Den globale oppvarmingen gjør en omlegging fra olje, kull og gass helt nødvendig. Fornybare energikilder øker ikke mengden klimagasser i atmosfæren, og er derfor en sentral løsning på den dramatiske situasjonen verden befinner seg i.

Evig og enormt

Mens atomkraft og fossil energi er basert på begrensede ressurser, vil fornybare energikilder i et menneskelig tidsperspektiv ikke kunne brukes opp. Så lenge det finnes sol, vind og vann kan vi utnytte solkraft, vindkraft og vannkraft. Andre slike fornybare energikilder er bølgekraft, saltkraft, geotermisk energi og biobrensel.

Potensialet for fornybar energi er voldsomt stort. Sola gir fra seg en enorm mengde energi, og den brøkdelen som årlig treffer jordoverflaten, tilsvarer mer enn femten tusen ganger verdens energiforbruk.

Vindkraft til havs

Mulighetene som ligger i off shore-vindmøller er store, ettersom det er anslått at Europa kan dekke hele sitt elektrisitetsbehov gjennom slike vindmøller. I Norge kan vi bare ved å sette ut vindmøller på seks utvalgte steder, som til sammen dekker mindre enn to promille av Norges økonomiske sone til sjøs, kunne produsere energi tilsvarende en tredjedel av vannkraftproduksjonen.

En fordel med vindmøller til havs framfor på land er blant annet sterkere og mer stabil vind, og sannsynligvis også mindre skade på det biologiske mangfoldet. Dessuten er det mye plass å ta av til havs.

Norge er et av landene i verden med størst potensial for vindkraft på land og til havs, og Bellona mener derfor at dette er et område det bør satses tungt på. Mens vindmøller på land i dag er en moden næring, ligger havmøller fortsatt på utviklingsstadiet.

Bør bli storeksportør

Mesteparten av dagens elektrisitetsproduksjon i Norge kommer allerede fra vann, men hvis vi skal bidra til å løse de globale klimaproblemene er ikke dette nok. Dessuten bruker Norge mye fossil energi til industri, transport, oppvarming og til kraftproduksjon på plattformene – og vi har i et normalår behov for å importere elektrisitet. Samtidig øker energiforbruket vårt.

Norge kan bli en viktig bidragsyter av fornybar energi og teknologi til resten av Europa – om det gjøres en ordentlig innsats på området. Potensialet er spesielt stort innen vindkraft, men også innen bølgekraft og solkraft. I tillegg har Norge en netto tilvekst av skog, noe som gjør at bioenergi er estimert til å kunne bidra med like mye kraft som seks gasskraftverk vil kunne produsere – på en forsvarlig måte.

Bellona mener Norge bør ha som målsetning å være en betydelig eksportør av ren energi i 2020, men da må støtteordningene for fornybar energi opp på et langt høyere nivå. Med dagens støttenivå står utbyggingen av ny fornybar energi nesten stille, og det er uakseptabelt.

Norge henger etter

EU har som mål at fornybare kilder skal stå for 20 prosent av den totale energiproduksjonen i EU i 2020. Norge har ikke satt seg noe tilsvarende mål, men myndighetene har bestemt at den årlige produksjonen av fornybar energi – sammen med frigjøring av energi på grunn av energieffektivisering – skal sørge for 30 nye terrawattimer (TWh) innen 2016. Til sammenligning lå Norges sluttforbruk av energi i 2005 på 223 TWh.

Selv om potensialet for fornybar energi er mange ganger større enn dagens forbruk, vil realisering av mer fornybar energi kreve en stortstilt satsing på nye virkemidler og økonomiske rammevilkår som gjør det lønnsomt å satse på fornybar kraftproduksjon. Flere europeiske land har allerede støtteordninger på to til 4,5 kroner per kilowattime (kWh) – mens Norge har lagt opp til en støtteordning på fire til ti øre per kWh.
Norge er med andre ord blant de dårligste i Europa når det gjelder støtteordninger for å utvikle ny fornybar energi.

En mer ambisiøs plan

Bellona mener at regjeringen burde legge opp til en langt mer ambisøs plan for fornybar energi. Bellona mener at en realistisk målsetning er at den fornybare energiproduksjonen alene skal øke med 30 TWh innen 2020, og at økt energieffektivisering kommer i tillegg.

Norges vassdrags- og energidirektorat har gitt konsesjon til utbygging av vind- og vannkraft opp mot sju TWh. Enova, statsforetaket for mer miljøvennlig energi, har gitt støtte til utbygging av fjernvarme med bruk av biobrensel i mange norske byer, og det burde være realistisk å øke utnyttelsen av bioenergi med ti TWh innen 2020. Norge burde også klare å få én TWh gjennom utbygging av solenergi innen 2020.

Satse på sol

I tillegg til å jobbe for økt produksjon av fornybar energi på norsk grunn, har Bellona lansert ideen om å etablere et mer globalt orientert solselskap som kan hete StatSol. Norske StatSol kan eie, drive og selge strøm basert på solcelleanlegg over hele verden. Gjennom StatSol kan Norge oppfylle sine behov for kvoter og tiltak i fattige land. Ved å eie prosjektene sikrer StatSol seg at de klimatiltakene Norge skal betale for i utlandet er garantert å gi utslippsreduksjoner.
Norge kan erstatte sin posisjon som olje- og gassnasjon med en ny rolle som en klimavennlig energiprodusent – og Bellona vil jobbe for at det faktisk vil skje.

Denne artikkelen ble også trykket i Bellonas klimablad, sommeren 2007.