Den ferske avgjørelsen fra EFTA-domstolen slår fast at norsk sokkel er omfattet av EØS-avtalen. Det er en prinsipiell avklaring med vidtrekkende konsekvenser, ikke minst for Norges rolle i utviklingen av europeisk CO₂-lagring. Nå må regjeringen slutte å trenere og sørge for full innlemming av EUs netto-null-forordning i norsk rett.
Innlegget signert teamleder CCS i Bellona, Eivind Berstad, stod først på trykk i Altinget.
EUs forordning om produksjon av nullutslippsteknologi – Net Zero Industry Act (NZIA) – trådte i kraft i 2024. Formålet er å styrke Europas selvforsyning av ren teknologi gjennom raskere godkjenningsprosesser, mobilisering av kapital og oppbygging av konkurransedyktig industri innen blant annet fornybar energi, batterier og karbonfangst og -lagring (CCS).
Forordningen er i hovedsak positivt mottatt i EU. Også norske myndigheter har uttrykt støtte til hovedformålet. Likevel har regjeringen nølt med å innlemme regelverket i norsk rett. Årsaken er særlig bestemmelsen som pålegger olje- og gassprodusenter å bidra til å utvikle injeksjonskapasitet for CO₂-lagring.
Dette er ikke et byråkratisk detaljspørsmål. Manglende tilgang på lagringskapasitet er en av hovedårsakene til at karbonfangst og -lagring ikke har skalert raskere i Europa. NZIA adresserer dette direkte ved å pålegge produsentene et ansvar for å utvikle lagerkapasitet.
Forordningen er merket EØS-relevant. Likevel har norske myndigheter hevdet at sokkelen faller utenfor EØS-avtalens geografiske virkeområde og brukt dette som argument mot innlemming. Bellona har i en årrekke argumentert for det motsatte, særlig innen sikkerhet, miljø og CO₂-lagring.
Både rett og klokt
Med EFTA-domstolens avklaring er det nå vanskelig å se hvordan energiminister Terje Aasland og næringsminister Cecilie Myrseth kan opprettholde at EØS-avtalen ikke gjelder på sokkelen. Etter Bellonas vurdering innebærer dommen at Norge må innlemme hele NZIA, inkludert forpliktelsene knyttet til utvikling av CO₂-lagringskapasitet.
Det vil ikke bare være rett, det vil være klokt. Norge har unike geologiske forutsetninger for trygg og permanent lagring av CO₂. Flere aktører utvikler nå lagringsprosjekter på norsk sokkel. Å være fullt ut omfattet av NZIA vil sikre konkurransekraften til norske lagringsprosjekter i det europeiske markedet. Samtidig vil det gi norsk industri større trygghet for at det finnes nasjonal lagringskapasitet for å redusere sine utslipp.
«Dersom Norge ikke tar inn NZIA vil investeringer trolig skje i andre land.»
Eivind Berstad
Teamleder, CCS
Potensialet for karbonfangst og -lagring i Norge er betydelig. Norske utslipp kan reduseres med om lag 11 millioner tonn CO₂ årlig dersom rammeverket styrkes betydelig. Det er allerede gitt lisenser som legger til rette for over 25 millioner tonn årlig lagringskapasitet innen 2030.
Innlemming av NZIA vil være et avgjørende grep for å skape forutsigbarhet, investeringsvilje og tempo. Selskaper vil trolig utvikle CO₂-lager der det kreves. Dersom Norge ikke tar inn NZIA vil investeringer trolig skje i andre land.
Norge bør ta ledertrøya
Det gjenstår riktignok avklaringer. Norges Høyesterett skal konkludere i den konkrete saken, og flere rettsprosesser knyttet til NZIA pågår i Europa. Disse vil trolig inngå i regjeringens vurdering av mulig innlemming av NZIA, men det vil være uklokt å somle. Dersom selskaper på norsk sokkel skal rekke å møte forpliktelsene som nå fremstår stadig mer sannsynlige, må avklaring komme raskt. Klokken tikker mot 2030.
Bellonas budskap er klart: Vi bør bruke EFTA-dommen for å ta ledertrøya i europeisk CO₂-lagring ved å implementere NZIA raskt.
