Nyheter

– Klimaendringene er ingen eksistensiell trussel

Bellonas Internasjonale leder for fag og strategi, Joakim Hauge.
Bellonas Internasjonale leder for fag og strategi, Joakim Hauge.
David Gonzalez/FHF

Publiseringsdato: 11. august, 2026

Skrevet av: Ingrid Kristensen Hauge

I sommer har Tor Mikkel Wara (Frp) og Joakim Hauge hatt en løpende debatt, i NRK, Finansavisen og Energi og Klima. I dagens Politisk kvarter på NRK viser Wara nok en gang til FNs klimapanel. – Nå bør han begynne å høre på hva panelet faktisk sier, oppfordrer Hauge som har forklart ham dette inngående gjennom sommeren.

Jakten på den grønne sammensvergelsen (NRK)

Innlegget signert Joakim Hauge, Internasjonal leder for fag og strategi, Bellona, stod først på trykk i NRK 25. juni 2026.

Tor Mikkel Wara antyder at NRK bevisst får klimaendringene til å framstå verre enn de er, og at kanalen utelater hovedpoenget fordi det er «for lite alarmistisk». Beskyldningen er alvorlig. Begrunnelsen er mangelfull.

Wara er en av landets mest erfarne retorikere. Det skal han ha. I kronikken 23. juni får han ett enkelt tall til å bære en konklusjon det aldri kan bære: at klimaendringene knapt angår oss, at NRK skjuler det, og at statskanalen i det stille skyver en alarmistisk agenda på et helt folk.

Dommedagsjournalistikk er skadelig

Han har et poeng på veien. Dommedagsjournalistikk finnes, og den er skadelig. Når 1,5 graders oppvarming selges inn som slutten på sivilisasjonen, svekker det både forskningen og tilliten til pressen.

Bellona har ingen interesse av å skremme noen. En forvirret og redd befolkning er en dårlig alliert i den største omstilling vi skal gjennom i moderne tid. Saklighet skal gå begge veier. Men nettopp derfor tåler Waras eget regnestykke et kritisk blikk.

Tallet sier ikke det han vil det skal si

Han plukker ett tall fra ekspertutvalgets rapport «Norge i hardt vær», der de samlede kostnadene ved klimaendringer er anslått til 0,2 prosent av velferden i 2100. Det døper han «hovedpoenget», og anklager NRK for å ha «droppet» det. To ting skurrer.

  1. For det første har Wara forvekslet sjanger. Rapporten handler om hva det koster å tilpasse seg, en bruksanvisning for beredskap, og han leser den som en frifinnelse. Utvalgets eget hovedbudskap er at klimaendringene vil merkes i hele samfunnet, og at beslutninger må tas under stor usikkerhet. Blant funnene: fangstvolumet i fiskeriene kan falle 35 prosent innen 2050.
  2. For det andre sier tallet ikke det han vil det skal si. De 0,2 prosentene forutsetter at verden faktisk kutter utslipp. Uten klimapolitikk blir det 0,5 prosent, og det er et gulv, ikke et tak. Her sitter altså FrPs klimapolitiske talsperson og henter trøst i et tall som bare holder dersom verden fører nettopp den klimapolitikken partiet hans kjemper imot.
«Anslaget har grenser man bør være ærlig om: selv 0,5 prosent måler i hovedsak skadene her hjemme, ikke hva en destabilisert verden gjør med en liten, oljefinansiert økonomi som vår. Den måler ikke økningen i antall mennesker på flukt, og den fanger ikke halerisikoen, som en svekket Golfstrøm, som slike gjennomsnittsmodeller vanskelig fanger opp. »

Joakim Hauge

Internasjonal leder for fag og strategi

Tviler man på at modellene undervurderer risikoen, kan man spørre dem som lever av å prise den.

Swiss Re, blant de største selskapene som forsikrer forsikringsselskapene, venter at forsikrede naturskadetap vil stige 5–7 prosent i året framover, og Finanstilsynet advarer om at disse selskapene kan bli mindre villige til å ta på seg norsk klimarisiko.

