Først feilinformerte Terje Søviknes (Frp) Stortinget om når Goliat ville bli lønnsomt. Så måtte han stå skolerett fordi han bare hadde svart på når feltet blir lønnsomt for ENI, ikke for Norge og skattebetalerne.

Nå har han fått spørsmålet på nytt, og vedgår at han ikke vet når Norge vil gå i pluss – selv etter å ha pumpet inn flere titalls milliarder kroner i prosjektet.

Både SV og Bellona-leder Frederic Hauge mener svaret trolig er aldri.

Flere feil

Stortingsrepresentant Heikki Holmås (SV). Credit: Stortinget

Det var opprinnelig på spørsmål fra SVs Heikki Holmås 29. september at olje- og energiminister Terje Søviknes svarte at Norge ville gå i pluss på Goliat-feltet allerede i 2019.

Prisen på utbyggingen har steget fra 28 til 50 milliarder kroner. Staten har betalt 78 prosent av gildet gjennom leterefusjonsordningen (se forklaring med video). Skatteordningene gjør at driftsselskapet vil tjene penger på et felt før staten gjør det.

• FAKTA om Goliat-utbyggingen

Noen dager senere måtte Søviknes vedgå at det riktige er 2022.

Men fortsatt snakket han bare om når ENI, som driver Goliat, ville tjene penger.

Og dermed måtte Holmås spørre igjen.

• – Hvis det finnes slike prognoser, har Søviknes et alvorlig problem.
  Jusprofessor Jan Fridtjof Bernt: – Hvis man tar for gitt at slike prognoser ikke finnes, vil jo neste spørsmål være om dette er ansvarlig forvaltning.
  «Vanskelig for å tro at departementet ikke har gjort seg opp noen meninger om prosjektet vil bli lønnsomt for staten eller ikke.»

Goliat-plattformen i Barentshavet. Credit: ENI

Om mange år

Svaret fra Søviknes er nå at han ikke vet når staten, og dermed skattebetalerne, vil tjene penger på milliardinvesteringene på feltet i Barentshavet:

«Først etter at produksjonen er avsluttet vil eierne i feltet kunne gi et endelig svar på spørsmål som lønnsomheten av utbyggingen som helhet, lønnsomheten for det enkelte eierselskap og samlede skatteeffekter feltet har medført for nåværende og eventuelle historiske eiere»
skriver Søviknes og legger til:
«Departementet har ikke et eget syn på framtidig produksjon kostnader og inntekter fra enkeltfelt som Goliat».

Ødsler

Bellona-leder Frederic Hauge

– Dette er til å få frysninger av. Staten tar hovedrisikoen ved utbygginger, mot høy skatt på eventuelt overskudd. Det krever et forvaltningsapparat som ikke ødsler med ressursene, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

– Når vi har en oljeminister som glatt fraskriver dem dette ansvaret. Det er knapt så man tror dette.

Han mener Søviknes dermed undergraver Oljedirektoratets rolle: å forvalte våre felles petroleumsressurser til samfunnets beste – og i tillegg petroleumsloven, som er opprettet nettopp for dette formålet.

– Nå har Søviknes fått spørsmål to ganger om når Goliat-feltet er lønnsomt for Norge. Det blir det neppe noen gang, gjentar Hauge.

Ute av kontroll

Lars Haltbrekken (SV) Credit: Beagle84/Wikimedia

– Nå er det enda større grunn til å tro at Norge aldri vil tjene penger på Goliat-feltet, sier også SVs Lars Haltbrekken til Dagbladet.

– Dette er veldig alvorlig! En av de virkelig store investeringene staten gjør på oljefeltet, flere titalls milliarder kroner, og så må oljeministeren gå til ENI for å høre når vi kommer til å tjene penger. Og i tillegg svarer han ikke på spørsmålet vårt, sier Haltbrekken.
Han mener Søviknes’ bruk av ENIs tall viser at han ikke har kontroll på saken.
– Det er helt utrolig at departementet ikke har den oversikten vi ber om. Ingen seriøse personer driver butikk på en slik «Happy og lucky»-måte.

– Grovt

I 2022 er over halvparten av oljen på Goliat allerede hentet opp. Før staten i beste fall tjener en krone, mens ENI allerede har tjent godt.

– Goliat-feltet har vært en katastrofe fra dag én. Både for klima, økonomien og sikkerheten, sier Haltbrekken.

Det er Stortinget som godkjenner utbygginger på sokkelen, på bakgrunn av foreviste planer som forklarer økonomi, miljø og sikkerhet i detalj.

– Regjeringen har plikt til å følge opp stortingsvedtak. At departementet ikke har «et eget syn på framtidig produksjon, kostnader og inntekter fra enkeltfelt som Goliat» er grovt mangelfull oppfølging av stortingsvedtaket om Goliat-utbyggingen, sier Hauge.

Kan ta makten tilbake

Søviknes begrunner den ensidige bruken av operatørens tall med at det er «selskapene som sitter nærmest aktiviteten, fatter beslutninger og investerer sin kapital i feltene.»

– Stortinget kan ta tilbake makten over Norges petroleumsressurser hvis det er vilje til det. Loven er tydelig, men blir ikke brukt. Og ingen holdes ansvarlig når milliarder på milliarder kastes ut vinduet på ulønnsomme prosjekter som Goliat, Yme og Aasta Hansteen.