligst i USA; 69 av reaktorene er av denne typen. I disse skjer kjølingen og nøytronmodereringen ved hjelp av vann under høyt trykk. De resterende 35 er såkalte kokvannsreaktorer.

3. Atomkraft i amerikansk politikk

Den sivile atomindustrien fremvekst må knyttes opp til de store forskningsmessige og teknologiske fremskrittene som ble gjort under andre verdenskrig – da det ble kjempet om å utvikle atomvåpen først. Gjennom Manhattan-prosjektet utviklet USA plattformen som gjorde landet ledende innen sivil atomindustri, og som førte til at de i 1951 hadde den første elektrisitetsproduserende reaktoren i verden. I 1960 ble den første fullstendig kommersielle reaktoren i landet, Yankee Rowe, satt i drift . I tidsrommet 1956–1969 ble det satt i drift til sammen 22 reaktorer – med få unntak svært små reaktorer sammenliknet med de neste tiårenes standard. Den store veksten kom først på 1970-tallet, da til sammen 59 reaktorer ble operative .

Three Mile Island-ulykken i 1979, den første alvorlige ulykken ved et sivilt kjernekraftverk, fikk betydelige konsekvenser, da USA etter den revurderte sitt ambisiøse atomkraftprogram. En rekke reaktorbestillinger fra 1970-tallet ble på 1980-tallet kansellert .

Like fullt har man i USA aldri hatt noen regjering som har ønsket en utfasing og avvikling av atomkraften – til forskjell fra land som Tyskland og Sverige. Ønsket om å holde reaktorene i drift så lenge sikkerhetsforhold tillater det, har ligget fast.

Fra slutten av 1990-tallet bedret tendensen seg igjen noe til fordel for atomindustrien, da myndighetene iverksatte programmer med sikte på økning i produksjonskapasiteten . Les mer om insentiver for atomkraftindustrien under kapittelet “Utviklingsplaner og målsetninger”.

De føderale politiske organene legger hovedføringene for atomkraftpolitikk, men statene og organer på lavere nivå har også betydelig innvirkning. Det demonstreres av det faktum at Californias forbud mot nye reaktorer: Ikke før det statlige organet California Energy Commission avgjør at det eksisterer en metode for “permanent avhending av brukt brensel og at denne har blitt demonstrert og godkjent av den føderale regjeringen”, kan nye reaktorer bygges. Bestemmelsen ble innført allerede i 1976, og gjelder også i dag .

4. Utviklingsplaner og målsetninger

Energiloven fra 2005 (The Energy Act) er den viktigste loven som setter rammene for bygging av og produksjon ved nye atomkraftverk. Den inneholder insentiver for atomkraftselskapene: Blant annet får nye kraftverk skattefradrag for produksjonen i en viss tidsperiode, og det stilles garantier om lån for bygging av avanserte atomreaktorer og andre såkalte CO2-utslippsfrie kraftverk. I tillegg stilles 1,25 milliarder dollar til disposisjon for byggingen av en såkalt avansert høytemperatur-reaktor (Next Generation Nuclear Plant) .

Da energidepartementet (Department of Energy, DOE) inviterte selskaper til å sende inn søknader om lån til nye reaktorer i 2008, fikk de inn søknader med en totalsum på 122 milliarder dollar – langt mer enn de 18,5 milliardene som skulle deles ut. Søknadene kom fra 17 selskaper og gjaldt 21 reaktorer med en kapasitet på til sammen 28.800 MWe. Resultatet av den store interessen var at budsjettposten for disse lånene ble økt til 54,5 milliarder – nesten en tredobling .

Som det blir vist under kapittelet «Forskning og utvikling», har forskningsinnsatsen på atomenergifeltet gått kraftig opp siden årtusenskiftet. Dette må ses på som et uttrykk for en økt tro på atomkraft som en betydelig energikilde i framtida.

Barack Obama viderefører linjen der videre bruk av de gamle reaktorene og arbeid for nye står sentralt. I sin State of the Union-tale i januar 2011 fokuserte han sterkt på en energipolitikk som skaper mindre energiavhengighet og lavere klimagassutslipp – og understreket at atomkraft er en viktig del av denne politikken .