NATO kaller på sin side klimaendringene en av vår tids største sikkerhetsutfordringer, og ledende aktuarer anslår at uhåndtert oppvarming kan barbere vekk halvparten av globalt BNP. Ingen av dem er klimaaktivister. De lever av å regne kaldt på risiko, og taper penger, eller kriger, hvis de bommer.

Så langt kunne dette vært en ærlig uenighet om tall. Men Wara nøyer seg ikke med tall. Han antyder et motiv: kanskje NRK lot være å nevne «hovedpoenget» fordi det er «for lite alarmistisk».

Og her viser mesteren seg. En øvet retoriker skriver ikke en konspirasjon ut i klartekst. Han stiller et spørsmål, og lar leseren gjøre resten. Wara vil innvende at det var alt han gjorde. Men et spørsmål som bærer svaret i seg, er ingen oppriktig forespørsel. Det er en anklage med innebygd benektelse.

La oss si det høyt

Så la oss si den høyt: En håndfull journalister og miljøvernere skal ha makt til å forme nordmenns virkelighetsbilde i alarmistisk retning. Det skal ha skjedd mens oljebransjen rår over noen av landets tyngste kommunikasjonsmiljøer (et fag Wara selv levde av i First House), mens rundt én av fire nordmenn tviler på at klimaendringene er menneskeskapte, og mens et bredt stortingsflertall bevilger og borer videre. Fremført av talspersonen for landets største parti på meningsmålingene.

Vi har forlatt mediekritikken. Tilbake står en konspirasjonsteori om en grønn sammensvergelse som ikke finnes.

Tilliten er truet

Wara advarer om at «systematisk ubalanse» kan svekke tilliten til mediene. Der har han et poeng: tilliten er truet. Men trusselen er ikke en klimaredaksjon som omtaler en nøktern rapport nøkternt. Den ligger i at en mektig politiker tillegger meningsmotstandere skjulte motiver han ikke kan dokumentere.

Man kan gjerne snu Waras eget resonnement mot ham. Har NRK løftet fram alle disse varslene fra NATO, forsikringsbransjen og fagmiljøene? Neppe. Men beviser det at NRK løper fossilindustriens ærend? Nei. Det viser bare at enhver redaksjon utelater mer enn den rekker å fortelle. Derfor kan man ikke lese en skjult agenda ut av det som ble valgt bort, verken hos NRK eller hos Wara.

Den grønne omstillingen skal vare i tiår, og den er avhengig av et ordskifte folk kan stole på. Å spre en konspirasjonsteori om hvem som styrer virkeligheten, river ned nettopp den tilliten og gjør omstillingen dyrere, i en tid da tilliten allerede er knapp.

Antydningen Wara ikke vil slippe (Energi og Klima)

Innlegget signert Joakim Hauge, internasjonal leder for fag og strategi, Bellona, stod først på trykk i Energi og Klima, 3. juli 2026.

Jeg er glad for at Tor Mikkel Wara nå erkjenner at han forenklet om klimatilpasningsrapporten. Nå er det på tide at Frp flytter fokus, skriver Joakim Hauge i Bellona.

Jeg er glad for at Tor Mikkel Wara nå erkjenner at han forenklet, og at han roser forskernes svar som saklig. For det er nettopp det svaret som slår fast at fremstillingen hans ikke er «en balansert og redelig gjengivelse», og at det lave kostnadstallet undervurderer de reelle kostnadene, blant annet fordi det utelater hva klimaendringer i resten av verden gjør med en liten, åpen økonomi som vår.

Stemmer ikke

At Wara synes innlegget mitt i NRK er merkelig, får jeg bare ta til etterretning, men jeg tror det er like greit at Wara venner seg til at Bellona kommer til å fortsette å påpeke når han kommer med feilaktige fremstillinger og skjulte antydninger i miljødebatten.

