IFE søker om ny utslippstillatelse

Mens Statens Strålevern ønsker at IFE skal redusere sine radioaktive utslipp har instituttet istedet økt utslippet av en rekke radioaktive isotoper. Det dreier seg om utslipp av blant annet Cesium-137 og Cobolt-60. Samtidig har utslippene av radioaktivt tritium (H-3) fra instituttets anlegg på Kjeller økt med hele 400 prosent det siste året. IFE søker nå om få opprettholde utslippene fram til utgangen av 2008.

Bekymring på Kjeller
Søknaden behandles nå av Statens Strålevern, som for bare to år siden påla IFE å bestrebe seg på å holde utslippet på lavest mulig nivå. Da hadde Miljøstiftelsen Bellona nylig tettet igjen utslippsrøret til IFE på Kjeller og krevd stans i de kontroversielle utslippene. Etter påfølgende inspeksjoner avdekket Statens Strålevernet lekkasjer i den over tretti år gamle ledningen på Kjeller, og krevde midlertidig utslipps stans.

De alarmerende forholdene skapte bekymring hos lokalbefolkningen på Kjeller, og hos Statens Strålevern, og da den nye utslippstillatelsen ble gitt i 2000 var en av forutsetningene at IFE skulle holde utslippet på lavest mulig nivå. I stedet har IFE altså økt utslippene av en rekke radioaktive isotoper.

 

Photo: Grafikk: Bellona. Kilde: IFE/HRP

Økte utslipp
At IFE på denne måten kan øke sine utslipp, skyldes den spesielle utslippstillatelsen de har hatt de siste årene. I realiteten har ikke tillatelsen vært endret siden 1984. Denne tillatelsen har ligget himmelhøyt over hva IFE har hatt behov for. Noe som har gitt instituttet anledning til å øke utslippene med flere hundrede prosent uten at dette har fått noen konsekvens for IFE.

Siden 1997 har utslippene av samtlige radioaktive isotoper fra Haldenreaktoren økt. Dette gjelder eksempelvis utslippene av Cecium-137 og Cobolt-60. Samlet har utslippene fra Haldenreaktoren til elva Tista økt med 700 MBq fra 1996 til 2000. Fra Kjeller-anlegget har utslippet av Cobolt-60 siden 1997 øket med 460 prosent. Utslippene av radioaktivt jodd til luften rundt Kjeller har steget med over 300 prosent siden midten av 1980-tallet.

Krever reaksjoner
Nå krever Miljøstiftelsen Bellona at Statens Strålevern griper inn. De siste tjue årene har IFE mottatt utslippstillatelsen i såkalt ”pose-form”. Det betyr at det har vært opp til IFE selv å beregne hvor mye de kan slippe ut av hver enkelt radionuklid. Tillatelsen har gitt instituttet stor frihet til å sjonglere med utslippet. Skulle aktiviteten føre til reduksjoner av et bestem utslipp har IFE hatt anledning til å øke utslippet av andre stoffer.

–> Bellona krever nå at det innføres tillatelse for hver enkelt isotop IFE ønsker å slipper ut. I tillegg kraver miljøstiftelsen kraftige reduksjoner i grenseverdiene som blir satt. Bellona krever også at hvert enkelt anlegg på Kjeller og i Halden må operere med egne tillatelser. Dette for å ansvarliggjøre de enkelte avdelingene under IFE. I dag opererer Haldenreaktoren og Kjeller-anlegget med samme type utslippstillatelse, selv om de har forskjellig type utslipp.

Bellona krever også at IFE må levere en plan for hvordan de skal oppnå målsettingen om et ”nær nullutslipp”. En målsetting som også har vært understreket av Statens Strålevern, men som IFE fram til i dag ikke har tatt hensyn til.

Statens Strålevern vil ta stilling til utslippssøknaden fra IFE i løpet av høsten.