Statsbudsjettet 2017: – En klimapolitisk katastrofe

Klima-demonstrasjon-COP21 Demonstrasjonstog i forbindelse med FNs Klimatoppmøte 2015 – COP21 Photo: Olav Øye - Credit: (c) Bellona

Bellona-sjef Frederic Hauge kaller budsjettet «katastrofalt dårlig».

– Vår jobb har gått fra å passe på næringslivet sammen med politikerne til å passe på politikerne sammen med næringslivet, sier han.

Trine Skei Grande har lagt lista høyt for regjeringen med denne uttalelsen: «Det budsjettet som regjeringen arbeider med nå, det må bli tidenes klima- og miljøbudsjett. Hvis det ikke blir det, har ikke regjeringa noen framtid.»

Skal vi dømme ut fra dagens budsjettforslag, får Skei Grande og Knut Arild Hareide en stor jobb med å flytte nok penger til at dette skal bli et klima- og miljøbudsjett.

Så sent som mandag kom nyheten om at Robert Watson, tidligere IPCC-sjef, mener det er nærmest umulig å unngå mer enn 1,5 graders oppvarming, og at klimaendringene skjer langt, langt raskere enn de fleste er klar over.

– Sett i lys av Parisavtalen og de forverrede klimautfordringene er dette statsbudsjettet ganske enkelt ille. Alt går mye fortere enn vi har trodd. Dette er en situasjon der de fremste politikerne må tre fram og ta ansvar. Hvor blir det av statslederen Erna Solberg? sier Hauge.

Transport

Regjeringen måler egen suksess på utslipp fra personbiler fra den såkalte NEDC-normen, som fra både bilbransjen og de fleste andre er definert som utdatert og ikke reflekterer det faktiske forbruket. Det er i beste fall en tåkelegging av virkeligheten. Utslippene fra personbiltrafikken har økt og vil øke i tiden framover med dagens politikk. Det selges ca. 170 000 nybiler i Norge og i 2016 fikk vi for første gang på fem år en nedgang i elbilsalget (ref. skatter og avgifter fig. 10.10).

– Dette lover ikke godt for å nå målene innenfor transportsektoren, sier Hallstein Havåg, fagsjef i Bellona.

Klimautslippene fra transport i Norge ligger an til å fortsette å øke fram mot 2030, ifølge framskrivningene i statsbudsjettet for 2017. Transportutslippene er ventet å stige til 16,1 millioner tonn i 2030. Det er en økning på 4,5 prosent fra 2014. Sammenlignet med 1990 er det snakk om en økning på hele 28,8 prosent. I forslaget til statsbudsjett understreker regjeringen at framskrivningene ikke fanger opp endringene som har skjedd de siste to årene. Likevel vitner tallene om et enormt gap i norsk klimapolitikk.

–  Bilavgiftene er en fallitterklæring fra regjeringen. Dette viser med all tydelighet at Siv og Erna verken evner eller ønsker å legge opp til en klimapolitikk som virker, sier fagsjef i Bellona, Hallstein Havåg.

Bellona forventer ingen store endringer i disse tallene når perspektivmeldingen kommer neste år.

– Salget av elbiler har flatet ut det siste året, og økningen av bensin- og dieselavgiften har ingen synlig effekt. Man legger opp til en langt svakere innblanding av bærekraftig biodrivstoff enn nødvendig fram mot 2020 og iverksetter heller ingen tiltak i andre deler av transportsektoren.

Norge må kutte minst 40% av utslippene fram mot 2030. Dette utgjør årlige reduksjoner på rundt 3,7 % i året de neste 14 årene. Regjeringen legger i stedet opp til å kutte rundt halvparten av dette for hele perioden. Bellona mener tallenes tale er klar og at det blir meningsløst å snakke om et grønt skifte.

– Regjeringen svikter Parisavtalen, avtalen med EU og Stortingets klimaforlik fra 2012. Klimamålene i NTP og målene i Energimeldingen er umulige å følge opp.  Vi må konkludere med at Norge ikke lenger har noen klimapolitikk, sier Havåg.

– Vi har lett med lys og lykter etter det grønne skatteskiftet, men finner det ikke, sier Havåg.

