Statens dyrehelsetilsyn
Sentralforvaltningen
Postboks 8147 Dep.
0033 Oslo

Høringsuttalelse til utkast til
midlertidig forskrift om forbud mot foredlede animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr

Vi viser til brev av 13.desember 2000, og oversender med dette Miljøstiftelsen Bellonas kommentarer til det ovenfor nevnte forskriftsutkastet. Grunnet den korte tidsfristen forbeholder vi oss retten til å komme med ytterligere kommentarer og forslag til myndighetenes arbeid med kugalskap og fôr ved en senere anledning.

Generelt
Den økende utbredelsen av kugalskap (heretter kalt BSE) i Europa er etter Bellonas syn et kraftig varsko om at tuklingen med de naturlige prosessene i matproduksjon kan gi uante konsekvenser, selv om kunnskapen om årsaksforholdene knyttet til BSE er svært begrensede. Vi er derfor ikke i tvil om at det ut i fra føre-var tankegangen er både riktig og nødvendig å sikre at produksjonsdyr får den type fôr de fra naturens side er ment å fordøye, eller sagt med andre ord: La drøvtyggere få slippe å spise animalsk fôr utover den melken de naturlig ville fått.
Bellona er derfor meget positive til den delen av forskriften som angår drøvtyggere. Vi er også av den formening at denne delen av forskriften ikke bør være midlertidig. Vi vil derfor på det sterkeste anmode myndighetene om å sette i gang et arbeid for å revidere den eksisterende lovgivningen om fôrvarer, dersom dette ikke allerede er påbegynt. Dette for å sikre at produksjon av kjøtt og andre animalske matvarer skjer på naturens premisser og ikke på dens bekostning.

Utkastet til forskrift omfatter imidlertid mye mer enn et forbud vedrørende drøvtyggere. Vi savner derfor en generell vurdering av risiko for BSE i Norge generelt, og da spesielt for spredning til gris, høns og andre varmblodige produksjonsdyr enn drøvtyggere. Vi ser det også som en klar svakhet ved utkastet at det ikke på noen måte skilles mellom hva som er begrunnet i føre-var, hva som er begrunnet i reell risiko, og hva som er begrunnet i det å «sikre forbrukertillit i en vanskelig situasjon».

Spesielt om fiskemel
Bellona støtter fullt og helt forslagets forbud om bruk av fiskemel til drøvtyggere. Selv om fiskemelet har utmerkede egenskaper, og per dags dato så vidt vi kjenner til ikke har hatt noen negativ effekt på drøvtyggere, bør myndighetene ut i fra en føre-var holdning sikre at kua får det kua vil ha! Kyr er drøvtyggere, ikke fisketyggere. Igjen oppfordrer vi myndighetene til å la dette forbudet bli et permanent forbud, jf begrunnelsen i andre avsnittet under Generelt. Vi vil også oppfordre myndighetene til å se nærmere på om forskriften også bør omfatte ensilert fiskeavfall. Et forbud mot bruk av fiskemel til drøvtyggere skaper heller ikke noe avfallsproblem, fordi det fortsatt vil kunne brukes til å dekke det økende fôrbehovet i oppdrettsnæringen, og som fôr til altetende husdyr som gris og fjørfe. Dermed finnes det ikke ressursmessige argumenter mot et forbud mot fiskemel i fôr til drøvtyggere.

Avsluttende merknader
Siden Norge i følge EUs vitenskapelige komite ligger i den laveste risikogruppen i forhold til BSE, bør man kunne forvente at de norske myndighetene gjør en selvstendig vurdering av hvilke tiltak som er nødvendige, ikke minst ville vi forventet at de økonomiske konsekvensene av tiltak som verken er begrunnet faglig eller ut i fra en føre-var tankegang var bedre utredet.

Bellona er imponert over den handlekraft myndighetene utviser i forhold til BSE. Og vi forventer at myndighetene følger opp dette med å gi både forbrukere og miljø en tilsvarende beskyttelsesgrad (i forhold til risiko) også når det gjelder tilsetningsstoffer i mat, bruken av sprøytegifter i planteproduksjon, og i forhold til innholdet av tungmetaller og organiske miljøgifter i matvarer generelt.

Vi vil også tillate oss å minne om at alternativet til bruk av fisk- og kjøtt(bein)mel til drøvtyggere ikke nødvendigvis er importert soya. Vi oppfordrer derfor Landbruksministeren i forberedelsene til det ordinære jordbruksoppgjøret å foreta en grundig gjennomgang av, og styrke de incitament og rammebetingelser som er gitt landbruksnæringen i forhold til å produsere proteinrikt fôr, for eksempel bruk av raps i kombinasjon med biodieselproduksjon.

Med vennlig hilsen

Alvhild Hedstein