– Hittil har vi i Europa nærmest lukket øynene når våre utrangerte skip ender sine liv som miljøbomber på asiatiske strender, og da spesielt i India og Bangladesh. Her blir miljøfarlige byggematerialer dumpet etter hva som er beleilig, og forurensingen er betraktelig. Denne praksisen kan ikke fortsette, og er bakgrunnen for at miljøorganisasjonene nå har tatt initiativ for å løfte saken høyere opp på den europeiske agendaen, sier Paal Frisvold, rådgiver i Bellona Europa.

Sammen med Greenpeace, European Environmental Bureau (EEB), North Sea Foundation og Stiftelsen for Transport og Miljø i Europa, tok Bellona derfor i forrige uke det første skrittet på veien til å utforme miljøorganisasjonenes politikk og strategi for å få på plass nye regler og finansieringsmetoder.

Photo: Foto: Bellona/Kjetil Stake

Utfordringene
Selv om problemet fortsatt er lite synlig for Europas innbyggere vil også de snart merke problemene på kroppen. For på torsdagens møte kom det frem at i henhold til EUs eget lovverk er det ikke lov å eksportere disse skipene ut av Europa ettersom de inneholder spesielt farlige miljøstoffer. Det er derfor å forvente at vi i tiden fremover kommer til å se en opphopning av gamle skip i Europeiske havner.

– Det er forventet en syvdobling av skraptonn innen få år, mye på grunn av at fra 5. februar i år starter utfasingen av over 300 singelskrogete oljetankere, fortalte Martin Besieux fra Greepeace under sitt innlegg.

Bellona tror at opphopingen av skip i Europeiske havner nok vil være en vekker for interessen blant befolkningen – og med den den politiske viljen i Brussel. Det er stor internasjonal fokus på dette temaet og miljøorganisasjonene samler seg nå for å presse EU til å komme ytterligere på banen med konstruktive forslag til forbedringer.

Veien framover
I en rapport utarbeidet av Det norske Veritas slås det fast at det per i dag ikke er mulig å tjene penger på skipsopphugging i Europa. Infrastrukturen og fasilitetene finnes ikke lenger, og langsiktige finansieringsmekanismer er nødvendig. Hensikten er da heller ikke å ta fra de fattige landene muligheten til å tjene penger på skipsskraping. Poenget er at miljøgiftige stoffer må identifiseres og behandles på miljøforsvalig måter.

Photo: Foro: Bellona/Kjetil Stake

Representanten fra Kommisjonens DG Enterprise, Ronald Vopel, understreket under møtet at Europakommisjonen har jobbet med denne problemstillingen i flere år, og at tidligere Miljøkommissær Margot Wallström ifjor nedsatte en egen inter-departemental arbeidsgruppe i Kommisjonen for å rydde opp i disse miljøproblemene. Han understreket videre at Kommisjonen også har et ansvar for å bevare Europas skipsindustri. Han oppfordret miljøorganisasjonene om å samarbeide med skipsindustrien for å skape de beste løsningene.

– Selv om rederiene er de som er mest synlige betyr ikke det at det er de som nødvendigvis bør klandres. Vi trenger skipsfart og derfor trenger vi også rederier som tjener penger, sa Vopel.

Det var enighet i salen om at nye regler samt utvikling av finansieringsmetoder derfor er nødvendige. Bakgrunnen for Bellonas initiativ til dette møtet var nettopp at man skulle komme opp med konstruktive forslag for veien framover. De 15 deltakerne fra åtte ulike organisasjoner og institusjoner ble enige om å etablere en tiltaksliste for effektive virkemidler som vil gi økonomiske og regulative incentiver for å løse miljøproblemene i forbindelse med skipsopphugging. Man vil jobbe hardt for å øke kunnskapen omkring problemet og for å tenne gnisten blant EUs beslutningstakere om at det faktisk er mulig å sette krav til skipsbyggere, redere, myndigheter og opphuggere som lar seg følge. Neste møte holdes 10. mars.