Californiakravene ble vedtatt allerede tilbake i 1990. Man sa da at 10% av bilene som selges i 2003 skulle være nullutslippsbiler. På den tiden ville dette si batteribiler. Senere er kravene redusert til 4% nullutslippsbiler i tillegg til 6% lavutslippsbiler.

Dersom et bilmerke ikke klarer å selge nok nullutslippsbiler, vil de få høye bøter. Bilindustrien satt derfor i gang et stort utviklingsarbeide.

For et par måneder siden anbefalte en faggruppe i California at 4% kravet skulle bestå. Nå vil bilindustrien ha omkamp og argumenterer med at det ikke finnes noe marked for batteribilen fordi den er for dyr.

Forslaget til nye regler betyr at kun 2% behøver å være null-utslippsbiler. De andre 2 prosentene kan oppfylles ved hjelp av metanol- og hybridbiler som har betydelige klimagassutslipp.

Et av poengene med Californiakravene er at man skulle ha god tid til å utvikle teknologien (13år!). Det betyr at man har hatt god tid til å forberede seg på situasjonen man visste ville komme, og på å finne løsninger som presser prisene nedover. Den som har utviklet best teknologi, vil være den som vil ha minst behov for kryssubsidiering mellom bensin- og nullutslippsbiler. Dersom det hadde vært en stor etterspørsel etter nullutslippsbiler allerede i dag, ville kravene vært overflødige.

Slik kravene var stillt, skulle alle ha like konkuranseforhold. Når det er mulig å få redusert kravene på denne måten, betyr det at det blir risikofyllt å investere mer enn konkurrenten i teknologisk utvikling.

Saken avgjøres 25. januar 2001.