Ifølge Financial Times gjentok president Barack Obama sin støtte til nye atomkraftprosjekter i en tale i februar 2011: “For å møte vårt voksende energibehov og for å unngå de verste konsekvensene av klimaendringer, må vi øke vår tilgang på atomkraft” .

Klimamål og atomkraft

USA er ikke part i Kyotoavtalen, men president Obama har gjentatte ganger understreket ønsket om å redusere klimagassutslipp, og at atomkraft er et viktig virkemiddel for å nå det målet .

5. Forskning og utvikling

USA støttet i 2009 forskning og utvikling av atomkraft med 916 millioner euro. Til sammenlikning er tallene for Tyskland 177, for Storbritannia 32,6 og for Sverige 9,47 millioner euro. Det siste tiåret har veksten i midler tildelt atomkraftforskning vært stor: I 2002 ble den gitt knapt 250 millioner euro og i 2005 var tallet 590 millioner euro (målt i 2009-verdier og -kurs) .

Under Obama-administrasjonen, som tiltrådte i januar 2009, har forskningsinnsatsen på energifeltet imidlertid blitt omprioritert noe: De store økningene i energidepartementets budsjett er kommet innenfor fornybar energi. Office of Nuclear Energy, en instans underlagt energidepartementet, har fått redusert sine økonomiske overføringer .

Energidepartementet har til sammen 21 sentre som utfører en stor del av forskningen på atomkraft, både anvendt forskning og basisforskning.

En ny generasjon atomreaktorer

Prosjektet med navn Next Generation Nuclear Power plant ble opprettet gjennom The Energy Act fra 2005. Mandatet er å utvikle og sette i drift en prototype av en “high-temperature gas-cooled reactor” med tilhørende elektrisitet- eller hydrogenproduserende anlegg innen 2021. Prosjektet skal etter planen være et samarbeid mellom privat og offentlig sektor, og kostnadsanslagene ligger omkring 4 milliarder dollar .

USA er også et av landene som deltar i Generation IV Forum – der en gruppe land har gått sammen om å utvikle en såkalt fjerde generasjons atomreaktor.

6. Avfall

Det retningsgivende vedtaket for håndtering av brukt atombrensel i USA ble gjort i 1977, og slo fast at sluttdeponering er den foretrukne behandlingsmåten. I henhold til atomavfallsloven fra 1982 har de føderale myndighetene ansvar for alt brukt brensel fra den sivile atomindustrien. Det inkluderer styring av prosessen med å bygge to sluttdeponier, gjennom en tidsplan og prosedyrer for arbeidet. Loven ble endret i 1987, og da ble Yucca Montain i Nevada pekt ut som det eneste stedet der det foreløpig skal bygges et slikt deponi. Den planlagte kapasiteten ble satt til 70.000 tonn høyradioaktivt avfall .

Prosessen har imidlertid vist seg å være kronglete. Obama-administrasjonens politikk er nå å avslutte Yucca Mountain-prosjektet: Energiminister Steven Chu har understreket at det ikke lenger er et aktuelt alternativ. Da regjeringen la frem sitt forslag til budsjett for 2010, var meldingen fra energidepartementet at «The (…) budget request (…) implements the Administration’s decision to terminate the Yucca Mountain program while developing nuclear waste disposal alternatives.» Før dette tilsa regjeringens anslag at anlegget kunne være i drift omkring 2021 .

Med tanke på at The Nuclear Waste Policy Act ble endret i 1987 for å slå fast at Yucca Mountain var det foretrukne prosjektet for avfallslagring , er denne helomvendingen oppsiktsvekkende. Den lokale motstanden mot lagringsplanene var store, og blir gjerne regnet som en viktig grunn til at prosjektet nå er kuttet.

For å gjøre det mer attraktivt for lokalsamfunn å ha et sluttdeponi i nærområdet, har det blitt diskutert å innføre insentivordninger etter modell fra Sverige og Finland. Dette er ennå ikke avklart .

