Etter en vellykket tarehøsting i Drøbak og et godt besøkt folkemøte på Oslofjordmuseet har Bellonas pilotprosjekt Oslofjorden Tarepark nå fått en konkret start mot et ferdig anlegg i Vollen i Asker i 2026.

Etter flere år med planlegging etablerer Bellona nå et pilotanlegg for taredyrking utenfor Slemmestad, med mål om å redusere næringsinnholdet og bedre miljøtilstanden i den pressede Oslofjorden. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med erfarne partnere fra næringsliv, forskning og offentlig forvaltning, og har denne høsten nådd sine første milepæler.

– Dette er bare starten. På nyåret vil vi sammen med prosjektpartnerne presentere Oslofjorden Tarepark i større skala, med flere detaljer om veien videre på et lanseringsarrangement som skal finne sted langs fjorden, forteller prosjektleder og seniorrådgiver for bioøkonomi i Bellona, Alexander Ugland.

Strategisk samarbeid for en renere fjord

Bakgrunnen for satsingen er behovet for konkrete tiltak som kan hjelpe økosystemet i Oslofjorden. Ved å etablere et pilotanlegg for tare kan man teste ut hvordan naturlige metoder kan bidra til å rense vannet og skape bedre forhold i fjorden. Prosjektet bygger på over ti år med erfaring fra marin restaurering gjennom Ocean Forest, som er et samarbeid mellom Bellona og Lerøy.

Oslofjorden Tarepark gjennomføres av Bellona i tett samarbeid med Veas, NIVA, Ocean Forest, Oslo kommune ved Bymiljøetaten og Asker kommune. Du kan lese mer om prosjektet her.

– Dette fellesskapet av industri, forskning og offentlig forvaltning bidrar aktivt i planlegging og gjennomføring fram mot oppstarten i 2026, forteller Ugland.

Prosjektgruppen har nylig hentet inn «morplanten» og invitert lokalbefolkningen til et folkemøte.

Fra Drøbaksfjorden til klekkeri på Vestlandet

Det praktiske arbeidet med å sikre neste generasjon tare startet denne høsten med målrettet feltarbeid i Drøbaksfjorden. Under høstingen sikret prosjektgruppen seg en vital morplante, altså startmaterialet som skal brukes til å dyrke fram tare til pilotanlegget utenfor Vollen i Asker.

Teamet besto av marinbiologene Simon Kline og Jessica Hough, praktikant Kristine Myhre Michaelsen og prosjektleder Alexander Ugland i Bellona. Med båt og dykkerutstyr lette de etter sukkertare med riktige egenskaper for videre dyrking.

– Det var en spesiell følelse å hente opp morplanten. Sammen med god hjelp fra Drøbak dykkeklubb sikret vi startmaterialet vi trenger for å kunne sette ut tare i fjorden neste år, sa Ugland om den vellykkede innhøstingen.

Etter høstingen ble de utvalgte plantene sendt videre til Ocean Forest sitt klekkeri utenfor Bergen. Der skal morplantene brukes til å produsere sporer på tau, som senere settes ut i anlegget utenfor Vollen. Ved å bruke lokale planter sikrer prosjektet at taren er best mulig tilpasset fjordens naturlige forhold.

Innsatsen fra feltarbeidet gjør at prosjektet nå er i rute med produksjonen av tare fram mot oppstarten i 2026.

– Tareskogen er et av de viktigste økosystemene på kloden, sa Jessica Hough, seniorrådgiver i marinbiologi i Bellona, om bord i båten.

Samtidig ga høstingen verdifull biologisk innsikt. Marinbiologene undersøkte blant annet påvekst på sukkertaren, noe som sier mye om tilstanden i fjorden.

– Vi er svært interessert i alt som vokser på taren. Samtidig ser vi at omfattende påvekst kan hindre fotosyntese og i verste fall drepe sukkertaren, forklarte marinbiolog i Bellona, Simon Kline.

– Nettopp dette viser hvor viktig tare er for marint liv. Hele planten fungerer som leveområde for andre arter, la Hough til mens de inspiserte morplanten.

Naturens eget renseanlegg

Taredyrking fungerer som naturens eget renseanlegg ved at plantene tar opp overflødig nitrogen og fosfor fra vannet. Selv om pilotanlegget i seg selv ikke kan løse alle utfordringene i Oslofjorden, er det et nødvendig første steg for å dokumentere hvordan metoden kan skaleres opp.

