G8-landenes varme omfavnelse av CO₂-håndtering druknet i denne ukens mediedekning av toppmøtet i Japan. Bortgjemt i det lange sluttdokumentet fra toppmøtet ligger noen svært konkrete formuleringer om CO₂-håndtering.

20 prosjekt innen 2010

G8-landene gir sin fulle støtte til opprettelsen av 20 storskala CO₂-håndteringsprosjekt globalt innen 2010, med et mål om en bred utbygging av CO₂-håndteringsanlegg innen 2020. G8-landene oppfordrer til bruken av en rekke virkemidler, som økonomiske og skattemessige insentiver, for å kunne realisere disse målene.

De svært konkrete formuleringer om CO₂-håndtering omtales som en liten milepæl av Paal Frisvold, leder av Bellona Europa.

– Det er første gang G8 er så konkret på en spesiell teknologi. Dette er et kjempefremskritt, fordi det har vært harde forhandlinger om akkurat disse formuleringene, sier han.

Lang prosess

Prosessen om G8-landenes CO₂-håndteringsformuleringer startet allerede i 2005, når Tony Blair på toppmøtet i Gleneagles i Skottland uttalte at klimaendringene var en presserende utfordring. Siden den gang har G8 søkt råd om CO₂-håndtering fra forskjellige fagmiljøer, blant annet det internasjonale energibyrået (IEA) gjennom tre møter.

Bellona deltok som fagekspertise på møtene som ble avholdt i Oslo, San Francisco og Calgary i 2006 og 2007. Bellona var en av de som jobbet hardt for å få med formuleringene om 20 prosjekt innen 2010.

– Prosessen har vært krevende og intens. Å få gjennomslag for 20 CO₂-håndteringsprosjekt innen 2010 har vært vanskelig, men vi er svært fornøyd med utfallet, sier Frisvold.

10 milliarder dollar årlig

For å framskynde utviklingen av CO₂-håndteringsteknologien har G8-landene forpliktet seg til å øke investeringene til forskning og utvikling av rene energiteknologier. I sluttdokumentet understrekes også behovet for direkte statsstøtte og andre skattemessige insentiver, for å få på plass kommersialiseringsprosjekter.

Photo: (Foto: Tone Foss Aspevoll)

G8-landene har derfor forpliktet seg til å årlig bidra med til sammen 10 milliarder amerikanske dollar i direkte statsstøtte til forskning og utvikling av rene energiteknologier.

– Dette er et veldig viktig politisk signal som både Norge og EU bør merke seg, sier Frisvold

Nye konkurrenter

At verdens åtte ledende industrinasjoner nå går inn med en betydelig forskningsinnsats og med svært konkrete målsetninger er helt avgjørende for å lykkes med CO₂-håndtering på globalt nivå. Men Norge som selvutnevnt pioner innen CO₂-håndtering har nå fått sterke konkurrenter. For å ikke havne i bakleksa internasjonalt er det nå viktig at Norge holder trykket oppe på CO₂-håndtering.

– Nå er Norge i godt selskap, men dersom vi skal beholde vår lederrolle innenfor CO₂-håndtering må vi øke innsatsen og få på plass Kårstø og Mongstad-prosjektene, sier Frisvold.