Miljøverndepartementet
Statssekretær Støylen
Pb 8013 Dep
0030 Oslo

Brev til statssekretær Støylen

KLAGE FRA MILJØSTIFTELSEN BELLONA OG SANDEFJORD NATURVERN PÅ SFT’S VEDTAK AV 15.07.02 VEDRØRENDE KLAGER PÅ «OPPRYDDINGSPROSJEKTET» I KAMFJORDKILEN, SANDEFJORD

Miljøstiftelsen Bellona og Sandefjord Naturvern ønsker med dette å ta opp en del forhold rundt ovennevnte prosjekt og spesielt behandlingen av våre klager. Vi krever at Miljøverndepartementet opphever SFTs vedtak hva angår klagene, og at departementet selv treffer vedtak i saken. Samtidig ber vi om at klagene gis oppsettende virkning fordi prosjektet ellers kan starte 1. august. Vi ber videre om et møte med statssekretæren for å gjennomgå saken.

Bakgrunn
 
I 2000 mottok Sandefjord, sammen med 10 andre havner i Norge, brev fra Statens Forurensningstilsyn (SFT) med varsel om pålegg med miljøtiltak i havneområdene. Etter kontakt med SFT sendte kommunen søknad om støtte til opprydding den 13. juni 2001. Den 20. juli 2001 ga SFT tilsagn om 9 millioner kroner i tilskudd til opprydding av forurensede sedimenter i Kamfjordkilen, Sandefjord.

Etter en «idedugnad» og anbudsrunde ble en gruppe med NCC valgt som hovedleverandør. Deres løsning var å etablere et gruntvanns deponi i området det skulle ryddes opp i. Leverandøren utarbeidet Rapport 20011314-1 «Kamfjordkilen, Sandefjord – Tiltaksplan for opprensing av forurensede sedimenter». Denne ble sendt fylkesmannen til godkjennelse i des 2001. Både Bellona og Sandefjord Naturvern sendte høringsuttalelser til planen og anså tiltaksplanen for å ha store svakheter.

I april 2002 søkte Sandefjord kommune SFT om ytterligere midler. SFT svarte i brev av at man ikke hadde funnet å kunne prioritere prosjektet som et pilotprosjekt, men at det tilfredsstilte kravene til prosjekter som kunne få midler til opprydning i forurensede sedimenter og at en ville ta stilling til søknaden i slutten av juni. Sandefjord kommune fikk i mellomtiden, den 15.05.02, tillatelse av fylkesmannen i Vestfold til å mudre de forurensede sedimentene og deponere disse i et gruntvannsdeponi i det forurensede området i overenstemmelse med tiltaksplanen.

Tillatelsen ble påklaget av Sandefjord Naturvern og Bellona. Kopi av klagene følger som vedlegg 1 og 2.

Bellona sendte sin klage den 12.06.02 og Sandefjord Naturvern sendte sin den 17.06. Allerede den 25.06.02 hadde fylkesmannen fattet vedtak i saken og funnet han ikke ville endre på sin tillatelse. Klagene ble sendt SFT for endelig behandling. I brev av 28.06.02 meddelte SFT Sandefjord kommune at man bevilget ytterligere inntil 5 millioner over statsbudsjettet for 2002 til prosjektet. Vedtaket om bevilgning må følgelig ha blitt fattet før SFT hadde begynt på behandlingen av klagene.

Allerede den 15.07.02 var SFT ferdig med klagebehandlingen og hadde truffet vedtak om ikke å ta klagene til følge.

  
  
Klagebehandlingen
 
I denne saken har SFT gitt tilsagn om ytterligere 5 millioner kroner til prosjektet før klagene ble behandlet. I kommunens siste søknad var det opplyst at løsningen gikk ut på å deponere de forurensede massene i et gruntvannsdeponi i området. SFT var derfor kjent med løsningen da etaten ga tilsagnet, og må siden man bevilget ytterligere 5 millioner til prosjektet, anses å ha godkjent dette prosjektet. Å foreta en klagebehandling i etterkant av dette vedtaket, når et hovedpunkt i klagene er at løsningen ikke er godtagbar, gjør at vi mener det foreligger forhold som er egnet til å svekke tilliten at det har blitt foretatt en upartisk behandling av klagene.