Når Wara fortsetter med å skrive at jeg påstår han mener det finnes en sammensvergelse mellom mediene og miljøbevegelsen, så stemmer jo ikke det.

Det jeg påpekte, var at Wara stilte spørsmål om NRK med vilje underslo et poeng fordi det var «for lite alarmistisk», uten å legge fram så mye som ett bevis, utover at NRK ikke dekker klimarapporter slik Wara mener de bør dekkes. Wara virker urolig for at mediene gjør folk for redde. Jeg tror folk er bekymret for de faktiske klimautfordringene.

På tide å flytte fokus

I en global undersøkelse fra WIN, der Opinion står for den norske delen, kommer Norge sist av 44 land: Bare 13 prosent av oss mener myndighetene gjør nok for miljøet.

Vi er mer utålmodige enn danskene (27 prosent), svenskene (36 prosent) og europeere flest (31 prosent i snitt). Samtidig ser tre av fire nordmenn global oppvarming som en alvorlig trussel. De aller fleste mener altså at myndighetene ikke gjør nok.

Nå er det på tide at Wara og Frp flytter fokus fra stadig nye utredninger til det de fortsatt skylder oss svar på: Hvordan vi faktisk skal lykkes med den grønne omstillingen.

Wara viser til FNs klimapanel – da bør han høre på hva panelet faktisk sier (Energi og Klima)

Innlegget signert Joakim Hauge, internasjonal leder for fag og strategi, Bellona, stod først på trykk i Energi og Klima, 13. juli 2026.

Vi bygger beredskap mot alvorlige trusler før skaden er skjedd. Den beredskaps tenkningen som er en selvfølge i forsvaret, forkaster Wara i klimapolitikken, skriver Bellonas Joakim Hauge.

Tor Mikkel Wara finner Bellona uinteressant. Det skjønner jeg godt. Gjennom sommeren har han brukt det ene innlegget etter det andre på å finne grunner til å utsette klima- og miljøtiltak. Da blir de som insisterer på å handle, fort uinteressante.

Wara viser selv til FNs klimapanel. Utmerket, da bør vi høre på hva panelet faktisk sier. IPCCs samlede konklusjon, fra alle tre arbeidsgruppene og med «svært høy tillit», er at klimaendringene er «en trussel mot menneskelig velferd og planetens helse», og at vinduet for å sikre «en levelig og bærekraftig fremtid for alle» lukker seg raskt.

Panelet anslår at mellom 3,3 og 3,6 milliarder mennesker lever svært utsatt for klimaendringer. Panelet understreker også at «valgene og tiltakene som gjennomføres i dette tiåret, vil ha virkninger nå og i tusenvis av år». Waras konklusjon er likevel at han vil vente på mer kunnskap før han handler.

Wara slår fast at konsekvensene av klimaendringer for Norge er «beskjedne». Selv om bare 13 prosent av nordmenn mener at myndighetene gjør nok for miljøet, lavest av 44 land, insisterer han på at vi ikke vet nok til å handle, og trenger «mer forskning og mer kunnskap». Argumentene er velkjente: For dyrt, virker ikke, vi må utrede mer. Forskere som William Lamb har kartlagt akkurat dette mønsteret, retorikken som brukes til å utsette klimatiltak.

Tenk om vi krevde det samme av forsvaret

Tenk om vi krevde det samme av forsvaret som Wara krever av klimaet: At vi skal vente med å handle til vi vet mer. Det finnes enorme mengder fakta og klimaberegninger for den som vil se. Men helt sikre blir vi aldri før en fremtidig fare er blitt til virkelighet, og da er det for sent. Derfor bygger vi forsvar på forhånd, mot en trussel som er alvorlig, usikker og gjør skade som ikke kan rettes opp.

Frp, som et parti opptatt av beredskap og et sterkt forsvar, burde kjenne igjen logikken. Klimarisiko har samme form: Stor, usikker, med skade som ikke kan rettes opp. NATO sier det selv, klimaendringene er «a defining challenge of our time, with a profound impact on Allied security» (en av vår tids avgjørende utfordringer, med dyp innvirkning på alliert sikkerhet).

