
Europeisk splid om klimamål
EU-landenes miljøministre ble mandag enige om et mulig utslippskutt på mellom 66 og 72,5 prosent innen 2035. Den lave nedre grensen vekker sterk krit...
Nyheter
Publiseringsdato: 24. mars, 2014
Skrevet av: Andreas Kokkvoll Tveit
Nyheter
I dag er det 25 år siden Exxon Valdez-ulykken i Prins William-sundet utenfor Alaska, et av de verste oljeutslippene i historien. 40 millioner liter råolje lakk ut, og ifølge konservative anslag ble en halv million sjøfugl drept av olje i løpet av de første ukene etter hendelsen.
Silda kom aldri tilbake
Miljøskader som fulgte av ulykken er fortsatt sterkt merkbare i området.
– Sildestammen kollapset i området der Exxon Valdez-utslippet skjedde. Sild var der en nøkkelart, mellom plankton og fiskeslag oppover i næringskjeden. Når slike viktige arter forsvinner, får det store konsekvenser for hele økosystemet. Skulle lodde, polartorsk eller andre nøkkelarter bli rammet på lignende måte i Barentshavet, kan følgene bli svært alvorlige for sjøfugl, fisk og sjøpattedyr.
Det sier Sigurd Enge, rådgiver for shipping og marin forvaltning i Bellona.
– Må sette grenser for oljeindustrien
At miljøskadene fortsatt er merkbare etter Exxon Valdes-ulykken, bør være et tankekors for regjeringa, som viderefører linja i norsk oljepolitikk om å trenge stadig lengre nordover og inn i sårbare områder.
14. februar foreslo Olje- og energiminster Tord Lien å dele ut blokker langt mot nord og inn i det området som defineres som iskanten. Der er oljevirksomhet ekstra risikofylt.
– I den norske debatten om oljevern i arktiske farvann kan man få inntrykk av at dagens utstyr og metoder er tilstrekkelig til å forhindre miljøkonsekvenser av oljesøl. Sannheten er at et oljesøl under ekstreme forhold i arktiske farvann vinterstid vil gjøre oss til hjelpeløse vitner til utslippets utvikling og skadevirkninger.
Fremdeles kan man finne olje etter Exxon Valdes-utslippet i Prins William-sundet. Det skyldes ikke minst at olje brytes ekstremt sakte ned under aktiske forhold.
– Skal vi forhindre at et slikt scenario inntreffer, må vi redusere sannsynligheten at et utslipp skjer. Det gjør vi ved å forhindre oljeaktivitet i områder med ekstreme forhold og sårbar natur. Både norske og russiske myndigheter ignorerer denne risikoen i jakten på fossile arktiske ressurser, sier Enge.
Kontaktpersoner for pressen:
Sigurd Enge: sigurd@bellona.no
Andreas Kokkvoll Tveit, kommunikasjonssjef (konst.) i Bellona: 48103464
EU-landenes miljøministre ble mandag enige om et mulig utslippskutt på mellom 66 og 72,5 prosent innen 2035. Den lave nedre grensen vekker sterk krit...
– Russland er fortsatt verdens største eksportør av atomkraftverk. Det er et stort problem at vestlige land fortsatt kjøper russisk uran og kjernefys...
– CO2 er en forurensning som det er for billig å slippe ut, sa Bellonas seniorrådgiver Cathrine Ringstad under WCCUS-konferansen i Bergen. World C...
Det kinesiske rederiet Sea Legend Shipping har planer om å gå gjennom den nordlige sjørute og langs hele norskekysten til Europa. Seilasen skal start...