En mer bærekraftig mineralnæring
Høyre, Venstre og Krf har fremmet et representantforslag til Stortinget om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi. Bellona er positive ti...
Nyheter
Publiseringsdato: 5. mars, 2015
Skrevet av: Runa Haug Khoury
Nyheter
Anders Skonhoft (NTNU) slakter i sitt innlegg i Dagens Næringsliv 3. mars den planlagte vindkraftutbyggingen på Fosen i Sør-Trøndelag. Skonhofts hovedkritikk forankres i den han kaller en «bisarr incentivstruktur» for ny fornybarutbygging i Norge. Han argumenterer for at Fosen-utbyggingen mangler både samfunnsøkonomi og bedriftsøkonomi, og at den heller ikke vil ha noen klimaeffekt. Men Skonhoft tar feil.
Bellona er ikke uenig i Produktivitetskommisjonens konklusjon om at den grønne sertifikatordningen bør avvikles i 2020. Nasjonal fornybarpolitikk mot 2030 må primært handle om å skape et økt hjemmemarked for norsk kraft.
Men Skonhoft omtaler kraftoverskuddet som et problem. Han mener at vi svømmer i kraft, og at ny produksjon er helt uten klimaeffekt. Men ingen må glemme: økt kraftproduksjon er et vellykket resultat av villet politikk! Og klimaeffekten kommer når denne kraften tas i bruk. I økt verdiskapning hjemme, og i fortreningen av fossil energibruk – både hjemme og på kontinentet, gjennom økt kraftutveksling. Økt verdiskapning i Norge tuftet på ren kraft som innsatsfaktor skjærer rett inn i den populære omstillingsdebatten: vi må styrke norsk økonomi utenfor petroleumsklyngen.
Den grønne sertifikatordningen går frem mot 2020, og er en fleksibel markedsmekanisme mellom Norge og Sverige. Men investeringsnivået i sol- og vinkraft i Sverige ligger skyhøyt over det norske grunnet langt bedre skatte- og avskrivningsregler der. Det gjenstår investeringer for rundt 70 milliarder kroner for å nå målet om 26,4 TWh ny fornybar produksjon i Norge og Sverige innen 2020. Per 2014 var kun én av fire kroner investert på norsk side, til tross for at norske strømkunder betaler halvparten av regningen. Det er svært hensiktsmessig å tilrettelegge for at noen av investeringene kommer på norsk side innen mekanismens utløp. Fosen er ett av flere større prosjekter som trenger ivnesteringsbeslutning i år for å stå ferdige innen elsertifikatvinduet stenger i 2020.
Det faller på sin egen urimelighet å mistenke aktører som Statkraft og Trønder Energi for å begå milliardinvesteringer inn i prosjekter uten bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Vindparken på Fosen vil produsere ren strøm lenge etter at det nordiske kraftoverskuddet er omsatt i hensiktsmessig bruk. Både samfunnsøkonomien og klimaeffekten av prosjektet må sees i et slikt perspektiv.
En forkortet versjon av dette innlegget sto også på trykk i Dagens Næringsliv 5. mars.
Høyre, Venstre og Krf har fremmet et representantforslag til Stortinget om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi. Bellona er positive ti...
Enova deler for første gang ut penger til bruk av fanget CO2, noe Bellona mener er helt feil prioritering. Lagring av CO2 er det absolutt viktigst...
Styret i Miljøstiftelsen Bellona har ansatt Nina Hjellegjerde som ny daglig leder. Hjellegjerde har lang erfaring fra ledelse i internasjonale organi...
– Store utslipp kan kuttes over de neste ti årene hvis offensiv politikk kommer på plass tidsnok. Nå trengs et brudd med den lange tradisjonen norske...