Overskridelser i fossilindustrien

Det som gjøres med bilavgiftene er latterlig, men enda mer latterlig er det at ingenting gjøres med de vanvittige subsidiene som oljeindustrien nyter godt av.

– Det framgår av OEDs budsjett at Goliat-utbyggingen koster 18,2 milliarder mer enn det som var Stortingets forutsetninger da plan for utbygging og drift ble vedtatt. Skattebetalerne må dekke 78 % av disse, altså 14 milliarder. Å endre regelverket slik at staten ikke dekker overskridelser over det Stortinget har godkjent, er noe av det mest åpenbare som kunne bli gjort for å snu omstillingen fra oljealderen.

Ifølge Hauge er dette en mye viktigere diskusjon enn bensinprisdiskusjonen politikerne har hatt. Han mener at disse 14 milliardene kunne gitt vel så stor avkastning om de hadde blitt investert i batterier.

– Det er en diskusjon som fullstendig mangler i statsbudsjettet, sier Frederic Hauge.

– Jeg blir provosert av at Vidar Helgesen presenterer noen titalls millioner til miljøteknologi, når de virkelig store pengene går inn i den fossile økonomien, sier Hauge.

Karbonfangst og -lagring (CCS)

Fredag 31. september kom budsjettlekkasjen som fortalte at regjeringen bevilger 360 millioner kroner til konseptstudier knyttet til tre CCS-prosjekter.

–  Vi er selvsagt veldig fornøyde med at man velger å satse på alle tre fangstprosjektene. Dette setter Norge i særstilling internasjonalt i arbeidet med utslippskutt fra industrien og vår innsats kommer til å være avgjørende for utviklingen av CO2-håndtering globalt, sier Sirin Engen, Bellonas fagansvarlige for CCS i Norge.

– Imidlertid merker vi oss at bevilgningene til CO2-håndtering synker fra 2,2 milliarder i 2016 til 1,3 milliarder i 2017. Vi har vanskelig for å se at CO2-håndtering er «ett av regjeringens fem prioriterte innsatsområder i klimapolitikken», som Tord Lien sier i OEDs pressemelding, sier Bellonas Sirin Engen.

Opprydning i atomavfall

Regjeringen bevilger bare 28 millioner neste år til den akutte atomoppryddingen på Kjeller. IFE (Institutt for Energiteknikk) selv hadde bedt om over 60 millioner til dette sterkt påkrevde tiltaket i 2017.

Bellona frykter at denne manglende finansieringen fra staten ytterligere vil forverre den kritiske situasjonen ved de to lagrene for brukt atombrensel, hvor det er påvist vannlekkasje.

Vi er også sterkt kritiske til at regjeringen i statsbudsjettet legger opp til at “størrelsen på de årlige bidragene fra staten vil avhenge av fremdriften i opprydningsarbeidet og avklares i forbindelse med de årlige budsjettprosessene.” Vi frykter dermed at den norske atomoppryddingen i årene fremover vil bli en stadig salderingspost. Vi krever en mer langsiktig avklaring knyttet til finanseringen av dette nødvendige opprydningsarbeidet.

Enova som klimapolitisk verktøy

Bellona-leder Hauge mener Enova i for stor grad er et verktøy for «first of a kind»-investeringer. Det er selvsagt viktig at man støtter teknologier helt, helt i starten, men i dag fungerer Enova i for stor grad slik at man får pilotprosjekter, men ingen storstilt utrulling av klimateknologi.

– Det burde i større grad blitt gitt støtte til dem som vil gå fra pilot- til fullskalaanlegg, sier Hauge

Godta dyre tiltak hjemme

Kortsiktig kostnadseffektivitet blir vektlagt i altfor stor grad i dagens klimapolitikk, mener Bellona.

– Vi må være villige til å betale en langt høyere tiltakskostnad per tonn CO2 i Norge enn kvoteprisen, sier Hauge.

– Hvis man sitter med en teknologi med stort potensial, bør man godta minst fem til ti ganger høyere tiltakskost i Norge enn det kvoteprisen tilsier. Slik klimapolitikken fungerer i dag, bruker vi penger mange andre steder enn i Norge, selv om det på lang sikt vil være bra for klimaet og økonomien å rulle ut teknologier i hjemmemarkedet.

Andreas Kokkvoll Tveit

andreas@bellona.no