I henhold til fvl. § 6, andre ledd er en tjenestemann inhabil «når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». I denne saken har SFT som organ engasjert seg og foretatt vurderinger av ulike opprydningsalternativer forut for klagebehandlingen. SFT har gjennom sin bevilgning av penger tatt standpunkt til hvilken løsning organet ønsker gjennomført. Bellona og Sandefjord Naturvern stiller seg tvilende til om den aktuelle tjenestemann som har behandlet klagene, har kunnet gjøre det på en upartisk måte, hensyntatt SFT’s holdning til prosjektet. Det vises dessuten til at SFT-direktør Håvard Holm deltatt både i behandlingen av bevilgningen og den senere klagebehandlingen. På bakgrunn av det overstående anser vi det som lite trolig at det har skjedd en reell klagebehandling. Vi mener derfor at disse særegne forhold er «egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». I denne sammenheng må det understrekes at det er svekkelsen av tilliten som er avgjørende. I den foreliggende saken mener klagerene at det foreligger en relevant tillitssvekkelse ut fra momentene anført ovenfor. Det bemerkes videre at lovens habilitetsregler ikke bare har til formål å sikre upartiske avgjørelser, men også skal bidra til at den alminnelige tillit til forvaltningen opprettholdes. Som et selvstendig moment ved habilitetsvurderingen nevner § 6, andre ledd, siste punktum at det også skal legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.

Vi ber derfor om at Miljøverndepartementet opphever SFT klagevedtak og selv behandler klagene sendt fylkesmannen sammen med dette brev. Hvis ikke dette skjer ser vi oss nødt til å ta opp saken med Sivilombudsmannen. Vi anser saken som viktig fordi vi anser løsningen som er valgt for å være både en sløsing med offentlige midler og for ikke å være god nok av nedenfor beskrevne grunner.

 
Formålet med prosjektet og kostnadseffektivitet

Formålet med prosjektet kan kort beskrives som

• Bunnsedimentene skal ikke ha konsentrasjoner av miljøgifter over en definert konsentrasjonsgrense etter at tiltakene er gjennomført
• Tiltakene skal bidra til opphevelse av kostholdsråd
• Tiltakene skal redusere spredning av miljøgifter fra sedimenter til biota

Tiltaksområdet omfatter ca 100000 kvm. På ca 80000 av disse skal de øverste 50 cm mudres og plasseres i et gruntvannsdeponi som vil dekke den resterende dypeste delen av området. På dette området skal det først legges en duk i bunnen, en del av de mudrede massene skal deretter legges i geotekstilposer og de resterende mudrede massene legges direkte i deponiet. Over deponiet skal det legges duk som tildekkes med rene masser. På den del av det resterende området hvor forurensningsnivået tilsvarer SFT klasse IV og V etter mudring av de øverste 50 cm skal det tildekkes med 30 cm rene masser. Områder som tilfredsstiller klasse III, markert forurenset, blir ikke tildekket. Ifølge brev av 06.03.02 fra NCC til fylkesmannen er dette fullt forsvarlig og vil ikke forårsake større utlekking pr kvm enn fra det som ligger i deponiet. En kan risikere at en stor del av området etter mudring fremdeles ligger i klasse IV eller V og må ha slik in situ tildekking. I tillegg krever løsningen at det etableres en barriere ca 500 meter lang, ca 20 meter bred og ca 3 meter høy, med duk under hele barrieren. Løsningen er beregnet til å koste over 25 millioner kroner

En in situ tildekking synes minst å være likeverdig med det gruntvannsdeponi som fylkesmannen har gitt tillatelse til når det gjelder å oppnå miljømålene Om insitu tildekking heter det i samme brev fra NCC, side 5, Insitu tiltak:

In situ tildekking av forurensede sedimenter er en kostnadseffektiv løsning for forurensede sedimenter som ligger i områder der en tildekking ikke kommer i konflikt med ønsket seilingsdybde. Forutsetningene for tiltaket i Kamfjordkilen er at vanndypet skal være som det er eller minimum 3,5 m En ren tildekking av hele området er derfor ikke en egnet løsning og en slik løsning kan ha innvirkning på stabiliteten. Den valgte løsningen er en tildekkingsløsning der forurenset sediment fra de grunne områdene samles i det dypeste området for å kunne gjøre tildekkingen uten å komme i konflikt med ønsket seilingsdybde i området. De forurensede sedimentene som ligger dypere enn 0,5 m under sjøbunnen vil bli dekket in situ.

Det fremgår av ovenstående at hovedgrunnen for ikke å velge en in situ løsning er å opprettholde ønsket seilingsdybde. Vi har en sterk mistanke om at det er den planlagte storstilte utbyggingen ut i Kamfjordkilen som har gjort at det har vært en forutsetning å opprettholde seilingsdybden, fordi det er planlagt brygger med båtplasser inntil bygningene Vi tror mange millioner kroner som kunne vært spart dersom en hadde gitt avkall på seilingsdybde og valgt en in situ løsning med tildekking av hele området. Hvor mye som kunne vært spart vet vi ikke da det ikke for oss foreligger tilgjengelig informasjon. Etter vår mening er differansen mellom en slik billigere og etter vår mening bedre løsning for miljøet en ren sponsing av seilingsled og båtplasser til de planlagte nye leilighetene i området.

