Tar plastgrep i oppdrettsnæringen

Bellona_GriegSeafood

Oppdrettsnæringen, med tradisjonell merdteknologi i sjø, er en storforbruker av plast. Det er estimert at det i norske havbruksanlegg er i bruk opptil 192.000 tonn plast, hvor det genereres opp til 29 000 tonn plastavfall årlig.

Det er fortsatt store kunnskapshull når det gjelder det marine plastavfallets opphav og dets faktiske konsekvenser og omfang. Her er det stort potensiale for fiskeri‐ og havbruksnæringen til å bidra, både på kartlegging av omfanget av plastavfallet som faktisk stammer fra egne sektorer, samt å finne gode løsninger for å minimere plastavfallet.

Bellona og Grieg Seafood har nå gått sammen i et prosjekt der de ønsker å sette fokus på oppdrettsnæringens plastforbruk og kartlegge eventuelle lekkasjer til miljøet. Målet er en helhetlig og sirkulær håndtering av plastavfall for havbruksnæringen, uten forsøpling og materielle ressurser på avveie.

Grieg_Seafood_Bellona Kari Torp ved et godt eksempel på tiltak som kan redusere plastbruk og fokuserer på gjenbruk i oppdrettsnæringen: Kunstig tangskog for rensefisk som ikke avgir fragmenter til omgivelsene – uten taubruk og i materiale som skal gjenvinnes etter endt bruk. Credit: Bellona

– Grieg Seafood ASA vil analysere sin aktivitet for å se hvordan vi kan trygge, og forbedre bruken av plast i vår drift. Når Bellona utfordrer oss på dette får vi muligheten til å koble egen kompetanse med Bellonas erfaring i slike prosesser. Vi produserer trygg mat i dag og skal gjøre det om 100 år, derfor må vi ta vårt ansvar for å ta vare på havmiljøet, sier konsernsjef Andreas Kvame.

– Det enorme plastutslippet gjør det tvingende nødvendig for alle aktører som har virksomhet i tilknytning til havet, å ta en grundig gjennomgang av hvordan de benytter plastprodukter i driften i dag. Derfor er det gledelig at Grieg Seafood nå tar grep rundt disse problemstillingene, sier seniorrådgiver i Bellona, Kari Torp.

Prosjektet fokuserer også på at oppdrettsaktørene skal ha et mer bevisst forhold til eget forbruk, samt hvilke krav som skal stilles til utstyrsprodusenter og avfallshåndterere når det gjelder materialbruk og mulighet for gjenbruk eller materialgjenvinning.

Et konkret prosjekt som Grieg nå har startet opp, er å bytte ut kunstig tangskog og rensefiskskjul. Da bruker man norskutviklet teknologi fra selskapene Brisk Safety og Protan, som har resultert i produkter laget i PVC, med tre ganger så langt levetid. Når levetiden er over for havbruksproduktene sørger returordninger for at dette gjenbrukes andre steder – for eksempel i takbelegg.

Gevinsten av slike tiltak er stor: Det reduserer kraftig bruken av tauverk, som inneholder plast og er gjenstand for miljøskadelig slitasje. Bare i Grieg Seafood Finnmark med totalt 60 merder med rensefisk, vil det utgjøre en minimum besparelse på 33.000 meter tau. Ved videre innføring i Rogaland vil den totale besparelsen kunne dobles, med minst 66.000 meter.

Bakgrunnsfakta:

Nærmere 40% av marint plastavfall langs norskekysten stammer fra fiskeri, skipsfart, fritidsfiske og oppdrett. (Data hentet fra strandrydding i Norge.) Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til hvem som står for de største mengdene.

Jo lenger nord i landet vi kommer, jo større er avfallet fra marin virksomhet – opp mot 80% enkelte områder. (Dokumentert gjennom strandryddearbeid gjort ved Sysselmannen på Svalbard og Tromsø kommune.)

Om Grieg Seafood

Grieg Seafood ASA er en av verdens ledende oppdrettere av laks. Konsernet har en årlig produksjonskapasitet på over 100.000 tonn slaktet vekt fordelt på regionale selskaper. Selskapet har oppdrettsanlegg i Finnmark, Rogaland, British Columbia (Canada) og på Shetland. Hovedkontoret ligger i Bergen. Til sammen arbeider over 700 mennesker i Grieg Seafood.

Om Bellona

Miljøstiftelsen Bellona er en uavhengig ideell stiftelse som arbeider for å løse verdens klimautfordringer blant annet gjennom å identifisere og gjennomføre bærekraftige klimaløsninger. Vi arbeider med økt økologisk forståelse og vern av natur, miljø og helse. Bellona er engasjert i de viktigste nasjonale og internasjonale miljøspørsmål i verden i dag.

Bellona

info@bellona.no