Da Aker Solutions’ direktør og tidligere direktør slo fast at det teknologien de hadde utviklet på Mongstad var bærekraftig, robust og trygg, så de tidligere miljøvernministrene Solheim, Bjørnøy og Solhjell ut som oljeindustriens fremste støttespillere da de mente at teknologien var for dyr og komplisert.

Liv Monica Stubholt, tidligere direktør ved Aker Solutions, slo fast at «den teknologiske utviklingen var ikke problemet. Men man slapp opp for politisk vilje».

Aker Solutions direktør, Valborg Lundegaard, la i sin fremstilling vekt på at daværende regjering overreagerte på den angivelige kreftfaren ved aminteknologien. Denne kreftfaren førte i 2011 til at regjeringen utsatte investeringsbeslutningen med fem år,  og Lundegaard uttalte at for henne var det «vanskelig å forstå at det var nødvendig med en så lang utsettelse». Hun slo også fast at Aker Solutions er i stand til å levere et fullskalaanlegg. Stubholt fokuserte på regjeringens ikke-dialog med industri og kunnskapsmiljøer gjennom hele prosessen, men særlig med tanke på samarbeidsavtalen med Statoil og utsettelsesbeslutningen.

De tidligere miljøvernministrene var tilbøyelige til å innrømme at samarbeidsavtalen med Statoil ikke var ideell, men pekte i hovedsak på at teknologien var for usikker og kompleks som bakgrunn for at Mongstad ble skrinlagt.

Bård-Vegar Solhjell ville ikke diskutere tidspunktet da beslutningen om skrinlegging ble tatt. Han mente også at det ikke er nødvendig at Norge utvikler CCS-teknologi for gass. Den norske regjeringen har tidligere lagt stor vekt på betydningen det vil ha at Norge utvikler nettopp denne teknologien, og det har også blitt forventet av EU. Solhjell hevdet også at det er større sjanse for suksess dersom man flytter satsningen.