– Tare er levende biomasse med stort potensial. Den binder karbon, tar opp næringsstoffer og kan bli en viktig ressurs i det grønne skiftet. Dette prosjektet alene vil selvfølgelig ikke binde opp alt nitrogenet i fjorden. Men vi må starte et sted for å kunne vise at tare kan være en del av løsningen, sier Ugland.

Når taren er ferdig utvokst, skal biomassen utnyttes videre. Gjennom samarbeidet med Veas utforskes mulighetene for å bruke taren i biogassproduksjon med karbonfangst og lagring (Bio-CCS). Som Norges største renseanlegg sørger Veas for å samle og rense avløpsvannet for store deler av Osloregionen.

– Dersom Veas lykkes med å kombinere dette med karbonfangst, kan dette skaleres opp og bli en konkret form for bio-CCS langs hele norskekysten, sier Ugland.

På den måten kan tareparken fungere som et dobbelt miljøtiltak, både ved å redusere næringsbelastningen i fjorden og bidra til karbonnegativ drift.

Bredt engasjement for fjorden

Bellona inviterte lokalbefolkningen og nysgjerrige til Oslofjordmuseet i slutten av november for å høre mer om prosjektet og stille spørsmål. Deltakerne fikk innsikt i bakgrunnen for initiativet, planene for pilotanlegget og hvordan taredyrking kan bidra til å forbedre miljøtilstanden i fjorden.

– Vi ønsket å vise at dette ikke bare er prat, men konkrete tiltak som kan gi fjorden nytt liv, påpekte Ugland.

Prosjektleder Ugland og marinbiolog Simon Kline fra Bellona presenterte planene for anlegget, mens teamleder bioøkonomi, Berit Bjugan Aam og Bellona-stifter Frederic Hauge forklarte hvorfor Bellona satser på tare i Oslofjorden.

Bellona-stifter Frederic Hauge understreket under folkemøtet at prosjektet handler om mer enn bare biologi, det handler om å skape nytt engasjement for fjorden.

– Hvis vi bare snakker om at alt er dødt, mister folk motivasjonen. Men hvis vi viser hva fjorden faktisk kan skape, får vi det engasjementet vi trenger. Vi må fortelle historien om hvordan lavtrofisk havbruk kan levere viktige økosystemtjenester som karbonlagring og bekjempelse av havforsuring, sa Hauge fra scenen.

Hauge var særlig opptatt av hvordan prosjektet kan inspirere neste generasjon.

– Det jeg gleder meg mest til med dette prosjektet, er å vise unge mennesker potensialet som ligger i å fikse ting. Vi skaper framtidige arbeidsplasser som det går an å ta utdannelse til. I 40 år har jeg prøvd å vise at det nytter å slåss. Vi gidder ikke bare å sitte og klage, så nå gjør vi det selv, avsluttet Hauge.

Ordfører Lene Conradi (H) og Kari Sofie Bjørnsen fra Stortingets energi- og miljøkomité delte også sine perspektiver, før alle møtedeltakerne fikk anledning til å stille spørsmål og diskutere.

 – Innspillene fra folkemøtet gir prosjektet verdifull lokal forankring når planleggingen nå flyttes mot Vollen og Slemmestad, oppsummerte Ugland etter folkemøtet.

Prosjektet vil brukes til både forsknings- og formidlingsaktiviteter, slik at både fagmiljøer og lokalsamfunnet kan følge utviklingen og lære mer om hvordan taredyrking kan styrke Oslofjorden.

Et viktig bidrag for en renere fjord

Tareanlegget vil være klart for drift fra høsten 2026 og skal fungere som et demonstrasjonsanlegg for lavtrofisk akvakultur i Oslofjorden. Gjennom dette prosjektet vil Bellona og partnerne dokumentere hvordan taredyrking kan skaleres opp for å bli et effektivt verktøy i kampen for en friskere fjord.

– Dersom pilotprosjektet lykkes og vi ser positive effekter på vannkvalitet, karbonfangst, biodiversitet, formidling og lokal forankring, kan dette gi grønt lys for en ny grønn næring i Oslofjorden. Målet er flere større tareparker i fjorden, sier Ugland.

Arbeidet i Oslofjorden er en sentral del av Bellonas nasjonale satsing på kritiske økosystemer. Også i nord har Bellona etablert Senter for Marin Restaurering der man tidligere i år startet kartleggingen av den lokale tareskogen utenfor Lofoten. Erfaringene fra begge disse prosjektene vil være avgjørende for hvordan vi forvalter og restaurerer livet langs hele norskekysten i årene som kommer.