Bellona vil stanse norsk atomsamarbeid

Sprekkene ble funnet i fire partier med uranbrensel som skulle leveres til landets gasskjølte reaktorer. Brenselet, som produseres i den over 40 år gamle BNFL-fabrikken i Springfields, har en typisk anrikning på tre prosent uran-235.

Beslaglagt
Det britiske Nuclear Installations Inspectorate (NII) beslagla straks de fire partiene med brensel. Sprekkene ble oppdaget i brenselets kapslinger, og ifølge NII ville sprekkene kunne føre til radioaktive lekkasjer til reaktorenes primærkrets, og slik skape store sikkerhetsproblemer. I en offisiell uttalelse fra NII heter det at BNFL antakelig har manglende rutiner når det gjelder kvalitetskontroll av brenselet.

NII vil nå iverksette en fullskala kontroll av Springfields-fabrikken. Kontrollorganet vet ikke om skadet brensel allerede kan ha havnet i britiske reaktorer.

 

Photo: Photo: Bellona

Leverte til Halden-reaktoren
Halden-reaktoren driver et bilateralt samarbeid med BNFL. Dette samarbeidet innebærer eksperimenter på forskjellig typer brensel som er produsert av BNFL. Springfields er den største produsenten av britisk atombrensel, men det er ukjent om brensel som er brukt i Halden-reaktoren stammer fra nettopp denne fabrikken. Det som er sikkert er at det er gjort eksperimenter på såkalt MOX-brensel på oppdrag av BNFL. Forfalsking av sikkerhetsanalyser av nettopp MOX-brensel er årsaken til at BNFL i disse dager må hente hjem åtte MOX-elementer fra Japan.

I fjor oppsto et større uhell ved den norske reaktoren der et brenselselement sprakk og lakk ut radioaktivitet til anleggets primærkrets. Som følge av uhellet var reaktoren stengt i over tre måneder. Det er ikke kjent om det befant seg BNFL-brensel i Halden-reaktoren da uhellet i fjor oppsto.

Institutt for Energiteknikk (IFE) har også kjøpt uran fra BNFL. I 1992 kjøpte IFE inn 228 kg uran fra BNFL-fabrikken i Springfields, som siden ble brukt til brensel i Halden-reaktoren. IFE har tidligere gitt uttrykk for at det er uproblematisk å samarbeide med BNFL, som også er eier av det omstridte Sellafield-anlegget. Sikkerhetssjefen ved Halden-reaktoren, Atle Valseth, uttalte til Dagsavisen i mai at det også i framtiden kunne bli aktuelt å kjøpe uran fra selskapet.

Miljøstiftelsen Bellona har ved flere anledninger bedt miljøvernminister Børge Brende stanse det norske samarbeidet med BNFL. Arbeidepartiets Synnøve Konglevoll sendte i mai brev til miljøvernministeren, der hun ba om å få full informasjon om den norske uranimporten. Også Venstres parlamentariske leder, Trine Skei Grande, har gitt uttryk for at uranimporten er problematisk.

Photo: Foto: Greenpeace

Ikke første gang
Det er ikke første gang det er oppdaget mangler ved sikkerhetsrutinene ved BNFLs brenselsproduksjon. Samtidig som NII avslører manglende kvalitetskontroll ved fabrikken i Springfields er to skip i ferd med å transportere BNFL-produsert MOX-brensel tilbake fra Japan til England. Årsaken er at det i 1999 ble oppdaget at selskapet hadde forfalsket sikkerhetsanalyser av brenselet. Den gang uttalte NII at BNFL led av «et alvorlig sikkerhets-kultur-problem». Store deler av BNFL-ledelsen ble siden skiftet ut, og selskapet lovet full opprydning.

De siste manglene ble rapportert av den britiske avisen The Observer.

Den over 40 år gamle fabrikken i Springfields har i en årrekke produsert både uranbrensel og såkalt Magnox-brensel. Det metalliske Magnox-brenselet har skapt store miljømessige og sikkerhetsmessige problemer. Magnox korroderer lettere i kontakt med fuktighet enn vanlig brensel. Da korroderer Magnox til uranhydrid og uranoksyd. Uranhydrid er svært pofyrt, og nærmest eksplosivt. Det er reprosesseringen av dette uranbrenselet som forårsaker de store utslippene av Tc-99 fra anlegget i Sellafield.