Nederland vil halvere CO2-utslipp

AEB AEBs avfallsforbrenningsanlegg i Amsterdam. Credit: AEB Amsterdam

Det sier seniorrådgiver for CO2-fangst og -lagring Olav Øye i Bellona.

Ifølge de nye klimaplanene regjeringskoalisjonen har lagt frem (se s. 37 i vedlegget), skal CO2-fangst og -lagring bidra med mer enn en tredjedel av de totale utslippsreduksjonene mellom nå og 2030.

 

Kutt tilsvarende hele Norges utslipp

Avtalen har betydelig mer ambisiøse klimamål enn de som er fastsatt for EU som helhet:

Nederland tar sikte på å redusere CO2-utslippene sine med 49 prosent innen 2030. Det betyr at Nederland innen den tid skal ha redusert de årlige utslippene sine med 56 millioner tonn CO2.

Til sammenlikning slipper Norge ut ca 54 millioner tonn CO2 årlig, medregnet utslipp fra oljesektoren.

Ifølge planen skal bare CO2-fangst og -lagring stå for 20 av disse 56 millioner tonnene, og etter planen holdes i hvert fall på dette nivået også i årene etter 2030.

 

CCS = Carbon Capture and Storage = karbonfangst og -lagring

  • CO2 er en klimagass. For mye CO2 i atmosfæren bidrar kraftig til temperaturøkninng
  • CCS: Går ut på å fange/hente ut karbondioksid (CO2) fra for eksempel industrirøyk
  • Fanget CO2 kan pumpes ned i for eksempel gamle olje- og gassreservoarer under Nordsjøen.

CO2-kutt Nederlandco2-kutt Nederland Nederlands nye regjering vil kutte utslipp på 20 millioner tonn CO2 innen 2030 ved hjelp av CO2-fangst og -lagring (CCS).

– En seier

OlavØye Seniorrådgiver for CO2-fangst og -lagring, Olav Øye.

– Bellonas Europa-avdeling i Brussel har arbeidet hardt for å holde CCS på agendaen i EU og i Nederland spesielt. Dette er en stor seier for oss, mener Olav Øye i Bellona.

I koalisjonsavtalen står det at «CCS i stor grad kan bidra til reduksjon av CO2-utslipp fra industri, elektrisitetssektoren og avfallsforbrenningsanlegg.»

For å kunne gjennomføre den nye politikken, setter Nederland av et fond som vil gi prosjektet fire milliarder euro – ca. 37,7 milliarder kroner – hvert år frem til 2030. Pengene skal brukes til å investere i lavutslippsteknologier, blant annet CO2-fangst og -lagring.

 

Kan få CO2-klynge

– Teknologisk er det ikke noe problem å fange og lagre CO2. Men for å kutte kostnadene ved CO2-fangst og lagring i stor skala, er det svært viktig at industriklynger og regioner samarbeider om transport og infrastruktur. Nå ligger Nederland plutselig mye bedre an til å få Europas første industrielle klynge med CO2-fangst, sier Øye.

To millioner tonn av kuttene skal komme fra CO2-fangst på avfallsforbrenning. Norge har lignende planer. Avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo er ett av tre anlegg som er aktuelle for CO2-fangst.  De andre er Yaras ammoniakkproduksjon i Porsgrunn og Norcems sementproduksjon i Brevik.

 

Bør samarbeide med Norge

– Nederland bør nå jobbe med sine europeiske kolleger i Storbritannia og Norge for å drive frem dette ambisiøse programmet og sikre at industriell CO2-fangst blir en realitet, sier Olav Øye.

Norge har helt spesielle forutsetninger for å lagre CO2.

– Under Nordsjøen finnes det rikelig med passende geologiske formasjoner der fanget CO2 kan pumpes inn og lagres, forklarer Olav Øye.

Statoil har allerede sanket mye erfaring fra slik lagring etter å ha injisert CO2 i ulike reservoarer i over 20 år. Mye av dagens olje- og gassinfrastruktur og -plattformer kan brukes til CCS. – Det gir en fantastisk mulighet for å høste mer og lenger av de enorme investeringene i Nordsjøen.

Nylig ble også Statoil, Shell og Total enige om å gå sammen i et statlig milliardprosjekt for CO2-lagring.

 

Kjetil Grude Flekkøy

kjetilgf@bellona.no