Vi kan vanskelig se for oss at det kan finnes tilstrekkelige avbøtende tiltak til at det er verdt å la planene gå videre til en konsekvensutredning. Vassdraget må derfor innlemmes i den nært forestående utvidelsen av Verneplan IV.

Statkraft har fortalt Bellona om mulige endringer som helt klart vil være forbedringer i forhold til de offisielle planene som ligger tilgjengelige på deres hjemmesider. Dette gjelder bl.a. en løsning som unngår en oppdemming av deler av et naturreservat i Skardmodalen. Disse endringene er i følge Statkraft også meddelt kommunestyret i Hattfjelldal. Statkraft betrakter derfor forbedringstiltakene som offentliggjort uten at disse er gjort tilgjengelige på web. Det virker således ikke som om Statkraft ønsker at de til enhver tid beste planene skal legges til grunn i den videre prosessen. Bellona ønsker ikke på noen måte å diskutere planer som bl.a. medfører at et grensene på et veletablert naturreservat krenkes.

Ideelt sett skulle Bellona svært gjerne sett en betydelig mer omfattende og grundig utredning av alle aspekter ved en eventuell utbygging enn den foreliggende «Felles planprogram for Vefsna». Den pågående og grundige verneprosessen som en rekke norske elver (deriblant Vefsna-vassdraget) nå er oppe i gjør det vanskelig å gå i mot et vern nå for å åpne for en langvarig konsekvensutredning som siden vil kunne konkludere med at det store kraftutbyttet (ca. 1,5 TWh pr. år) vil kunne rettferdiggjøre forringelse av viktige naturverdier.

Photo: Foto: Statkraft

Hvis ikke Vefsna kommer med i denne runden av vassdragsverneplanen, og det senere blir et stort politisk press for mer kraftutbygging er Bellona bekymret for hva et eventuelt flertall på Stortinget vil akseptere av naturinngrep i forhold til et gitt kraftutbytte. Behandlingen av Sauda-utbyggingen har gjort oss skeptiske i så henseende. Høye kraftpriser, selv i en kort periode, kan få mang en politiker til å gå inn for de villeste tiltak. Det er selvfølgelig mulig at Statkraft til slutt ville kunne komme opp med et akseptabelt prosjekt for en utbygging av Vefsna, men vi føler oss ikke sikre på at ulike næringsinteresser og politiske grupperinger, lokalt og nasjonalt, ikke ville kunne presse frem et vesentlig dårligere resultat. Til syvende og sist vet vi alle at Statkraft og Helgelandskraft vil gjennomføre ethvert lønnsomt prosjekt som myndighetene gir konsesjon til.

Når valget står mellom en kraftutbygging som muligens vil kunne produsere 1,5 TWh elektrisitet pr. år med akseptable miljøkonsekvenser, og et varig vern som mest sannsynlig vil kunne ivareta mange av de nasjonalt og internasjonalt viktige verneverdiene i vassdraget – blir svaret ja til vern. Bellona er kun forpliktet overfor miljøet og hensynet til fremtidige generasjoner. I beste «føre var»-tradisjon skal tvilen komme naturen til gode.