Bellona var selvsagt også tilstede under høringen, der EUs miljøkommisær, Stavros Dimas, uttalte at begrunnelsen for forordningen er trefoldig; bedre beskyttelse av folks helse, beskytte integriteten til det indre markedet og å sikre en fair og åpen prosess gjennom et velregulert system. Han understreket videre at fordelene med REACH er større enn ulempene. – Vi trenger fornyelse og vi trenger en miljøvennlig tilnærming for å beskytte og bedre folks helse. Europas innbyggere har rett til beskyttelse mot farlige kjemiske stoffer, sa Dimas. Han la til at det nå er på tide at industrien legger frem den nødvendige informasjon om kjemikaliene de produserer, slik at man kan være sikre på at de blir behandlet og brukt på en betryggende måte.

Ikke miljø kontra industri
Kommissær for næringsliv, Günter Verheugen, fremhevet at ”noe ikke kan være økonomisk riktig dersom det er økologisk galt”. Han mente dessuten at debatten rundt REACH-forordningen ikke må sette miljø og industri opp mot hverandre, siden formålet med REACH faktisk er på den ene siden å beskytte liv, helse og miljø, samtidig som det skal sikre konkurransedyktigheten til europeisk industri. – Parlamentets anstrengelser for å komme opp med fantasifulle løsninger på praktiske vanskeligheter som dukker opp har min fulle støtte, sa han. Verheugen mente at den største svakheten ved det foreliggende utkastet gjelder spørsmålet om dyreforsøk. – Vi må finne andre alternativer enn testing på dyr, sa Verheugen, dyr skal respekteres, sa han.

Verheugen snakket videre om nødvendigheten av å ta spesielle hensyn i forhold til små og store europeiske virksomheter (SME). Han var enig med Luxembourgs økonomi- og handelsminister Kreckè om at Verdens Handelsorganisasjons (WTO) regler må respekteres, og at EU nødvendigvis må ta seg av såvel problemene som oppstår ved import av kjemikalier til EU som å løse spørsmål angående konkurransen med produsenter og brukere av kjemikalier utenfor EU.

Jos Delbeke, direktør for DG miljø, understreket viktigheten av gjennomførbarheten av REACH-forordningen, at den var klar til bruk og ble iverksatt umiddelbart. Han kunne også fortelle at Kommisjonen forbereder en rekke retningslinjer til bruk for blant annet industri og myndigheter.

Industrien er bekymret
Fem representanter for industrien ble også bedt om å komme med sine synspunkter på REACH-forordningen. Representanten for det kjemiske industriforbundet i England, Judith Hackitt, sa at hennes forbund fullt ut støttet både prinsippene, målene og rammen for forordningen, men hun var likevel bekymret for gjennomførbarheten av den foreslåtte loven. Hun nevnte spesielt nødvendigheten av å unngå en alt for stor kostnadsbyrde for små og mellomstore virksomheter, samt å sørge for at europeiske industri fortsatt er konkurransedyktige globalt.

Urban Voss fra AB Volvo var opptatt av behovet for forbedringer av den foreslåtte forordningen. Han var spesielt opptatt av paragraf seks, som omhandler den obligatoriske plikten til å registrere innholdet i stoffene. Ifølge Voss kunne terminologien som er brukt i artikkelen misforstås, slik at flere mulige tolkninger var mulig. Han anså dessuten at antallet varer og substanser som omfattes av direktivet er alt for omfattende, og at direktivet burde konsentrere seg om de varer og substanser som regnes som de potensielt farligste. Hans synspunkt om at paragraf seks ikke var presist nok ble støttet av Mike Barry fra Marks & Spencer.

– Den foreslåtte REACH-forordningen vil ikke være positiv i forhold til forskning og utvikling innen EU. Et resultat av dette vil bli at fremtidige investeringer innen kjemisk industri vil bli flyttet til andre regioner, sa dr. Körtvèlyessy fra Kjemisk forbund i Ungarn. Han mente dessuten at den foreslåtte forordningen er vanskelig og tidkrevende å forstå, og mente det var bedre å bruke den tiden på forskning og utvikling.

Dyrt for de minste
Under den påfølgende spørsmålsrunden ble ”en substans – en registrering”-spørsmålet (OSOR), som er Storbritannias og Ungarns forslag til prioriteringssystem for kjemikalier, gjenstand for diskusjon. Dette forslaget ble forøvrig sterkt kritisert av Günter Verheugen, som mente at det vil bli for dyrt for SME. Stavros Dimas sa derimot at han synes OSOR er en god idé, men at forslaget baserer seg på retningslinjer som inntil nå ikke eksisterer. – Derfor er det viktig å foreta tester, først og fremst av kjemiske substanser som er lette å identifisere og som er til stor miljømessig bekymring, sa Dimas.

Det virket likevel stort sett som om representantene for industrien støttet OSOR-forslaget og mente det ville være både kostnadsbesparende og gjøre prosessen enklere. Støtten var imidlertid splittet mellom forkjemperne for et terskel-system, og de som ønsket et risikobasert system. Representanten for SME avsluttet med å si at uansett hvilket system som ble innført, må direktivet få en mer pragmatisk struktur, ellers vil ikke disse bedriftene ha noen sjanse til å klare det rent økonomisk. Men ifølge Günter Verheugen har ikke SMEene noe å frykte – de spesielle behovene som disse bedriftene har vil bli tatt hensyn til, ifølge ham.