I tråd med budsjettforslaget utnevnte energiminister Chu i januar 2010 et ekspertutvalg som skal greie ut og komme med anbefalinger for behandling av brukt brensel og radioaktivt avfall. Sluttrapporten fra utvalget skal leveres innen 24 måneder etter oppstarten .

Mangelen på et deponi har ført til kapasitetsproblemer ved en rekke atomkraftverk.

Til tross for stillstanden i deponi-prosjektet, erklærte atomsikkerhetsmyndigheten NRC i 2010 at muligheter for sluttlagring vil være til stede “når det blir nødvendig”. Samtidig understreket NRC at det er trygt å lagre brukt brensel ved reaktoranleggene i minst 60 år etter nedstengning .

Nuclear Waste Fund

I tråd med Nuclear Waste Policy Act fra 1982 ble Nuclear Waste Fund opprettet. Gjennom en avgift fra atomkraftselskapene per produserte kWh strøm skulle det samle midler til sikker lagring av brukt brensel og atomavfall. Per januar 2010 inneholdt fondet til sammen 31 milliarder dollar, og det stiger årlig med omkring 1,750 milliarder dollar fra innskudd og renter .

Lavaktivt avfall

Fem ulike anlegg er spesialiserte på å ta imot lavradioaktivt avfall. I tillegg kommer on-site lagring av denne typen avfall .

Reprosessering

Mellom 1977 og 2005 var det forbudt å reprosessere brukt atombrensel i USA. Årsaken til forbudet var at plutonium, som kan brukes i atomvåpen, framskaffes gjennom reprosessering . Mer plutonium kan derfor innebære økt risiko for at nye land skal få atomvåpen.

7. Sikkerhet

Ulykken med reaktoren på Three Mile Island i 1979 var den første store ulykken ved et sivilt kjernekraftverk. Den inntraff etter at at dampgeneratoren ikke fikk tilstrekkelig tilførsel av vann, og at en ventil var stengt ved en feiltakelse, noe som førte til at det ble slutt på damptilførselen. Trykk og temperatur i primærkretsen økte, og trykket førte til at en ventil ble utløst, og radioaktivt kjølevann slapp ut til omgivelsene via kraftverkets ventilasjonssystem. Kjernen fikk store skader, som en følge av at det var for lite kjølevann igjen i reaktoren. Ulykken ble klassifisert som en 5-er på INES-skalaen, som har 7 som høyeste verdi .

Den sentrale offentlige instansen for regulering av atomindustrien er US Nuclear Regulatory Commission (NRC). Ansvarsområdet favner om reaktorer, transport og behandling av brukt atombrensel, og lisensiering av både nye og gamle reaktorer.

Som en respons på ulykken ved Fukushima-kraftverket i Japan i mars 2011, iverksatte NRC en gjennomgang av sikkerhet ved de amerikanske atomkraftverkene og lagrene for brukt brensel .

8. Sosial aksept for atomkraft

I mars 2010, ganske nøyaktig ett år før Fukushima-ulykken, meldte det kjente spørreinstituttet Gallup om at deres siste undersøkelse viste den høyeste støtten til atomkraft siden deres undersøkelser startet i 1994. Hele 62 prosent svarte enten at de støttet atomkraft i USA «sterkt» eller «noe». De to andre alternativene, som var «sterk» eller «noen» motstand, fikk bare 33 prosent til sammen .

Den tilsvarende 2011-undersøkelsen ble gjennomført bare dager før Fukushima-ulykken, og tok derfor ikke opp i seg eventuelle opinionsendringer etter denne. Undersøkelsen viste uansett at støtten hadde falt noe fra året før: 57 prosent av de spurte plasserte seg denne gangen i «støtte-kategoriene», mens 38 prosent var motstandere i større eller mindre grad.

