Bellona følger utviklingen og forhandlingene om taksonomien tett i Brussel. – Når alt er klart vil taksonomien gjøre informasjon om bærekraft tilgjengelig for alle, sier Lina Strandvåg Nagell i Bellona Europa.

EUs klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk aktivitet – taksonomien – er en av de mest sentrale politiske sakene i EU for tiden. Dette styringsverktøyet retter seg mot selskaper og finansmarkedsaktører.

– Det som er spesielt med taksonomien, er at det kun er et klassifiseringsverktøy som sier noe om hva som er bærekraftig. Det sier ikke noe om hva som er dårlig, sier Lina som jobber som koordinator for bærekraftig økonomi.

Hun har jobbet med taksonomien over lang tid og har fulgt den politiske prosessen rundt dette nye regelverket i EU nøye. Mange synes taksonomien kan være vanskelig å forstå seg på, og det pågår omfattende politiske prosesser for å få ferdigstilt dette nye klassifiseringssystemet. I Brussel får Lina og hennes kolleger i Bellona Europa en helhetlig oversikt over politikkutformingen og det meste som foregår før taksonomien innføres.

– Det er utrolig inspirerende å kunne ta del i diskusjonene rundt taksonomien, og arbeide med hvordan å best løse de ulike utfordringer og dra nytte av mulighetene den bringer med seg, sier Lina.

Lina Strandvåg Nagell gir oss innføring i EUs kommende taksonomi. Credit: Daniela De Lorenzo/Bellona

Hva er EUs taksonomi?

Taksonomien er et klassifiseringsverktøy for bærekraftig økonomisk aktivitet.

– Taksonomien vil identifisere hvilke økonomiske aktiviteter som bidrar positivt til at vi skal nå målene satt ut i Parisavtalen. For det grønne skiftet trenger vi kapital, og taksonomien er ett av verktøyene for å nå de klimamålene vi har satt oss, sier Lina.

Hun tror taksonomien vil fylle dagens informasjonsgap, og gi investorer informasjon om graden av bærekraft i ulike investeringsprodukter.

– Dette vil gjøre det mulig for folk å ta informerte valg om hvor de vil plassere pengene sine. Vi vet at det er voksende etterspørsel etter bærekraftige investeringsprodukter, og så lenge taksonomien blir utformet på en kredibel måte basert på vitenskap og utslippsreduksjonsscenarioer i tråd med klimanøytralitet innen 2050, vil den gjøre det mulig å tenke på både bærekraft og avkastning. I dag har man rett og slett ikke god nok informasjon, og man går vel egentlig litt rundt i blinde når det kommer til å vurdere bærekraftighetsgraden til ulike investeringsprodukter.

Hva skjer nå?

I disse dager diskuterer man hvordan kategoriene for bærekraft i henhold til utslippsreduksjon og klimatilpasning skal utformes. Man vil også i løpet av året utforme bærekraftskriterier for resterende fire objektiver, som inkluderer biodiversitet, sirkulær økonomi, forurensning og vann og marine miljøhensyn. Det er viktig å påpeke at taksonomien er dynamisk, ikke statisk, og vil bli oppdatert og videre diskutert i årene som kommer, sier Lina.

Seks definerte mål

Økonomiske aktiviteter kan regnes som bærekraftig under taksonomien, om den bidrar til minst ett av seks definerte miljømål:

1. Begrensning av klimaendringer
2. Klimatilpasning
3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og marine ressurser
4. Omstilling til en sirkulærøkonomi, avfallsforebygging og gjenvinning
5. Forebygging og kontroll av forurensning
6. Beskyttelse av artsmangfold og sunne økosystemer

Taksonomien vil tilgjengeliggjøre informasjon

Det som motiverer Lina mest er likevel funksjonen taksonomien vil ha ved å gjøre informasjon om bærekraft tilgjengelig for alle. – Dette vil ikke bare øke fokuset på bærekraft og ta det som et parameter for utvikling og konkurranse, men det vil også gjøre det mulig for folk å ta egne valg om hvilke økonomiske aktiviteter de vil støtte basert på hvilken fremtid man vil ha for seg selv og for generasjonene som kommer – dette er informasjon man i stor grad ikke sitter med i dag, avslutter Lina.

Følg med for nyheter og arrangementer om taksonomien utover våren!