– Det er ikke hver dag man ser en miljøorganisasjon så dypt involvert i å forme en klimaløsning i dialog med industri og myndigheter. Det krever mot, engasjement og utholdenhet, sa energiminister Terje Aasland om Bellonas arbeid for CCS og Langskip. Det skjedde under en mottakelse Bellona organiserte i forkant av Langskip-markeringen.

Norge har åpnet verdens første fullskala anlegg for karbonfangst på et sementanlegg. Etter 30 års kamp kan Bellona endelig feire et gjennombrudd som på sikt kan kutte ti prosent av verdens klimagassutslipp.

Langskip blir virkelighet

Kronprinsen og en rekke statsråder og industritopper var tilstede for å markere denne milepælen i arbeidet for karbonfangst og -lagring (CCS). Åpningen ble først markert i Operaen 17. juni, før den offisielle åpningen av Heidelberg Materials sitt fullskala CO2-fangst på sementanlegget deres i Brevik den 18. juni.

– Norge er nå i front. I dag markerer et veiskille: Langskip er i drift. Dette er virkelig, sa energiminister Terje Aasland fra scenen under åpningen.

Flere trakk paralleller til at Langskip er som science fiction som blir til virkelighet, og et viktig prosjekt i tid med mer geopolitisk uro.

– Et mesterverk innen lokalt, nasjonalt, europeisk og globalt samarbeid, og noe verden trenger mer av, sa Heidelberg Materials sin direktør Dr. Dominik von Achten om Langskip.

Teknologi som kan endre klimakampen

Langskip-prosjektet omfatter karbonfangst ved Heidelberg sin sementfabrikk i Brevik og en transport- og lagringsløsning utviklet av Northern Lights. Karbondioksidet fraktes med skip og lagres permanent 2600 meter under havbunnen i Nordsjøen.

Sementindustrien globalt slipper ut omtrent 2,4 milliarder tonn CO₂ årlig, tilsvarende syv prosent av verdens samlede utslipp. Sammen med avfallsforbrenning utgjør disse industriene over ti prosent av verdens CO₂-utslipp som vi tidligere ikke har hatt løsninger for.

Klemetsrud-anlegget i Oslo er siste del av Langskip-prosjektet. Innen fire år skal hovedstaden kutte sitt største utslippspunkt med karbonfangst.

30 år med kamp

Bellona og Frederic Hauge har i over tre tiår jobbet for at CCS skulle bli en klimaløsning. Allerede i 1997 satt en ung Hauge i NRK-studio og kalte konvensjonelle gasskraftverk «pølsekokere.» Han foreslo noe som på den tiden hørtes ut som science fiction: å kombinere norsk gasskraft med karbonfangst og lagre CO₂ under havbunnen i Nordsjøen.

– Norge har en enestående mulighet til å bruke gasskraft til å forsyne Europa med strøm. Fordi ute i Nordsjøen ligger det underjordiske geologiske strukturer hvor det går an å pumpe utslippet ned igjen, sa Hauge den gang.

Siden har Bellona endret fokus fra CCS på gasskraft til CCS som en løsning for å kutte utslippene fra industrien og avfallsektoren. Gjennom konkrete samarbeid med industri og myndigheter har Bellona bygget forståelse for CCS som et nødvendig klimatiltak, spesielt for utslipp som ikke kan kuttes gjennom elektrifisering.

– Dette er en ‘game changer’. Jeg er jublende glad. Det man har fått til her, er historisk og viktig å vise at det nytter å slåss, sa Hauge til NRK under åpningen i Brevik.

Les mer om Bellona sin CCS-historie i tilknytning til Langskip her.

Fra hele Europa

Bellona sitt CCS-arbeid strekker seg både over tiår og landegrenser. Kontorene i Berlin og Brussel har gjort en stor innsats for Langskip gjennom å informere og opplyse Europeiske myndigheter om at CCS er en klimaløsning for hele Europa.

– Med systematisk påvirkning av EU og mange pilotprosjekter, har vi sørget for at CCS og Langskip ikke bare er en norsk løsning, men et verktøy for klimakutt på kryss av Europa, sier Hauge.  

I tillegg  til å ta imot norske utslipp vil Langskip også ta imot utslipp fra europeisk industri.

– Dette er ikke bare et gjennombrudd for Norge, men for hele Europa siden vi nå får en fullverdig verdikjede for karbonfangs og -lagring, sier Hauge.