Føre-var-prinsippet er til og med lovfestet: Naturmangfoldloven slår fast at mangel på kunnskap ikke skal brukes til å utsette tiltak mot alvorlig eller irreversibel skade på naturen. Den beredskapstenkningen som er en selvfølge i forsvaret, forkaster Wara i klimapolitikken.

Prisen for å vente

Prisen for å vente med klimatiltak måles ikke bare i penger. «Klimaendringene er ingen eksistensiell trussel», skriver Wara. Sett fra en stortingspult i Oslo kan det sikkert virke slik. Men «eksistensiell» rommer mer enn menneskehetens undergang, og for dem klimaet rammer hardest, handler det om deres eksistens.

Bare denne sommeren har hetebølger tatt flere tusen liv i Europa, over 5 000 flere dødsfall enn normalt i Tyskland alene i juni, og forskere sier slike hetebølger ville vært praktisk talt umulige uten klimaendringene.

I 2022 er den europeiske sommervarmen anslått å ha tatt rundt 60 000 liv. Verdens helseorganisasjon anslår at klimaendringene vil kreve rundt 250 000 liv i året mellom 2030 og 2050, bare fra underernæring, malaria, diaré og hetestress. For hver av dem som rammes, er trusselen så eksistensiell som en trussel kan bli.

Wara får fortsette å bruke kreftene på å finne grunner til å vente. Jeg håper resten av oss kan enes om å bruke kreftene våre på å utvikle løsningene.

FrP-topp: Krever prislapp på klimatiltak (Finansavisen)

Intervju med Joakim Hauge, internasjonal leder for fag og strategi, Bellona, i Finansavisen. En moderert versjon av svarene stod først på trykk i Finansavisen 2. juli 2026.

Hva vil norsk klimapolitikk koste?

Finansavisen: Wara har tidligere uttalt at han ønsker at Norge skal ut av Paris-avtalen, og at minimumskrav for å være med er at den norske regjeringen får satt en prislapp på klimatiltak. Har Bellona gjort noen estimater på hva norsk klimapolitikk vil koste?

Joakim Hauge: Kostnaden ved norsk klimapolitikk er ikke bare hva tiltakene koster. Den er også hva det koster å la være: skadene og tilpasningen klimaendringene påfører oss. Wara spør bare om det første. Men det er i det andre de største usikkerhetene og risikoene ligger, og der vi vet minst.

Kostnaden ved tiltakene er det mange som har regnet grundig på allerede: Miljødirektoratets Klimakur, SSBs analyser, og rapportene fra det tekniske beregningsutvalget for klima. Tallene Wara etterlyser, finnes. Det han mangler, er ikke tall, men svaret han ønsker seg.

Prislappen på den grønne omstillingen avhenger av valg: de som tas på Stortinget, og de som tas i styrerommene. Bellonas oppgave er å få de gode valgene tatt og løsningene til å skje, klimaløsninger som samtidig styrker sikkerheten og fremtidssikrer norsk industri i møtet med den største omstillingen i moderne tid. Ikke alt lønner seg av seg selv. Nettopp derfor trengs det noen som drar omstillingen fram, i stedet for å vente. Det kalles fremskritt.

Vil Norge nå klimamålene innen 2035?

Finansavisen: Anser Bellona det realistisk at Norge vil nå målene om 70-75 prosent reduserte klimautslipp innen 2035?

Joakim Hauge: Det er mulig å nå målet om 70–75 prosent innen 2035, men det er ingen grunn til å underslå at det vil være svært krevende. Det vil innebære at vi fører en annen og langt mer effektiv klimapolitikk enn vi gjør i dag. Spørsmålet er ikke om målet er realistisk, men om vi velger å gjøre det realistisk.

