Bør vi forlenge driften av en utgammel atomforskningsreaktor men elendig økonomi, tvilsom samfunnsnytte, dårlig sikkerhetskultur og en eier som ikke respekterer norsk lov?

NRK har den siste uken avdekket kritikkverdige forhold ved Institutt for energiteknikk (IFE) sin reaktor i Halden – på folkemunne kalt «Atomen». Mye tyder på at driften nå bryter med Stortingets forutsetninger på flere viktige punkter.

Tirsdag kunne Dagsrevyen fortelle at Statens strålevern har avdekket store og alvorlige sikkerhetsmangler, og derfor satt Haldenreaktoren under intensivert oppsyn. Strålevernet sier selv at dette er de mest alvorlige manglene ved sikkerhetskulturen de noensinne har avdekket der. En sannsynlig forklaring er omorganisering og nedskjæringer som følge av de økonomiske problemene.

Mangler ved sikkerhetskultur har ved flere alvorlige atomulykker – Tsjernobyl er det mest åpenbare eksempelet – vært en avgjørende årsak. Der er derfor god grunn til å sette spørsmålstegn ved om Haldenreaktoren i dag drives på en forsvarlig måte. En sikker drift av Haldenreaktoren var en forutsetning for Stortinget da de ga tillatelse til videre drift.

For det andre er IFE under etterforskning av PST for brudd på Eksportkontrolloven etter en anmeldelse fra Bellona og Utenriksdepartementet. Bakgrunnen for anmeldelsen er at Haldenreaktoren, uten tillatelse fra Utenriksdepartementet, har gjort forskning som kan komme andre lands militærmakter til gode.

Blant annet er etterforskningen knyttet til utvikling av brensel til atomubåter for Brasil og USA. Etterforskningen av den alvorlige og kompliserte saken pågår, men vil trolig munne ut i rettslig oppfølging.

For det tredje: En viktig forutsetning fra Stortingets side er at driften av Haldenreaktoren skal være samfunnsnyttig. Ifølge Stortinget er samfunnsnytten positiv hvis den norske stats utgifter er på 10 til 15 millioner årlig.

Nå er denne forutsetningen brutt: I fjor gikk Haldenreaktoren med et underskudd på 30 millioner, selv med et driftstilskudd fra Næringsdepartementet på rundt 45 millioner Som om ikke dette var nok:

IFE er ikke i nærheten av å sette av nok penger til håndtering av atomavfall og avvikling.

For det første koster det mye å avvikle reaktoren. Bygninger skal rives og radioaktivt materiale skal fjernes. IFE beregnet selv i 2005 at kostnadene for avvikling av Haldenreaktoren er minst 600 millioner kroner.

For det andre må det bygges et nytt midlertidig lager for brukt atombrensel i Norge. Denne kostnaden er av det offentlige utvalget Stranden-utvalget beregnet til 700 millioner. I tillegg kommer driftskostnader til et slikt lager – mellom 3 og 6 millioner kroner årlig i opp til 100 år. Det kan bety opp mot 500-600 millioner totalt i driftskostnader.

Ikke nok med det: Til slutt må det også utvikles og bygges et sluttdeponi for det høyradioaktive avfallet og brenselet. Det mest radioaktive avfallet må lagres trygt i en million år (! ), noe som er svært krevende. Prisen for et norsk sluttdeponi er ikke kjent, men Bergan-utvalget foreslo i 2001 at det burde settes i gang et 10 års forskningsprogram med årlig kostnadsramme på 6-10 millioner på dette området. Dermed vil bare utviklingskostnadene bli på opp mot 100 millioner kroner. Alle disse kostnadene er reelle, og må uansett fortsatt drift av Haldenreaktoren betales en gang i nær framtid.

60 prosent av alt det radioaktive avfallet i Norge stammer fra Haldenreaktoren. Da er det naturlig at Haldenreaktoren også dekker 60 prosent av de totale kostnaden knyttet til lagring, behandling av det brukte atombrenselet og forskning på deponiløsninger for dette avfallet i Norge. Dessuten må den stå for alle kostnadene knyttet til sin egen dekommisjonering.

Basert på tallene over ender vi opp med en kostnad på opp mot 1,4 milliarder kroner. Dersom summen fordeles på de 54 årene den har vært i drift, er den årlig kostnaden 26 mill. Det blir i dag satt av noe penger til å håndtere disse kostnadene. Men det er langt fra nok:

Som en del av konsesjonsvilkårene er IFE pålagt å sette av midler til et fond som skal dekke dekommisjoneringskostnadene knyttet til sin drift. Ifølge statsbudsjettet er den årlige summen satt til 3 millioner kroner. 60 prosent av dette blir 1,8 millioner, som vi kan forvente blir satt av til å dekke Haldenreaktorens kostnader. Det er knappe sju prosent av de 26 millionene vi kom fram til over.

Eller, sagt på en annen måte:

Når de totale dekommisjoneringskostnadene for Haldenreaktoren er på 600 millioner, betyr det at det vil ta over 300 år før det er satt av tilstrekkelig store ressurser.

Konsesjon for drift av Haldenreaktoren gis for 5 år av gangen av Helse- og omsorgsdepartementet, med Statens strålevern som fagdirektorat. Den nåværende konsesjonen til Haldenreaktoren løper ut 31. desember 2014, og IFE sendte inn søknad i desember 2013.

Det må være lov å stille følgende spørsmål: Skal Norge holde seg med en aldrende atomreaktor med elendig driftsresultat, sterkt svekket konkurransesituasjon, mangel på kontroll og respekt for lovverket, i tillegg til en tvilsom sikkerhetskultur?

For Bellona er svaret opplagt.