Boeing bygger en-manns propellfly
I følge New Scientist satser Boeing på ha det første bemannede hydrogen brenselcelle flyet klart for testflyvninger allerede i desember 2003. Enmanns propellflyet vil helt og holdent bli drevet av en 25KW-brenselcelle når det er i lufta. Ved take-off og landing må flyet ha litt ekstra hjelp for å akselerere til nødvendig hastighet, og får da kraft fra batterier. For sikkerhets skyld er testflyet er et ombygd glidefly som kan, hvis motorene skulle svikte, trygt seiles inn for landing.

Et stykke er det likevel igjen til brenselceller kan tas i bruk for å drive større fly. Det amerikanske selskapet Lynntech har tidligere bygget brenselceller til ubemannede langdistansefly som blir brukt til overvåking, ser det ikke som gjennomførbart med noe annet en lette fly med dagens brenselcelleteknologi. De begrunner dette med at lagringen av hydrogen er problematisk. Å skaffe nok kraft for et tyngre fly, vil kreve mer hydrogen enn det er praktisk mulig å frakte.

Mens brenselcelle-teknologien ennå ikke er god nok til å drive selve flyet, kan den benyttes til andre ting. Boeing har i nær framtid planer om å bruke brenselceller på større fly som en energikilde til lys, oppvarming og underholdningen ombord. I dag bruker slike fly batteri som blir ladet ved hovedmotoren til disse tingene. Boeing sier de vil gå over brenselceller til dette formålet fordi det er renere, mer stillegående, har færre bevegelige deler og kan generere mer en dobbelt så mye elektrisitet en dagens batterier.

Microfly har allerede vært i lufta
I California har US Defense Advanced Research Projects Agency (DARPA) begynt å teste ut mikrofly med hydrogen brenselsceller. I slutten av mars i år hadde flyet sin første flytur på 15 minutter. Flyet er fjernstyrt, har et vingespenn på 38 cm, veier 170 gram og har installert brenselceller som produserer 10W. I følge DARPA er dette det første flyet kun drevet av brenselceller som har vært i luften. Hydrogenet er lagret i flyet i en tørr, fast, pelletsform og blir frigjort når det kommer i kontakt med vann, som også er lagret ombord. Hydrogenet reagerer med oksygen som blir fanget opp i luftstrømmen over vingene og produserer elektrisitet. Brenselcellen på mikroflyet inkluderer et metallgitter som danner undersstrukturen på vingene. Designet, produksjonen og testingen av brenselcellen og hydrogengeneratoren er utført av Lynntech. Neste versjon av microflyet planlegger DARPA å utstyre med en enkel autopilot og et videokamera som nyttelast.