Bellona kjenner innholdet i forslagene som Statoil i morgen vil legge fram i forbindelse med elektrifisering av olje- og gassfeltene på Utsirahøyden.

Statoil foreslår en foreløpig løsning kun for 1. fase av Johan Sverdrup. Feltet skal bli drevet med kraft fra land fra dag én med en 78 megawatts (MW) kabel.

En slik del-elektrifisering for Fase 1 av Johan Sverdrup medfører ikke elektrifisering av de andre feltene på Utsira.  Dette gir i følge Statoil en estimert tiltakskost på 1650 NOK/tonn (8 % avkastning).

Statoil hevder dette vil gi en utslippsreduksjon på 11,6 Mill tonn CO2 til en kostnad på 5.5 milliarer NOK (2013).

Statoil anslår at dette gir en reduksjon av utslippene fra Utsirautbuggingen på mellom 60-70% av de totale utslippene fra utbyggingene på Utsira.

Videre ønsker Statoil å utrede muligheten for ytterligere elektrifisering i årene som kommer.

Statoil vil vente med investeringsbeslutning i 2017. Først da vil de bestemme seg for om de skal elektrifisere ytterligere. Alternativet er da å legge en ny kabel i forbindelse med utbyggingen av fase 2 på Johan Sverdrup i 2022. En slik kabel på 122 MW er anslått å koste 7 milliarder mindre en HUB-løsningen som kunne ha elektrifisert hele Utsira flere år tidligere.

Dersom hele Utsira elektrifiseres, gir det en utslippsreduksjon på 92 prosent sammenliknet med totalen. Statoil ønsker ingen føringer for dette nå, men ønsker å vente med disse beslutningene for å avvente ytterligere utredninger.  Det Statoil ønsker å utrede ytterligere er å stoppe med en 78 MW kabel og kun første fase av Sverdrup. Alternativ to, å bygge 122 MW kabel for å elektrifisere 2. fase av Sverdrup i 2022. Dette gir en 80 % reduksjon. Alternativ 3 er å benytte denne kabelen til å elektrifisere de andre plattformene på Utsira.

Statoil vil uansett ikke gå inn for en plattform-løsning med HUB for å distribuere strøm til alle utbyggingene på Utsira nå.  Dette er en billigere løsning, men er etter Statoils mening knyttet til for stor usikkerhet.  Man velger derfor å gå for en velutprøvd, men dyrere løsning. Den medfører også at det tar lengre tid før hele Utsira kan bli elektrifisert.

En slik HUB-løsning anslår Statoil til å koste 12,5 Mrd (2013-kroner). Det gir en tiltakskostnad på 2350 NOK/tonn basert på 8 % avkastning.  De totale utslippsreduksjonene er anslått av Statoil til å bli 16,4 mill tonn CO2.

Vi registrerer at Statoil legger til grunn et lavere kraftbehov på Utsira-feltene enn hva som ble beregnet i 2012.

– Full elektrifisering av alle feltene på Utsirahøyden må sikres juridisk på en helt annen måte enn hvordan prosjektet med karbonfangst og –lagring på Mongstad ble sikret. Det må være klinkende klart fra Stortingets side at selskapene må sørge for drift på kraft fra land på alle feltene innen 2022.

Hauge mener også at Statoil har lagt til grunn urimelige forutsetninger i regnestykkene for tiltakskostnadene.

Statoil legger til grunn et avkastningskrav på 8 prosent. Det reagerer Bellona på. Til sammenligning var det bred enighet om å ikke bruke mer en 5 prosent for tilsvarende beregninger i Klimakur.

– Statoils regnestykker får klimatiltaket elektrifisering til å se langt dyrere ut enn det egentlig er. Myndighetene må sørge for at Statoils regnestykker blir gjennomgått kritisk og i full åpenhet, sier Hauge.

– Det er all mulig grunn til å få en diskusjon om hvordan man skal sette avkastningsrenta på i slike berengninger, mener Bellona-lederen. og viser til at Statoil selv la til grunn 7 prosent i kalkylene i utbyggingen av feltet Aasta Hansteen, som ble godkjent av Stortinget i fjor.

–       Elektrifisering av Utsirahøyden er ikke en investering, men en risikosikring mot høyere CO2-priser, sier Hauge.

Bellona vil nå sette seg ned og se på alternativene som Statoil presenterer i morgen.

– Et av alternativene er å fullelektrifisere feltene, men uten HUB-løsningen. Dersom vi kan være sikre på at hele Utsirahøyden blir fullelektrifisert, vil vi være villig til å se på en slik løsning. Men det vil gi regjeringen ytterligere utfordringer når det gjelder å overoppfylle klimaforliket. Derfor må oljeindustrien komme opp med forslag til hvordan de skal bidra til å kutte norske utslipp.

Bellona-lederen minner om at de norske klimagassutslippene må ned til maksimalt 45 millioner tonn årlig innen 2020, i henhold til klimaforliket.

–  Hvis ikke feltene på Utsirahøyden skal drives på ren kraft fra land, vil regjeringen få alvorlige problemer med å oppfylle klimaforliket. Økte utslipp fra oljeindustrien betyr at utslippskuttene må tas andre steder, sier Hauge, og minner om at feltene på Utstirahøyden på det meste vil slippe ut 1 million tonn CO2 årlig. Hvis et like stort utslippskutt skulle gjennomføres i transportsektoren, måtte omkring en halv million privatbiler tas ut av trafikken, sier Hauge.

Kontaktpersoner for pressen:

Andreas Kokkvoll Tveit, kommunikasjonssjef i Bellona (konst.): 48103464, andreas@bellona.no

Les Bellonas policynotat om Utsira her.