–En god begynnelse
– Bellona applauderer at regjeringen nå tør å sette tydelige krav for dødelighet i oppdrettsnæringen. Dødeligheten har vært altfor høy altfor lenge, ...
Nyheter
Publiseringsdato: 2. april, 2003
Skrevet av: Sondre Grinna
Nyheter
Californiakravene
Etter GM viste frem sin elbil EV1, ble det en stor optimisme for hva elbilene kunne gjøre for å bedre luftkvaliteten. For å sette fart i utviklingen og fase inn denne teknologien, tok California i 1990 i bruk et uvanlig virkemiddel. Dette bidro sterkt til at vi er kommet så langt som vi er i forhold til elbiler og hydrogenbiler i dag.
En suksess for teknologisk utvikling
Med kniven mot strupen for å bedre luftkvaliteten i byene i California, vedtok myndighetene at bilprodusentene måtte selge 10% elbiler av sitt totale salg i 2003. Det var også krav om en mindre andel i årene før dette. Dette er et system ikke ulikt hva norske myndigheter nå har vedtatt for energi i Norge. En viktig forskjell er at sertifikatene i California ikke kunne selges mellom produsenter. Ordningen ble raskt kjent som Californiakravene eller Zero Emission Vehicle (ZEV) Mandate.
De fleste er enige om at ordningen har vært en suksess med tanke på utviklingen av elektriske biler, både batteribilene og hydrogenbilene. Fire andre stater fulgte California og bilfabrikkene ble med dette nødt til å utvikle elbilene for å få lov til å operere på et stort marked. Blant annet er Thinken slik vi kjenner den i Fords eie, et resultat av dette.
Californiakravene på defensiven
Utviklingen av elbilene gikk imidlertid ikke så fort som man hadde håpet. I 1996 droppet man derfor kravene før 2003 og i 1998 reduserte man 2003-kravet fra 10% til 4%. De resterende 6% måtte oppfylles ved bruk av hybridbiler med mer. For to år siden reduserte man kravet på nytt, denne gangen til 2%. Så gikk GM til retten for å få slettet hele elbildelen i kravet. De vant frem i første omgang og dette var sannsynligvis foranledningen til at Ford trakk seg ut av Think.
Nå er Californiske myndigheter i gang med å omforme regelverket. Ett utkast har mer eller mindre droppet elbilene helt. Det som er igjen er en demonstrasjonsflåte på 250 brenselcellebiler før 2008.
Kraftig støtte under høring
Under en høring fikk imidlertid elbilene kraftig støtte, melder EVWorld. Et stort flertall av de hørte talte i favør av å opprettholde batteribilene som en del av mandatet. De mener batteribilene fungerer bra nok og å vente på brenselcellebilene vil føre til at innfasingen av nullutslippsbiler stopper opp for år fremover. Myndighetene vil på grunnlag av høringen komme tilbake med et nytt forslag innen 15 dager.
I etterpåklokskapens lys
For det første kan man stille seg spørsmål om de er treffsikre i forhold til problemet man hadde. Grunnlaget for mandatet var lokal luftforurensing. I etterpåklokskapens lys når man så at utvikling av batteriene gikk saktere enn hva man trodd mens det har skjedd mye med renere forbrenningsteknologi, kan man spørre seg om ikke den europeiske tilnærmingen til problemet var klokere. På kort sikt gir derfor Californiakravene slik de er utformet nå, en vel så god måloppnåelse som slik de var utformet før. Dette har gjort at noen bilfabrikker nå lett kan argumentere mot kravene.
Omsettbare sertifikater i fremtiden?
Imidlertid vil man komme til et punkt der den stadige økningen i trafikken vil føre til at forbedringene hos tradisjonelle biler spises opp og utslippene igjen øker. Derfor er det svært viktig at det fortsatt stilles krav til en viss andel elektriske biler. Dette vil holde utviklingen av nullutslippsbiler i gang slik at de så fort som mulig kan komme inn på markedet. Et spørsmål man kan stille er om sertifikatene (eller credits som det kalles under Californiakravene) burde ha vært omsettbare slik som grønne sertifikater for energi i Norge.
Bellona støtter Californiakravene
Til slutt må det understrekes at Californiakravene har vært og er viktige, og at Bellona sterkt støtter denne formen for virkemidler.
– Bellona applauderer at regjeringen nå tør å sette tydelige krav for dødelighet i oppdrettsnæringen. Dødeligheten har vært altfor høy altfor lenge, ...
Bellona-stifter Frederic Hauge jubler over at Morrow Batteries får 1,5 milliarder kroner i statlige lån, slik de har bedt om. – Jeg er lettet og stol...
«En seier som kan koste oss dyrt», skriver Dagsavisens kommentator 5. desember, og antyder at SVs gjennomslag for å stoppe konsesjonsrunden på havbun...
«På bare ett år har det svenske batterieventyret gått fra drøm til mareritt», skriver Aftenposten 28. november. Men globalt vokser batterimarkedet i ...