 
 
Deponeringsløsningen

Vi anser derfor at dersom det skal mudres i området, må det være en forutsetning at man finner en bedre løsning enn et gruntvannsdeponi i det forurensede området. Når det gjelder deponeringsløsningen sier SFT i sitt vedtak om ikke å ta klagene til følge:

Valg av løsning for håndtering av forurensede muddermasser: Generelt ser SFT positivt på at det etableres gode lokale løsninger for håndtering av lokale muddermasser der det ligger til rette for det. Etablering av et gruntvannsdeponi i Kamfjordkilen slik det er lagt opp til i søknad fra Sandefjord kommune og i tillatelsen fra fylkesmannen, synes på bakgrunn av den informasjon som er tilgjengelig å være eksempel på dette. En alternativ løsning med deponering på NOAHs anlegg på Langøya er dessuten beregnet å bli en dyrere løsning enn deponering i gruntvannsdeponiet. SFT legger også vekt på at frakt av muddermasser til et sluttbehandlingsanlegg sentralt ikke representerer en aktuell løsning nasjonalt.

Til dette er å si at de kostnadsberegninger som NCC har gjort for deponering ved NOAHs anlegg på Langøya er svært overfladiske. Vi har kontaktet NOAH og fått opplyst at de hadde fått oppfatning av at deponering hos dem ikke var aktuelt dersom SFT skulle gi støtte til prosjektet. Det hadde ikke vært noen nærmere diskusjon av kostnadene for dette alternativet.

Vi reagerer også sterkt på at SFT avviser deponering på NOAHs anlegg fordi det ikke representerer noen nasjonal løsning. Det er ikke noen grunn til å ikke bruke denne løsningen for de lokaliteter som ligger innen en rimelig avstand. I dette tilfellet anser vi det som en langt bedre lokal løsning enn et gruntvannsdeponi. Dessuten er «oppryddingen» i Kamfjordkilen ansett for å være et ordinært oppryddingsprosjekt og ikke noe pilotprosjekt. Det burde derfor ikke være noen betingelse at løsningen skal kunne brukes nasjonalt. Vi anser det som utilfredsstillende saksbehandling å ikke kreve utredet et så opplagt alternativ og konstaterer at SFT i brev av 28.06.2002 til Oslo kommune, Havnevesenet, har krevd en grundig utredning av deponering hos NOAH kontra dypvannsdeponi når det gjelder behandling av de forurensede sedimentene i Oslo havn. Det samme må kreves for Kamfjordkilen.

Sandefjordsfjorden har flere områder hvor det er behov for opprydding i meget sterkt forurensede sedimenter. Å avvise deponering ved NOAHs anlegg innebærer derfor at det må etableres flere deponier i fjorden. Det anser vi for å være helt uakseptabelt og mener at det må etableres en helhetlig plan for alle områdene i fjorden som er i behov av tiltak.

Prosjektgjennomføring og styring

I følge kommunens første søknad og SFTs tilsagnsbrev om 9 millioner i støtte omfattet aktivitetene i prosjektet:

1. Screeningevaluering av alternative tekniske løsninger.
2. Utarbeidelse av anbudsbeskrivelse for mudring, eventuell behandling og deponering av bunnsedimenter. Basert på screeningevaluering velges en teknisk løsning/en konsulent for å utarbeide en teknisk beskrivelse (anbudsgrunnlag) for arbeidene som skal utføres.
3. Utarbeidelse av søknad etter forurensningsloven
4. Vurdering av anbud
5. Beslutning om igangsetting
6. Gjennomføring av oppryddingstiltak.

