Shipbreaking: Flere skip havner på asiatiske strender

Skipsopphugging oversikt Credit: NGO Shipbreaking Platform

“En strand er ikke egnet til skipsopphugging fordi det ikke er mulig å fange opp farlig avfall og kjemikalier. Det vil aldri kunne bli en akseptabel måte å gjennomføre slike operasjoner på, og det forårsaker skade og død for både arbeidere og miljøet.”

Sigurd Enge, Bellona og NGO Shipbreaking Platform.

Sigurd Enge Sigurd Enge, Bellona Photo: Thomas Theis-Haugan

I 2017 endte 16 skip med norske eierinteresser på strendene i India, Pakistan eller Bangladesh.

Dette er fortsettelsen av en illevarslende trend Bellona og NGO Shipbreaking Platform har sett de siste årene.

I 2016 så vi for første gang på flere år en økning i antall skip med norske eierinteresser som ble sendt til strendene i sør-Asia. Da ble 11 skip hugget opp på strendene. Nå er altså tallet steget ytterligere.

– Vi har stor tro på at kravet om anstendighet vil tvinge seg frem og endre adferden til eierne av den internasjonale skipsflåten. Bankene, investorene og lovgiverne blir stadig mer klar over hvor uetisk denne praksisen er. Vi håper norske redere tar sitt etiske ansvar alvorlig også på skipets siste reis, sier Sigurd Enge.

The figures of 2017 are a sad testimony of the shipping industry’s unwillingness to act responsibly. The reality is that yards with infrastructure fit for the heavy and hazardous industry that ship recycling is, and that can ensure safe working conditions and containment of pollutants, are not being used by ship owners.

Ingvild Jenssen, Founder and Director of the NGO Shipbreaking Platform

 

Thomas Theis-Haugan

thomasth@bellona.no