Fem over tolv natta til 03. desember 1984 eksploderte en tank med cyanidholdig gass på Union Carbide sin plantevernmiddelfabrikk i Bhopal, India. Giftskya sveipte over byen og forårsaket totalt mellom 16 000 og 30 000 døde, og 500 000 skadede.

Kjærlighet til India
Forrige uke arrangerte Bellona og Antirasistisk Senter et møte med forfatteren Dominique Lapierre, som har skrevet ”Fem over tolv i Bhopal”. Lapierre er en millionselgende forfatter og boka, som allerede har solgt i mer enn 6 millioner eksemplarer, forteller om opptakten til og konsekvensene av giftkatastrofen. Lapierres forfatterskap er sterkt preget av to ting – en stor kjærlighet til India, og at han er en utrettelig filantrop. Han har tidligere gitt ut bl.a. The City of Joy, Is Paris Burning, O Jerusalem og Freedom at Midnight. Med royalty inntektene fra City of Joy, donasjoner og forelesningshonorar har Lapierre reddet tusenvis av barn med lepra fra et liv i gatene i Calcutta, flere tusen mennesker fra tuberkulose, sørget for rent drikkevann til hele landsbyer og etablert klinikker i avsidesliggende landsbyer.

Så sent som i januar i år var Lapierre tilbake i Bhopal for å åpne en ny avdeling på en gynekologisk klinikk han har grunnlagt, etablere en ren drikkevannskilde, og for ha møter med lokale og internasjonale aktivister.

Hvordan kunne det gå så galt?
Fabrikken i Bhopal ble bygget av det da velrenommerte amerikanske firmaet Union Carbide, for å produsere plantevernmiddelet Sevin som ironisk nok skulle sikre indiske avlinger. På grunn av selskapets gode renommé, og av praktiske årsaker som strømtilkopling, besluttet man å bygge fabrikken midt i byen, og ikke gjemme den bort i industriområder i utkanten. I ettertid har det vist seg at Union Carbide hadde ”glemt” å føre opp i byggesøknaden at for å fremstille Sevin må man bruke og lagre store mengder av den ekstremt giftige gassen metylisocyanat. Den eksakte oppbyggingen av gassen er til dags dato en godt bevart hemmelighet.

Union Carbide satte sine beste ingeniører på prosjektet, og fabrikken ble bygget ut fra den nyeste og beste kunnskap og teknologi. Da fabrikken sto ferdig var det en stor dag i Bhopal, og tillegg til en stab av ingeniører og teknisk personell kom tusenvis fattige for å søke jobb på fabrikken, og det bygget seg raskt opp en brakkeby rundt fabrikkområdet. Etter noen gode år begynte fabrikken å få økonomiske problemer. For å kutte kostnader sa man opp de beste ingeniørene, siden disse hadde de høyeste lønningene. Etterhvert som den økonomiske situasjonen ble verre og verre ble det i all hemmelighet besluttet at fabrikken skulle flyttes, og at det derfor ikke var særlig vits i å utføre vedlikehold og utbedringer. Et siste, og fatalt, sparingstiltak ble å skru av kjølingen på tankene med metylisocyanat – en gass som alltid må lagres ved 0^oC for ikke å bli eksplosiv.

Hadde ”spart” bort sikkerheten
Om kvelden 2. desember 1984 var det rutinemessig rengjøring av rørene i produksjonsanlegget, og som et ledd i sparetiltakene var plastskivene som hindret skittent vann å renne ned i lagringstankene kuttet ut. Det skittne vannet gjorde at gassen umiddelbart eksploderte og 42 tonn metylisocyanat dannet en giftsky som ble ført med vinden. Alle sikkerhetstiltak var også kuttet på grunn av sparingen – det var ingen sirene som varslet om hva som hadde skjedd, og heller ingen vindindikator som kunne fortelle at vinden førte giftskyen rett mot brakkebyer rundt fabrikkområdet. Det hadde ikke vært noen sikkerhetsopplæring der folk fikk vite at ved å holde et fuktig lommetørkle over nese og munn, kunne man klare seg lenge nok til å lomme i sikkerhet.

