Farsen om oljeboring i nord fortsetter. Tar det aldri slutt? Det siste nå er at Olje- og energidepartementet (OED) ikke tok hverken værsituasjon eller varmere havtemperatur med i betraktningen da regjeringen sa ja til boring . Det burde de ha gjort.

– Barentshavet er tøffere enn Nordsjøen værmessig, sier professor i meteorologi Sigbjørn Grønås. Men det har vært jevnt varmere enn normalt i de siste 15 årene, derfor har gyteferdig skrei forflyttet seg nordover. Det finner havforsker Svein Sundby ved Bjerknessenteret oppsiktsvekkende.

Departementets ignorering av væropplysningene og forflytning av gyteferdig fisk føyer seg fint inn i den etterhvert så lange rekka med knusende argument mot oljevirksomhet i nordområdene. Barentshavet er allerede Europas matfat og mye tyder på at denne statusen nå er i ferd med å bli ytterligere forsterket.

Tøffe værforhold
Professor i meteorologi ved Universitetet i Bergen, Sigbjørn Grønås, påpekte allerede for ett år siden overfor departementet at han anså forarbeidet om værforholdene i Barentshavet som svært mangelfullt og at det er basert på for gammelt materiale, men departementet reagerte aldri på henvendelsen. Grønås sa i en uttalelse til NRK Finnmark i forrige uke at det er uforsvarlig å starte helårsboring etter olje før værforholdene er grundig utredet.

Også hos Meteorologisk Institutt erkjenner man at kunnskapen om værforholdene i Barentshavet er alt for dårlige. Seksjonsleder Eivind Ansgar Martinsen sier i en kommentar til NRK Finnmark at de vil vurdere å sette igang arbeid for å bedre kunnskapen om dette.

Skrei på flyttefot
– Det er oppsiktsvekkende at gyteferdig skrei er oppdaget i Øst-Finnmark, sier havforsker Svein Sundby til Bellona Web. Han tror årsaken til denne forflytningen av skreiens gyteområde kan være at Barentshavet har vært jevnt varmere enn vanlig de siste 15 årene, uten kuldeperioder. – Dette er litt spesielt fordi det vanlige er tre-fire varme år som så blir etterfulgt av noen kaldere år, sier han.

– Vi sa allerede i fjor høst at dette kunne skje. Riktignok var det en hypotese, men ingen har bedre grunnlag for å spekulere omkring dette enn oss, sier Sundby.

Klimaendringer
Barentshavet er spesielt følsomt for klimaendringer og kan bli et mye mer produktivt hav, i motsetning til Nordsjøen, som kanskje til og med blir mindre produktivt dersom temperaturen stiger. – Vi har allerede sett enkeltindivider av sjelden, eksotisk fisk i Nordsjøen. Det er også fullt mulig at for eksempel makrell i så fall vil søke seg til Barentshavet, sier Sundby. – Dersom havet blir varmere, vil vi få andre arter som sardin og ansjos og kanskje lysing inn i Nordsjøen. Og muligheten for det er ganske stor – for eksempel forventes en økning av temperaturen i Barentshavet på 1-1,5^oC de nærmeste 30 årene.

Økt havtemperatur gir avsmelting
– Vi tror at dersom den klimamodellen vi baserer oss på stemmer, vil vi få en avsmeltning som vil gi isfritt polbasseng i sommerhalvåret, sier Svein Sundby. – Dette fører igjen til iskantproduksjon som kan danne grunnlag for enorm produksjon av dyreplankton, noe som er nøkkelen til økt produksjon i Barentshavet. Isfri vår og sommer vil bety at polvann fra Franz Josefs land og Novaja Semlja vil bli transportert til Barentshavet, som i så fall vil bli voldsomt produktivt. Videre vil vi få et isfritt polhav sommerstid i løpet av 50-60 år.