Dette er resultatene fra Gallups faste undersøkelse siden 1994:
[picture2 large]

Gallup gjorde imidlertid nye undersøkelser 15. mars, fire dager etter ulykken. Da svarte 39 prosent at de var langt mer bekymret for en atomulykke i USA etter Fukushima. 31 svarte at de var «litt mer» bekymret, mens 27 prosent ikke var blitt mer bekymret. I samme undersøkelse var en liten overvekt mot flere atomreaktorer i USA: 47 prosent ønsket ikke flere kraftverk, men fortsatt var 44 prosent tilhengere av nye prosjekter .

CBS og New York Times har også fått utført likelydende undersøkelser før og etter Fukushima. I 2008 svarte 57 prosent at de støttet nye atomkraftverk i USA, mens 34 var mot . 11 dager etter Fukushima publiserte de en fersk studie der 50 prosent var mot og 43 prosent var for . Dette resultatet ligger nært tallene fra Gallups måling om støtte til nye reaktorer etter Fukushima.

Inntrykket av at den amerikanske opinionen er delt ikke langt unna midten, gis av en verdensomfattende undersøkelse utført av Gallup International i tidsrommet 21. mars til 10. april 2011 (dette er ikke det samme instituttet som er nevnt i tidligere avsnitt), men i dette tilfellet er det en liten overvekt av tilhengere av atomkraft: På spørsmål om respondentens mening i dag om atomkraft som en av måtene å skaffe elektrisitet til verden, med alternativene “sterkt for”, “i noen grad for”, “i noen grad mot” og “sterkt imot”, svarte 18 prosent av tyskerne at de var sterkt imot. 26 prosent svarte “noe mot”, mens til sammen 46 prosent fordelte seg på de to for-alternativene .

I forbindelse med denne undersøkelsen bør vi merke oss at antallet spurte i USA ikke var høyere enn 500 – bare halvparten av hva som ofte er standard i slike undersøkelser. Dessuten ble det her spurt om holdningen til atomkraft i verden som helhet, ikke spesifikt i USA.

Selv om tallene og problemstillingene varierer noe mellom undersøkelsene, ser følgende konklusjon ut til å være rimelig: I årene før Fukushima var støtten til amerikansk atomkraft – også nye reaktorer – gjennomgående klar, til tross for motstand fra et stort mindretall. Fukushima-ulykken gjorde opinionen langt mer skeptisk, men om vi legger CBS’ undersøkelser til grunn, er ikke motstanden på langt nær så sterk som den var kort tid etter Tsjernobyl-katastrofen i 1986, da USA også hadde hatt sin egen Three Mile Island-ulykke.

9. Fremtidsscenarioer

USA er ikke blant landene der Fukushima-ulykken har medført klare politiske kursendringer på atomkraftfeltet. 16. mars 2011 erklærte energiminister Steven Chu at Obama-administrasjonen fremdeles stod ved sitt ønske om en utvidelse av atomkraft-produksjonen i landet . President Barack Obama understreket det samme gjentatte ganger – i tillegg til å hevde at amerikanske reaktorer er trygge – i dagene etter ulykken .

Selv om USA satser betydelig på fornybar energikilder, skiller landet seg sterkt fra et annet stort atomkraftland, Tyskland: Tyskernes fornybarsatsing er akkompagnert med en vedtatt plan om utfasing av atomkraft, mens USA arbeider for begge deler.

Folkeopinionen har imidlertid blitt klart mer skeptisk etter ulykken i Japan, og flere undersøkelser viser at det i ukene etter Fukushima var et lite flertall mot bygging av nye reaktorer. Dette stemningsskiftet er imidlertid ikke stort nok til at vi kan forvente at det skaper store endringer i myndighetenes politikk på feltet.

Behovet for å øke nasjonal energiuavhengighet blir gjerne fremhevet som et argument som taler til fordel for atomkraften. Like fullt er USA svært avhengig på råstoffsiden i atomindustrien: Hele 95 prosent av brenselet i kommersielle reaktorer blir i dag importert. Omkring halvparten av uranet som brukes, kommer fra Russland .

USA har relativt gamle reaktorer. For at produksjonen skal opprettholdes, må man fortsette prosessen der svært mange får utvidet driftlisens fra 40 til 60 år.

