Ved prøveboring og legging av gassledninger o.l. er Statoil og andre petroleumselskaper pålagt å kartlegge og rapportere om korallrev som enda ikke er registrert. De nyoppdagede revene ble funnet ved en rutineinspeksjon Statoil foretok av Haltenpipe mellom Tjelbergodden og Heidrun. Undervannskameraene til Statoil oppdaget også nylig nylig korallrev nede i kratere på 230 meters dyp ved gassfeltet Kristin på Haltenbanken i tillegg til korallrev i Breidsunddjupet vest av Ålesund.

Statoil mener mye tyder på at gass som siver opp fra undergrunnen er en viktig næringskilde for korallrevene, og dermed for de fiskeartene som har tilhold der. Statoil mener også at selve kraterne er dannet på grunn av utsiving av gass, og at de er tilholdssted for blant annet muslinger.

Korallrev i Norge befinner seg på 40 til 450 meters dyp, og i hovedsak utenfor Midt-Norge. Korallrevene utenfor Norskekysten er under stadig kartlegging og senest i fjor sommer oppdaget Havforskningsinstituttet hundrevis av nye rev. Bare utenfor Træna ble det oppdaget 1400 mulige rev med en gjennomsnittlig lengde på 150 meter. Til sammen dekker disse et område på 3,63 km2.

Det som trolig er verdens største dypvannskorallrev ligger vest for Lofoten og er hele 35 km langt og flere kilometer bredt.

Korallrev dannes av kolonier av revdannende koralldyr som skiller ut et felles kalkskjelett av kalsiumkarbonat. Når enkeltdyr i kolonien dør, står de tomme kalkskjelettene igjen. De nederste dlene av korallrevet består for det meste av døde koraller, med de levende korallene voksende på toppen av disse. Koralldyrene tilhører dyrerekken nesledyr. De bløte polyppene til de levende koralldyrene som stikker ut av og omgir kalkskjelettet kan lett bli ødelagt. Selv forsiktig berøring kan medføre at koralldyrene drepes og at veksten til korallene stopper. Kalkskjelettene til de levende og særlig til de døde koralldyrene danner hulrom og strukturer som fungerer som leve- og gjemmested for en lang rekke andre dyrearter.