I en ny global undersøkelse svarer bare 13 prosent av nordmenn at de mener myndighetene gjør nok for miljøet, lavest av 44 land i undersøkelsen. Løsningene finnes i stor grad allerede. Det største hinderet er verken teknologien eller folket, men politikere som vil vente. Et parti som først og fremst vil utsette, gjør målet mindre realistisk, en selvoppfyllende pessimisme.

Og skal vi nå det på en måte som faktisk bygger landet, må vi bygge, ikke bare kjøpe. Hver klimakvote vi kjøper i utlandet i stedet for å reise fremtidsrettet industri hjemme, er en utsettelse forkledd som en løsning.

Vil halvparten av verdens BNP bli borte ved uhåndtert oppvarming?

Finansavisen: Du trekker inn en rapport de britiske aktuarer anslår at halvparten av verdens BNP kan bli borte ved uhåndtert oppvarming. Er det en påstand Bellona stiller seg bak? 

Joakim Hauge: Tallet er et risikoscenario, ikke en prognose. Aktuarrapportens hovedbudskap er at de vanlige økonomiske modellene, de som gir de laveste og mest beroligende tallene, kraftig undervurderer klimarisikoen, fordi de utelater vippepunkter og storskala fordrivelse.

Det Bellona stiller seg bak, er ikke ett bestemt scenariotall, men det dokumenterte poenget: at de komfortable tallene Wara bygger på, er upålitelige fordi de lar de største risikoene ligge. Det er ikke aktivister som sier det. Det er forsikringsbransjens egne risikoanalytikere.

Og dette er ikke bare min vurdering, eller forsikringsbransjens. Forfatterne bak den norske klimatilpasningsrapporten Wara referer til, utvalgsleder Ingrid Hjort og SSB-forskerne bak beregningene, har gått ut og sagt at Wara fremstiller arbeidet deres feil. De understreker at 0,2-tallet aldri var ment som en oppsummering, at kostnadene mer enn doblet seg da effektene fikk samspille med økonomien, og at anslaget systematisk undervurderer de reelle kostnadene, blant annet fordi det utelater virkningene via verdensmarkedene på en liten, åpen økonomi som vår. Når både forskerne bak rapporten og forsikringsbransjen sier det samme, blir det vanskelig å holde fast ved at dette er udramatisk.

Hvilke klimatiltak anbefaler Bellona til regjeringen?

Finansavisen: Det er bare 9 år igjen til 2035. Hvilke klimatiltak anbefaler Bellona til regjeringen for å nå Paris-avtalen i tide?

Joakim Hauge: Det meste av virkemidlene og teknologien vi trenger for å nå målet, finnes allerede. Det avgjørende er hvor raskt og bredt vi tar det i bruk.

Bellonas tilnærming er å prioritere løsninger som monner: som lar seg skalere, som kutter raskt, og som samtidig bygger norsk industri og verdiskaping. Tyngdepunktet ligger i industri og energi, å elektrifisere det som kan elektrifiseres og fange og lagre resten. Noen av de største mulighetene ligger i å bygge en sterk norsk bioøkonomi basert på ny bioteknologi og våre naturgitte forutsetninger, som både kutter utslipp og skaper nye, fremtidsrettede næringer.

«Det største hinderet er ikke teknologisk. Det er en voksende forestilling om at det ikke finnes gode løsninger, eller at de koster for mye. Det er den forestillingen Wara nører opp under. Bellonas oppgave er å motbevise den, ved å vise fram løsningene som faktisk virker, og få dem bygget.»

Joakim Hauge

Internasjonal leder for fag og strategi

Hvilke konspirasjoner mener Bellona at Wara fyrer opp under?

Finansavisen: Bellona mener Frp former en konspirasjonsteori om en grønn sammensvergelse som har makt til å forme nordmenns virkelighetsbilde i en alarmistisk retning. Finnes det en sånn sammensvergelse?

Tor Mikkel Wara: Her er det Bellona som konspirerer. Jeg påpekte bare at NRK og andre medier ved flere anledninger har overdrevet konsekvensene av klimaendringer, sammenlignet med hva forskningen forteller. Frp har en kunnskapsbasert klimapolitikk, og er alltid på jakt etter mer kunnskap, både om konsekvensene av klimaendringer, og av kostnadene ved klimatiltak.

