Da Sandefjord Lufthavn 05.12.03 søkte om ny utslippstillatelse reagerte Sandefjord Naturvern og Bellona blant annet på hemmeligholdelsen av tilsettingsstoffer i avisingskjemikaliene som benyttes. Det er av avgjørende betydning å ha disse opplysningene når vi som høringsinstans skal vurdere eventuelle skadelige effekter på miljøet som følge av økt utslipp av avisingskjemikalier ved Torp flyplass.

Bellona har nå klaget saken inn for Klagenemda for miljøinformasjon som ble opprettet i forbindelse med miljøinformasjonsloven som trådte i kraft 1. januar 2004.

Hemmelige tilsettingsstoffer
Det ble i årsskiftet 1999/2000 kjent at avisingskjemikaliene (glykolholdige produkter) bestod av ca. 0,5% lite nedbrytbare og giftige tilsettingsstoffer (triazoler). Innholdet av triazoler i flyavisingskjemikaliene ble lenge hemmeligholdt av myndighetene uten at det fantes hjemmel for det i offentlighetsloven. Etter omfattende påtrykk fra Bellona ble tilsettingsstoffene offentliggjort av Statens forurensningstilsyn. Nå er triazolene byttet ut med andre tilsettingsstoffer som igjen er hemmeligstemplet. Det er derfor umulig for utenforstående å si noe om toksisitet, nedbrytbarhet og skadelige miljøeffekter for disse forbindelsene.

For at vi skal kunne bruke vår rett som høringsinstans i slike saker er det avgjørende at vi har tilgang til informasjon om hvilke spesifikke stoffer som slippes ut i miljøet gjennom en utslippstillatelse. I dette konkrete tilfellet gjelder det tilsettingsstoffer i avisingskjemikalier, men liknende situasjoner vil sannsynligvis dukke opp i en rekke saker i fremtiden. Vi ønsker å få avklart hvor vidt Miljøinformasjonsloven spenner. Dersom ethvert krav til miljøinformasjon om innsatskjemikalier i produkter avslås med bakgrunn i produkthemmeligheter, vil svekkelsen av loven være betydelig og dens funksjon være svært begrenset i forhold til det vi mener er lovens intensjon.

Miljøinformasjonsloven
Miljøinformasjonsloven trådde i kraft 1. januar 2004 og skal ifølge Miljøverndepartementet sette innbyggerene i stand til å 1) bidra til vern av miljøet, 2) beskytte seg mot helse- og miljøskade og 3) påvirke offentlige og private beslutningstakere i miljøspørsmål.

I selve lovteksten defineres formålet med loven slik:

”Denne loven har til formål å sikre allmennheten tilgang til miljøinformasjon og derved gjøre det lettere for den enkelte å bidra til vern av miljøet, å verne seg selv mot helse- og miljøskade og å påvirke offentlige og private beslutningstakere i miljøspørsmål. Loven skal også fremme allmennhetens mulighet til å delta i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet.”

Bellona sitter på betydelig faglig miljøkompetanse og kan vurdere effekten av en rekke type utslipp fra ulike virksomheter. Det er imidlertid åpenbart vanskelig å vurdere eventuelle skadelige miljøeffekter når informasjon om hvilke stoffer produktene faktisk inneholder holdes tilbake. En slik hemmeligholdelse legger en kraftig begrensning på allmennhetens mulighet til å delta i beslutningsprosesser av betydning for miljøet, stikk i strid med lovens formål.