Det er få ting som skaper mer engasjement i lokalmiljøet enn nye regulerings- og utbyggingsplaner. Naboer og andre har som regel særdeles sterke meninger om og i tilfelle hvorledes nettopp deres omgivelser bør utnyttes og eventuelt bebygges.

Etter Brendes anslag vil en begrensning av klageretten medføre besparelser i milliardklassen. Dette er i og for seg et aktverdig formål, men Brende glemmer at klageretten er en viktig garanti for å sikre at regelverket omkring byggesaksbehandling etterleves. –Og rettssikkerhetsgarantier koster!

Demokratiske rettigheter

En bekymringsverdig følge av Brendes forslag, er at innskrenkning av klageretten vil medføre en sterk begrensning av naboers og andres demokratiske rettigheter på byggesaksområdet. Retten til å klage over beslutninger er en av demokratiets viktigste rettssikkerhetsgarantier.

Børge Brende henviser til at den lokale selvråderetten i kommunal planlegging må styrkes. Lokaldemokrati ved at kommunale organer tillegges beslutningsmyndighet, er imidlertid ikke udelt positivt. Gjennom sitt miljøarbeid over mange år, har Bellona utallige eksempler på at den kommunale dømmekraft kan svikte i utbyggingssaker. Vi ser ofte at kommunen regulerer eller gir tillatelser som etter vårt syn ikke er i tråd med lovens intensjoner. Et eksempel er dispensasjonssaker i 100-metersbelte langs sjø og vassdrag. Kommunene gir slik vi ser det for mange dispensasjoner, slik at resultatet blir en nedbygging av strandsonen. I slike tilfeller har klageretten en meget viktig funksjon i forhold til legalitetskontroll av kommunens vedtak, ved at spørsmålet avgjøres av Fylkesmannen.

Bare én klagemulighet

I henhold til Brendes forslag, skal naboer og organisasjoner som Bellona heretter bare kunne klage en gang. Når reguleringsplanen er vedtatt og fylkesmannen har behandlet en klage, er klagemulighetene uttømt.

Dette er etter Bellonas mening en uheldig løsning. Byggesøknaden vil gi en mer detaljert beskrivelse av tiltakene enn hva som fremgår av reguleringsplanen, selv om også denne inneholder mange detaljer. Det er derfor viktig at det foreligger klagerett også i forhold til byggetillatelsen. Etter det foreløpige forslaget vil det ikke lenger være adgang til å klage over selve tillatelsen. Som nevnt ovenfor vil en godkjent reguleringsplan ha den virkning at klage over byggetillatelser i samsvar med planen er avskåret, uavhengig av om denne planen ble påklaget i første omgang.

Økt byrde for domstolene?

En begrensning av klageretten vil sannsynligvis føre til at flere saker blir brakt inn for domstolene. Det kan spørres om det i det hele tatt blir noen stor besparelse dersom et allerede overarbeidet domstolsapparat skal bli belastet med flere byggesaker. Da er det kanskje bedre at et flertall av sakene avgjøres administrativt gjennom klagebehandling?

Eiendomsretten; et sentralt rettsgode

Eiendomsretten er et sentralt rettsgode i enkeltmenneskers liv. Hus og eiendom er blant de viktigste og mest betydningsfulle materielle goder i et menneskes liv. Det er derfor viktig at lovgivningen tar sikte på å beskytte og ivareta disse interessene, og utformes på en måte som sikrer den enkelte å ivareta sin tarv. Slik Bellona ser det, er klagerett omkring forhold som berører den enkeltes eiendom, helt grunnleggende for den enkeltes mulighet til å verne om disse godene.

Miljøinteressene vil lide

Dersom forslaget om at det bare skal være adgang til å klage én gang i hver byggesak får gjennomslag, frykter Bellona at miljøinteressene vil lide. Ofte vil klagene ha forskjellig innhold avhengig av hvor langt prosessen er kommet, selv om det i og for seg hele tiden er samme sak det klages over.

I første omgang kan klagene rette seg mot at det i det hele tatt skal bygges i det aktuelle området. Dersom planen blir godkjent, vil en klage på byggetillatelsen kunne begrunnes i at det ikke er tatt tilstrekkelige miljømessige eller estetiske hensyn ved den nærmere utformingen av bygget. Dersom Brendes forslag blir vedtatt, forsvinner denne muligheten.