Finansavisen: Har du noen kommentarer til Wara sitt svar? Kan du utdype om hvilke konspirasjoner Wara fyrer opp under?

Joakim Hauge: Her feilinformerer Wara, og jeg håper det ikke er bevisst.

Han kom ikke bare med en påpekning som kunne vært legitim mediekritikk. Han stilte spørsmål om NRK med vilje underslo et poeng fordi det var «for lite alarmistisk», uten å legge fram så mye som ett bevis, utover at NRK ikke dekker klimarapporter slik Wara mener de bør dekkes.

Denne typen skyggespill håper jeg vi kan bli enige om å holde unna debatten framover. Debatten om den grønne omstillingen fortjener å komme ut av ekkokamrene og de skjulte antydningene, og over i en ærlig dialog om hvordan vi i fellesskap løser en av de største utfordringene vi har stått overfor. Der trengs et mangfold av stemmer, også FrPs.

Viser FNs klimarapporter at klimaendringene vil ha relativt liten effekt på levestandard og velferd?

Finansavisen: Bellona understreker at NATO kaller klimaendringene en av vårs tids største sikkerhetsutfordringer, og at ledende akturarer anslår at uhåndtert oppvarming kan barbere vekk halvparten av globalt BNP. Finnes det hold i påstanden?

Tor Mikkel Wara: Nato publiserte sin «Climate Change and Security Action Plan» sommeren 2021, et halvt år før invasjonen av Ukraina. Det er ikke godt å si om Nato ville sagt det samme i dag. Rapporten fra britiske aktuarer anslo ikke et slikt tap, den forutsatte det, uten noen analyse. (Se side 25 her ) Uansett legger Frp primært FNs klimapanels rapporter til grunn. Her fremgår problemene med klimaendringer globalt. Rapporten fra Hjorts ekspertutvalg som kom nå utfyller bildet fra klimapanelet, ved at de utdyper konsekvensene i Norge.  

Finansavisen: Stemmer det at FNs klimarapporter viser at klimaendringene vil ha relativt liten innvirkning på menneskelig levestandard og velferd?

«Nei, det er en grov misforståelse. FNs klimapanel viser tvert imot at risikoen øker jo varmere det blir, for økonomi, matsikkerhet, helse og natur. Panelet har bevisst latt være å koke det ned til ett samlet velferdstall, nettopp fordi anslagene er så usikre, og fordi de mest sannsynlig undervurderer risikoen, ikke minst vippepunktene modellene ikke fanger.»

Joakim Hauge

Internasjonal leder for fag og strategi

Joakim Hauge: At levestandarden i mange scenarioer fortsatt vokser mot 2100, skyldes underliggende økonomisk vekst, ikke at klimaendringene er små. Det relevante er hvor mye klimaet tar fra den veksten, hvor hardt det rammer de mest utsatte, og hvor stor halerisikoen er. Og der peker forskningen i én retning: anslagene er for lave, ikke for høye.

La meg også rette en faktafeil i Waras svar. Han antyder at NATOs syn på klima som sikkerhetstrussel er fra før Ukraina-krigen og kanskje utdatert. Det stemmer ikke.

I NATOs strategikonsept fra juni 2022, vedtatt på toppmøtet i Madrid etter invasjonen, slår alliansen fast at klimaendringene er en avgjørende utfordring i vår tid, med dyp innvirkning på alliert sikkerhet. Det ble gjentatt i NATOs klima- og sikkerhetsvurdering i 2024, som omtaler Russlands krig direkte.

Og jeg merker meg med glede at Wara nå sier FrP primært legger FNs klimapanel til grunn. Det er gode nyheter, for det er nettopp klimapanelet som slår fast at dette er alvorlig. Da er vi i det minste enige om kildene. Nå gjenstår bare at politikken følger etter.