Pengene har han nemlig spilt bort i et annet lotteri. De siste 20 årene har den britiske regjeringen satset mer enn 30 milliarder kroner på at plutonium skulle bli framtidens energikilde. Pengene ble investert i på Sellafield, for å gjenvinne plutonium av brukt atombrensel.

Kostet dyrt
Så langt er 60 tonn rent plutonium produsert og stablet på lager inne på Sellafield-anlegget, problemet er bare at ingen vil kjøpe det livsfarlige atomavfallet. Framtidsreaktorene som skulle bruke plutonium og ”puste” sitt eget brensel har aldri blitt realisert, og investeringene på Sellafield har fremdeles til gode å gi avkastning.

Så seint som i 2000 gikk statsselskapet som driver Sellafield-anlegget, British Nuclear Fuels Ltd, 2,3 milliarder kroner i underskudd, et resultat som førte til at nye privatiseringsplaner ble lagt på is.

Tony Blair har imidlertid ikke gitt opp håpet om å vinne tilbake noe av det han har tapt på atomlotteriet. Så seint som i desember 2001 åpnet Kasino-Blair en ny fabrikk på Sellafield, til en verdi av fem milliarder kroner. En vidunderfabrikk som skal blande det ubrukelige plutoniumet med uran, slik at det kan selges som nytt atombrensel, såkalt MOX, på det internasjonale markedet.

Festen for atomindustrien nærmer seg imidlertid slutten, og pengene Blair har investert i den nye MOX-fabrikken ser ut til å forsvinne samme vei som de 30 milliardene som ble spilt bort i løpet av 1980 og 1990 tallet. Så langt står den nye fabrikken med nærmest tomme ordrebøker. Samtidig truer Blairs største medspiller, det tyske selskapet EON, med å trekke seg fra hele pokerspillet, og forlate MOX-fabrikken uten oppdrag.

Som om ikke det var nok har Osama bin Laden og ”krigen mot terror” dukket opp som en irriterende joker for dem som spiller atompoker. Tanken på å selge plutonium som Grandiosa er ikke like pop som før. Tvert imot reises det nå tvil om det er fornuftig å spre det britiske plutoniumslageret til alle verdenshjørner.

Photo: Montasje: Bellona

4000 becquereler i magen
Midt oppe i denne suppa tok vår egen miljøvernminister turen til London nå i mai for å be om at britene stopper utslippene av det radioaktive stoffet Technetium-99 (Tc-99). Tc-99 er svært mobilt, og transporteres lett med havstrømmene til kysten av Norge, hvor det spesielt forurenser norsk tang og hummer.

Utslippet stammer fra et gammelt tankanlegg, som inneholdt litt over 2000 kubikkmeter med radioaktivt slam. Tankanlegget er mer enn 50 år gammelt, og rapporter fra britiske sikkerhetsmyndigheter fastslår at tankene bør tømmes så fort som mulig. Å rense ut Tc-99 fra avfallet koster ifølge BNFL 40 millioner kroner. Det har ikke britene råd til, derfor slipper de heller avfallet på sjøen, noe de har gjort helt siden 1994.

Taperen er miljøet. For i Irskesjøen krabber en gjennomsnittlig hummer på 1 kg rundt med 4000 Becquerel Tc-99 i seg. Det er 320 prosent over EU sin tiltaksgrense ved atomulykker.

40 millioner kroner er omtrent en promille av det britene har spilt bort på Sellafield-anlegget de siste 20 år.

Med seg i kofferten nå i mai hadde Brende et Bellona-forslag som kunne ha løst floken som har oppstått mellom Norge og Storbritannia i denne saken. Forslaget gikk ut på å innføre et 12 måneders moratorium på utslipp av Tc-99 inntil det britiske byråkratiet har vurdert mulige renseløsninger. Det er et forslag som er praktisk gjennomførbart, det er en måte å imøtekomme den norske kritikken, og det koster ikke en eneste krone. Men selv ikke dette forslaget ser britene ut til å ta alvorlig.

Bellona og miljøvernminister Børge Brende har gitt Blair og hans kolleger en redningsplanke. I september planlegger Sellafield nye utslipp av Tc-99. Da vil vi få se om de vil benytte den.

Det er på høy tid at Blair og de andre pokerspillerne i den britiske regjeringen nå slutter å bygge sandslott av dollarsedler, bretter opp armene og rydder opp i det griseriet de har etterlatt seg. Rensing av Tc-99 er det første nødvendige skrittet i riktig retning.

Hvis ikke kan Sellafield bli for Blair det Las Vegas ble for Elvis; en kostbar slutt på karrieren.