Kommunen valgte imidlertid en helt annen fremgangsmåte. Ifølge saksutredningen til formannskapssak 143/01, «Valg av konsulent og utførende entreprenør for gjennomføring av tiltak mot forurensning i Kamfjordkilen» ble følgende gjort:

• Det ble holdt idedugnad med 15 firmaer den 21. juni. I etterkant av idedugnaden ble deltagerne invitert til å levere inn skriftlige tilbud innen 4. juli. I tilbudet skulle deltagerne komme med forslag til fremgangsmåter og gi nærmere oversikt over hva de kunne tilby av bistand. Tilbyderne sto fritt til å foreslå hva de ville tilby av løsninger og tjenester. Det var derfor betydelig variasjon i tilbudene, både med hensyn til løsninger og omfang. Seks firmaer kom med tilbud.
• I juli – august ble det foretatt vurdering av de mottatte tilbud og Sandefjord kommune besluttet seg for å gå videre med tilbudene fra NCC m/flere, AF Spesialprosjekt m/flere og Selmer/Skanska m/flere. I august ba kommunen om utdyping av tilbudene med frist 17.09.2001.
• De tre tilbudene var basert på helt ulike forslag til teknisk løsning, nemlig: 1. Rensing og behandling i flere trinn (Selmer/Skanska).Antatt kostnad kr 287 pr m² 2. Dypvannsdeponi (AF Spesialprosjekt) kr 168 pr m² 3. Gruntvannsdeponi på området som det skal ryddes opp i. (NCC) kr 158 pr m²
• Felles for dem var at de skulle være kostnadene for «ferdig behandlet» sjøareal dvs at de skulle inkludere planlegging, kontrollarbeid, søknad til offentlige myndigheter, mudring og behandling/deponering av forurenset masse.

Rådmannens vurdering var at NCC AS hadde levert et godt gjennomarbeidet tilbud og gode løsningsforslag som ga grunnlag for å vinne erfaringer som har overføringsverdi. Ut fra en samlet vurdering anbefalte rådmannen at det ble innledet kontraktsforhandlinger med NCC AS.

Prosessen er som sagt en helt annen en den kommunen beskrev i sin søknad. Som begrunnelse ble oppgitt tidspress og at SFT la betydelig vekt på utvikling og grunnlag for å vinne erfaringer fra praktisk arbeid med forurensingshåndtering

Å begrunne prosessen som er brukt med at den er fordelaktig med hensyn til utvikling og grunnlag for å vinne erfaringer fra praktisk arbeid med forurensningshåndtering, anser vi som det rene tøv. Vi kan ikke se at det har vært foretatt noen grundig vurdering av ulike tekniske løsninger med valg av «beste» løsning. I stedet har man mottatt tilbud på helt forskjellige tekniske løsninger og har valgt den billigste tekniske løsningen. Det hadde vært langt bedre om tiltakene hadde blitt godt gjennomført i den rekkefølge som er beskrevet i søknaden og i tilsagnsbrevet. Siden hensikten skulle være å gi økt kunnskap og erfaringer som vil kunne ha betydelig nytteverdi i det videre arbeidet med å rydde opp i forurenset grunn og sedimenter i Norge, mener vi SFT burde vært representert i en styringsgruppe for prosjektet.

Vi finner det også uakseptabelt at deponering ved NOAHs anlegg på Langøya ikke synes å ha blitt vurdert i forbindelse med idedugnaden og vurdering av tilbud.

Vi ber med dette Miljøverndepartementet gripe inn og stoppe de videre arbeidene umiddelbart, og inntil denne saken har fått en seriøs behandling av departementet. Vi finner den saksbehandling som har foregått hos Fylkesmannens miljøvernavdeling og SFT svært underlig gjennom hele saken og er forbauset over kompetansenivået i de forvaltningsinstanser som hittil har behandlet klagen.

Primært ønsker vi de forurensede massene deponert på Langøya, sekundært en in situ løsning, hvor eventuelt kommune og eiendomsutbygger selv får bekoste ønsket seilingsled da vi ikke kan se at dette er en oppgave for SFT å bidra økonomisk til.

Vi mener SFT burde oversendt klagene til Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse siden SFT i denne saken har bevilget midler til prosjektet før de behandlet klagene. Vi mener dette svekker tilliten til at det har foregått en upartisk behandling og at det derfor foreligger ugildhet, jf. forvaltningslovens § 6 e. Vi ber derfor Departementet om å behandle klagen og samtidig imøtekomme vårt ønske om et møte med politisk ledelse for å redegjøre for vårt syn nærmere.

Vennlig hilsen

Alexandra Hauge, Sandefjord Naturvern
Frederic Hauge, Miljøstiftelsen Bellona

 
 
Vedlegg:
12.02.02 Høringsuttalelse tiltaksplan for opprydding i Kamfjordkilen, Bellona
12.06.02 Klage på fylkesmannens tillatelse, Bellona
17.06.02 Klage på fylkesmannens tillatelse, Sandefjord Naturvern
17.06.02 Oversendelse av klage til SFT, Sandefjord Naturvern
03.07.02 Kommentarer til fylkesmannens oversendelse av klager
10.07.02 Tilleggskommentarer fra Sandefjord Naturvern