Som Bellona har påpekt i sin CO₂-rapport, blir CO₂ på denne måten å betrakte som en ressurs og ikke lenger som et problem. Staten vil gå inn og dekke merkostnadene ved rensing av CO₂ i trygg forvissning om at kostnadene vil bli dekket – og vel så det – av inntektene fra økt oljeproduksjon.

– Dette er en blåkopi av Bellonas CO₂ -rapport, sier Frederic Hauge. – Den store, store seieren i CO₂-saken er en enorm inspirasjon for vårt videre arbeid. Spesielt gledelig er det at Bellonas forslag til verdikjede er blitt fulgt til punkt og prikke. Dette betyr at vi nå må diskutere rensing av både gasskraftverk og industri langs hele kysten.

Hauge sier videre at det er gledelig at et statlig selskap nå får ansvaret for å skape en verdikjede for transport og injeksjon av CO₂. Dette er i tråd med Bellonas anbefalinger i CO₂-rapporten som ble publisert i august i år.

Unik mulighet for Norge
– Å få etablert en verdikjede for CO₂ med opprettelsen av nødvendige selskap og prismekanismer, som fordeler den økonomiske risikoen i henhold til fortjenesten, vil gi Norge og norske aktører en unik mulighet til å operere miljøriktig samtidig som de tjener penger på det, sier leder av Bellonas energiarbeid Beate Kristiansen.

– En infrastruktur for CO₂ på norsk sokkel er også viktig i en større sammenheng. Den kan utvides til andre land rundt Nordsjøen, og konseptet og teknologien som tas i bruk vil kunne bidra til etablering av fangst og lagring av CO₂ andre steder i verden. I vårt EU-arbeid møter vi en stor hunger etter eksempler og informasjon fra slik erfaring, sier Kristiansen.

Den rød-grønne regjeringen har som mål at fangst av CO₂ fra Naturkrafts gasskraftanlegg på Kårstø skal skje innen 2009.
Bellona mener det er synd at gasskraftverket ikke etableres med rensing fra dag en. Dessverre har reelle incentiver for å arbeide med engineering og prosjektering av slik anlegg vært fraværende under den avtroppende regjeringen. Det gjenstår derfor noe forberedelsesarbeid før en kan starte bygging av de mest kostnadseffektive fangstanleggene.

Den påtroppende regjeringen vil samarbeide med utbyggerne av gasskraft om anlegg for CO₂-fangst, og bidra økonomisk til at dette kan gjennomføres så snart som mulig. De vil også øke forskningen på miljøvennlig gasskraft og at innovasjonsselskapet Gassnova tilføres tilstrekkelige midler til dette formålet.

Bellona anerkjenner at det er gunstig med forskning innen visse områder, men det mest avgjørende nå er å få bygd fangstanlegg. Det er engineeringen, prosjekteringen og bygge- og driftserfaringen som er de viktigste bidragsyterne for å få optimaliset denne teknologien. Vi er derfor glade for at regjeringen vil samarbeide med utbyggerne for å få realisert fangstanlegg, og mener det haster med å få på plass-ESA kompatible virkemidler som gir utbyggere og teknologileverandører forutsigbarhet i sitt arbeid. Bellonas anbefaling her er å etablere et fangstselskap, gjerne basert på privat kapital, som kan etablere og tilby rensetjenseter uavhengig av lokasjon.

Reduksjon i CO₂-utslipp
Regjeringen vil trappe opp innsatsen for å redusere CO₂-utslippene fra norsk sokkel, blant annet gjennom økt energieffektivitet, elektrifisering og CO₂-deponering.
En stor og økende andel av Norges klimagassutslipp er fra offshore installasjoner. Den eneste måten Norge skal kunne innfri sine nåværende og fremtidige klimaforpliktelser er gjennom å fjerne disse utslippene. Dette fordrer at installasjonene elektrifiseres. En infrastruktur for deponering av CO₂ fra fossile kraftverk vil kunne skaffe til veie den nødvendige elektrisiteten på en miljøforsvarlig og økonomisk interessant måte.

Regjeringen vil gjennomgå systemet for CO₂-avgift for å hindre at bruk av gass til energiformål utkonkurrerer mer miljøvennlige alternativer.

– Bellona har lenge påpekt at det er et hull i avgiftssystemet. Nnaturgass brukt i anlegg under 20 MW har hverken avgift eller er innlemmet i kvotesytemet. En naturlig løsning kan være å ha samme avgift per tonn CO₂ som fyringsolje, sier Beate Kristiansen.
– En eventuell økt tilgang til naturgass til oppvarmingsformål vil lett bli konkurrerende til biobasert oppvarming. Det er derfor essensielt at Regjeringen vil sørge for gode finansieringsordninger for bioenergi, sier hun.

Oljepolitikk til besvær
Bellona er derimot svært skuffet over at regjeringserklæringen ikke inkluderer varig vern av Vesterålen og Tromsøflaket. Regjeringspartnerne har bestemt at de vil vente på at konsekvensutredningen og den helhetlige forvaltningsplanen for nordområdene legges frem om et år. Frederic Hauge sier imidlertid at dersom dette skal skje i tråd med EUs regler, stiller han seg tvilende til om dette arbeidet lar seg gjennomføre i løpet av et år. – Jeg vil tro at Bellonas klage til ESA (EFTAs overvåkningsorgan) kan få stor betydning, sier Hauge.

– Vi vil vurdere regjeringen nøye i tiden som kommer, og vår seier i CO₂-saken har gitt oss styrke og inspirasjon til å fortsette kampen mot oljeboring i nord. Forøvrig tror Bellona det vil bli veldig bra for de fattige når Widvey slutter, sier Hauge avslutningsvis.