Photo: (Foto: Ministry of Foreign Affairs of Japan)
G8-landenes varme omfavnelse av CO2-håndtering druknet i denne ukens mediedekning av toppmøtet i Japan. Bortgjemt i det lange sluttdokumentet fra toppmøtet ligger noen svært konkrete formuleringer om CO2-håndtering.
20 prosjekt innen 2010
G8-landene gir sin fulle støtte til opprettelsen av 20 storskala CO2-håndteringsprosjekt globalt innen 2010, med et mål om en bred utbygging av CO2-håndteringsanlegg innen 2020. G8-landene oppfordrer til bruken av en rekke virkemidler, som økonomiske og skattemessige insentiver, for å kunne realisere disse målene.
De svært konkrete formuleringer om CO2-håndtering omtales som en liten milepæl av Paal Frisvold, leder av Bellona Europa.
– Det er første gang G8 er så konkret på en spesiell teknologi. Dette er et kjempefremskritt, fordi det har vært harde forhandlinger om akkurat disse formuleringene, sier han.
Lang prosess
Prosessen om G8-landenes CO2-håndteringsformuleringer startet allerede i 2005, når Tony Blair på toppmøtet i Gleneagles i Skottland uttalte at klimaendringene var en presserende utfordring. Siden den gang har G8 søkt råd om CO2-håndtering fra forskjellige fagmiljøer, blant annet det internasjonale energibyrået (IEA) gjennom tre møter.
Bellona deltok som fagekspertise på møtene som ble avholdt i Oslo, San Francisco og Calgary i 2006 og 2007. Bellona var en av de som jobbet hardt for å få med formuleringene om 20 prosjekt innen 2010.
– Prosessen har vært krevende og intens. Å få gjennomslag for 20 CO2-håndteringsprosjekt innen 2010 har vært vanskelig, men vi er svært fornøyd med utfallet, sier Frisvold.
10 milliarder dollar årlig
For å framskynde utviklingen av CO2-håndteringsteknologien har G8-landene forpliktet seg til å øke investeringene til forskning og utvikling av rene energiteknologier. I sluttdokumentet understrekes også behovet for direkte statsstøtte og andre skattemessige insentiver, for å få på plass kommersialiseringsprosjekter.
Photo: (Foto: Tone Foss Aspevoll)
– Dette er et veldig viktig politisk signal som både Norge og EU bør merke seg, sier Frisvold
Nye konkurrenter
At verdens åtte ledende industrinasjoner nå går inn med en betydelig forskningsinnsats og med svært konkrete målsetninger er helt avgjørende for å lykkes med CO2-håndtering på globalt nivå. Men Norge som selvutnevnt pioner innen CO2-håndtering har nå fått sterke konkurrenter. For å ikke havne i bakleksa internasjonalt er det nå viktig at Norge holder trykket oppe på CO2-håndtering.
– Nå er Norge i godt selskap, men dersom vi skal beholde vår lederrolle innenfor CO2-håndtering må vi øke innsatsen og få på plass Kårstø og Mongstad-prosjektene, sier Frisvold.