Et nøkkelspørsmål for atomkraftens fremtid – i alle fall på lengre sikt – er hvorvidt man kommer videre i prosessen med å kvitte seg med brukt brensel og høyaktivt avfall fra industrien. Med Yucca Mountain-prosjektet erklært dødt, er det svært uklart hvor man står i så måte om ti eller tyve år.

World Nuclear Association (WNA) har i ”Nuclear Century Outlook” gjort overslag over hvordan atomkraftproduksjonen vil utvikle seg i vårt århundre. Tallene herfra må tas med en klype salt, siden usikkerheten blir stor når endringer over så store tidsrom skal vurderes – og siden beregningene ble gjort før Fukushima-ulykken. I USA anslår WNA at man i 2030 vil ha en kapasitet på minimum 120 og maksimum 180 GWe. I 2060 er mimimums- og maksimumsanslagene henholdsvis 150 og 400 GWe .

Kilder:

Om ikke annet er oppgitt, ble kildene sist lest 24. august 2011.

Bellona 2007:
http://www.bellona.no/factsheets/atomulykker_og_radioaktivt_avfall

California State Senate 2007:
http://seuc.senate.ca.gov/testimonybyjamesdboyd
(lest 16. august 2011)

CBS News 2008:
http://www.cbsnews.com/htdocs/CBSNews_polls/JUL08A-IraqEcon.pdf
(lest 16. august 2011)

CBS News 2011:
http://www.cbsnews.com/8301-503544_162-20046020-503544.html?tag=latest
(lest 16. august 2011)

Gallup 2010:
http://www.gallup.com/poll/126827/support-nuclear-power-climbs-new-high.aspx
(lest 15. august 2011)

Gallup 2011:
http://www.gallup.com/poll/146660/disaster-japan-raises-nuclear-concerns.aspx
(lest 15. august 2011)

Gallup International 2011: Global Barometer of views on nuclear energy after Japan Earthquake:
http://www.gallup.com.pk/JapanSurvey2011/TabularPresentation.pdf
(lest 15. august 2011)

IAEA (ikke datert):
www.iaea.org/Publications/Factsheets/English/ines.pdf
(lest 14. september 2011)

IEA 2010:
http://www.iea.org/textbase/nppdf/free/2010/key_stats_2010.pdf

IEA 2011:
http://www.iea.org/stats/rd.asp

Nuclear Regulatory Commission 2011:
http://www.nrc.gov/reading-rm/doc-collections/news/2011/11-055.pdf
(lest 16. august 2011)

OECD/IEA 2010:
http://www.iea.org/stats/pdf_graphs/USTPESPI.pdf

Statens Strålevern 2011: http://www.nrpa.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Center_6304&LeftMiddle_6254=6262:0:15,4832:1:0:0:::0:0&CenterAndRight_6254=6304:0:15,4852&Center_6304=6312:80103::0:6321:3:::0:0

USAs energidepartement 2011:
http://www.energy.gov/news/8584.html

Voice of America 2011:
http://www.voanews.com/english/news/usa/US-Nuclear-Renaissance-Further-Crippled-by-Japan-Crisis-118272249.html
(lest 16. august 2011)

World Nuclear Association 2011 (1):
http://world-nuclear.org/info/inf41_US_nuclear_power_policy.html

World Nuclear Association 2011 (2):
http://world-nuclear.org/info/inf54.html

World Nuclear Associaton 2011 (3):
http://world-nuclear.org/info/inf41_US_nuclear_fuel_cycle.html

World Nuclear Association 2011 (4):
http://world-nuclear.org/NuclearDatabase/Default.aspx?id=27232

Washington Post 2011:
http://www.washingtonpost.com/politics/obamas-support-for-nuclear-power-faces-a-test/2011/03/18/ABQLu8r_story.html

World Nuclear News 2009:
http://www.world-nuclear-news.org/newsarticle.aspx?id=25183
(lest 17. august 2011)

World Nuclear News 2011:

http://www.world-nuclear-news.org/NP-Nuclear_part_of_US_clean_energy_future-2601114.html
(lest 17. august 2011)