Uvanlig mange mennesker var ute denne natten fordi indiske astrologer hadde sagt at akkurat denne natten sto stjernene i en spesielt gunstig posisjon, og mange hadde derfor valgt å gifte seg på kvelden 2. desember. Både i de rike bydelene og i brakkebyen var det bryllupsfester, og folk hadde ingen reell sjanse til å slippe unna da giftskya kom. I løpet av et par dager ble 8000 mennesker drept, de aller fleste fra den fattige brakkebyen rett ved fabrikkområdet.

Fremdeles forgiftet grunnvann
Nå, atten år etter, står den stengte fabrikken i Bhopal fremdeles med store mengder Sevin lagret. Ennå dør det daglig mennesker som følge av forgiftet grunnvann og senskader. Krefttilfeller og barn som blir født med deformasjoner og nedsatt immunforsvar antar epidemiske dimensjoner selv så mange år etter. Også øyeproblemer, juvenile grå stær, febersykdommer, psykiske problemer, tuberkulose og andre sykdommer er svært utbredt. Det er stor mangel på medisinsk personell og bare et fåtall får behandling for skadene.

Det store spørsmålet er selvsagt hvorfor hørte vi ikke så mye mer fra Bhopal? Tsjernobyl, som skjedde to år etter, og kan sammenlignes i skadeomfang er fremdeles et samtaleemne, og er noe de aller fleste har kunnskap om. I ”Fem over tolv i Bhopal” får vi noen av forklaringene på den store stillheten som fulgte.

Tar ikke ansvar
I februar 2001 kjøpte Dow Chemical Union Carbide, og dermed det juridiske ansvaret for Bhopal-ulykken. Dette ansvaret vedkjenner Dow seg like lite som Union Carbide gjorde det. Det har vært gitt noe utenomrettslig kompensasjon, men alt i alt har menneskene i Bhopal mottatt lite hjelp. Indiske myndigheter har ikke vært spesielt interessert i å rettsforfølge saken for deres hovedinteresse er å framstå som et lukrativt sted for internasjonale selskaper å etablere seg. Amerikanske myndigheter vil selvsagt ikke ha snakk om dette siden det var en av ”deres” fabrikker som sto bak. Ingen av de ansvarlige i ledelsen på Union Carbide og Dow har noen gang blitt dømt og straffet. Warren Anderson som var styreformann i Union Carbide da ulykke skjedde har blitt anmeldt av ulike foreninger for ofrene, og Interpol har utsted internasjonal arrestordre på han, men han er aldri blitt arrestert.

Kan bli bøtelagt
Den siste tiden har det i midlertid vært noen, om enn små, skritt framover i saken. Union Carbide er nå tiltalt for drap på mer en 8000 mennesker av en domstol i Bhopal. Dow Chemical har hele tiden nektet for at de har ”arvet” Union Carbides ansvar i Bhopal, men nå skal det indiske Central Bureau of Investigasjon innen 30. mai rapportere til domstolen i Bhopal om framgang i etterforskningen, inkludert om Dow kan dømmes i straffesaken mot Union Carbide. Hvis Dow blir funnet skyldig tillater indisk lovgivning at store bøter (uten noen øvre grense) kan pålegges den skyldige.

I USA anket overlevende fra Bhopal og deres organisasjoner 25. april til en domstol i New York et avslag på deres krav om opprydning og kompensasjon for giftskader.

Internasjonal aksjonsdag 8. mai
I disse dager har ofre for Bhopal-katastrofen reist til USA for å sultestreike og dermed sette fokus på sannheten om Union Carbide og Dow Chemical sitt ansvar i Bhopal. Organisasjonen International Campaign for Justice i Bhopal (ICJB) har erklært 8. mai som en internasjonal aksjonsdag og verden rundt vil aktivister aksjonere og sultestreike. Les nyheter om sultestreiken og rettssakene på ICJB sine hjemmesider. Mer bakgrunnsinformasjon finner du på the Bhopal Medicinal Appeal.

Det jobbes nå jobbes med å finne en norsk utgiver til boka til Dominique Lapierre. I mellomtiden kan du lese Five Past Midnight på svensk eller engelsk, og bestille den på nettet.

Les også om Dominique Lapierre sitt prosjekt i slummen i Calcutta som kom i gang etter at han skrev boka City of Joy.