Nytt forvaltningsregime
Hittil har forvaltningsregimet kun konsentrert seg om å kontrollere fiskebestanden. Ved Bjerknessenteret er forskerne opptatt av at hele økosystemeffekten skal inngå i forvaltningsregimet, med bestandkontroll som én del. Dette er ikke blitt gjort tidligere. En konsekvensanalyse på hva som vil skje ved varmere klima er også under arbeid. Forskerne er svært opptatt av disse tingene, og prøver også å prognosere hva som vil skje 30-50 år frem i tid.

Oljeboring bør være uaktuelt
Sundby sier at denne forflytningen av gyteferdig skrei setter situasjonen med oljeboring i nord i et helt nytt lys. Riktignok er funnet av gyteferdig skrei i Barentshavet foreløpig en enslig svale, sier han, men dersom prognosen stemmer og Barentshavet blir så produktivt som det ser ut til, må det være helt uaktuelt å drive oljeutvinning i dette området.

– Disse nye opplysningene er sjokkerende, sier Frederic Hauge. Dette er helt nye momenter i saken, og hele arbeidet må gjøres om. Klimareguleringsprogrammet til Forskningsrådet er heller ikke tatt med i Utredningen om Lofoten og Barentshavet, og nå kommer regningen. Bellona krever at det blir satt i gang tiltak som fører til en avklaring av situasjonen, og forventer at alle planer om oljeboring må stoppes som følge av dette inntil denne avklaringen kommer.

Juridisk rådgiver i Bellona, Christine Karlsen, sier til Bellona Web at tidsperspektivet for oljebransjens tilstedeværelse i disse områdene er minimum 30 år. Derfor må også klimaforandringene tas på alvor, og få konsekvenser for de beslutninger som skal tas.

Null er tull
Et av kronargumentene for å pushe oljeboring i nord er at dette skal foregå med såkalt nullutslippsteknologi. Når man snakker om null utslipp er den vanlige oppfatningen at det betyr nettopp null i utslipp. Dette er ikke tilfelle. Oljeinsdustrien bruker ofte begrepet ”null miljøfarlige utslipp” med referanse til Stortingsmeldingen om rikets miljøtilstand i fra 1996. I denne defineres målet for norsk sokkel som ”null i utslipp av miljøfarlige stoffer” innen 2005.

Kjemikaliene som brukes i boringen er fargekodet etter farlighetsgrad. Det paradoksale med fargekodingen av kjemikalier etter skadelighetsgrad er at oljeselskapene selv er med på å plassere kjemikaliene i fargekategoriene. Kategoriene er bestemt med grenseverdier satt av SFT, men operatørene selv står for endelig testing og vurdering og dermed plassering i fargekategori.

Kjemikalier både i gul og grønn fareklasse er ikke omfattet av nullutslippsbegrepet. Store mengder av disse kan dermed slippes ut, og Statoil kan likevel slå seg på brystet og si at de har nullutslipp slik de, oljeindustrien generelt og OED vurderer nullutslippsbegrepet.

Værforhold vanskeliggjør sikker drift
Kravet om nullutslipp er i utredningene kun definert å være ved vanlig drift. I utredningen om Lofoten og Barentshavet er det stilt som forutsetning at det skal være 95% driftsregularitet, mens på felt i sør ikke opererer med mer enn 85 % driftsregularitet. Denne forbedringen på 10% er svært vanskelig for oljeselskapene å oppnå. Når man nå vet at været i området er forventet å bli tøffere i årene som kommer på grunn av klimaendringer, blir det enda vanskeligere å holde driftsregulariteten på et så eksepsjonelt høyt nivå som man har estimert med. Dette vil føre til flere driftsavbrudd og vanskeliggjøre sikker og stabil petroleumsdrift, og gi anledning til å slippe ut miljøskadelige stoffer.

At politikere og oljeindustri i det i hele tatt snakker om null utslipp i Lofoten og Barentshavet er uforståelig for Bellona