Kommentar

1. Bakgrunn og sammendrag
I regjeringens gasskraftmelding (St. meld. nr 38, 1995-1996) legges det stor vekt på miljøargumentasjon i begrunnelsen for berettigelse av å bygge gasskraft for eksport til våre naboland. På side 20 heter det "…vil norsk gasskraft gi en reduksjon i de regionale og globale utslippene hvis de kommer til erstatning for kull- eller oljebasert kraftproduksjon i våre naboland". At de regionale utslippene (de felles finsk-norske CO2-utslippene) vil kunne minske kan være riktig under bestemte forutsetninger, men dette vil ikke skje uten at de globale utslippene under de samme forutsetninger faktisk øker betydelig. Dersom gassen ikke brukes i et gasskraftverk ville den gå til eksport til kontinentet hvor den CO2-reduserende virkningen er større. Dette skyldes at det i disse landene er bygd ut et rørnett for distribusjon av gass til både industri og husholdninger hvor gassen hovedsak ikke blir brukt til kraft, men til varme. Dette nettet er fortsatt under ut- bygging. Moderne kjeler utnytter over 85% av gassens potensielle varmeenergi ved direkte forbrenning.

Beregninger utført i denne studien viser at i de landene som mottar norsk gass gir hver m3 gass en global CO2-reduksjon på mellom 5,3 og 7.0 kg, mens dersom den samme gassen blir brukt til gasskraft som skal eksporteres til Finland, blir reduksjon på mellom 2,3 og 3,5 kg. Siden 700 MW gasskraft vil kreve nesten 1 milliard m3 gass per år betyr det at de globale utslippene blir minst 2 millioner tonn høyere ved gasskrafteksport enn med gasseksport til kontinentet. Det laveste anslaget (2,3 kg) stammer fra en analyse fortatt av Markedskraft (Botnen 1996) på vegne av Naturkraft og tilsvarer en situasjon hvor el-krafteksporten til Finland økes uten at det eksisterer noen avtale om hvordan kraften skal brukes, mens det høyere anslaget tilsvarer den teoretiske situasjon at gassen direkte substituerer kullkraft i Finland.

2. Beregning av CO2-reduksjon ved gasseksport til kontinentet
Et helt nøyaktig svar på hvordan eksport av gasskraft og gass virker finnes ikke. Alle modeller for å beregne eventuelle utlippsreduksjoner må bygge på forenklende antakelser. Selv med slike antakelser kan bildet bli komplisert, men ikke verre enn at en med relativt enkle metoder kan få en god pekepinn om hva gasseksporten betyr i miljøsammenheng. Usikkerheten er ikke større enn at hovedkonklusjonen står fast.

Diverse markedsmodeller kan benyttes i beregningene. Dette markedet er på ingen måte underlagt EUs krav om fri flyt og en ser ikke for seg at det vil skje på lang tid ennå. Siden kjøp av gass bygger på langsiktige avtaler som følge av strategiske valg og investeringer i dedikert infrastruktur (feks. gassrørledninger), vil rene markedsmodeller gi misvisende svar. En forenklet analyse som ikke krever store kompliserte simuleringsverktøy bygger på antakelsen om at forandringen i gass-eksport vil fordele seg på de ulike brukerne i samme forhold som gasseksporten gjør i dag (EU kommisjonen 1992. 5% til råstoff, 17% til kraft, 78% til varme). For å kunne bestemme utslippsreduksjonen må en da videre gjøre noen antakelser om hvordan kraft og varme vil substituere andre kilder. Feilen vil ikke være stor dersom en antar at de 17% av gassen som går til kraft i sin si helhet vil erstatte kullkraft. Både atomkraft og fornybar kraft har lave driftskostnader i forhold til kullkraften, og kraft fra disse kildene kan derfor antas å utgjøre bunnkraften som alltid vil utnyttes fullt ut. De 78% som går til varme vil dels erstatte oljefyring og dels kullkraft. Her vil gassens spesielle kvaliteter være bestemmende. Mye av gassen går i dag til høykvalitets-formål hvor varmen utnyttes ved høy temperatur som f.eks. til koking på bluss og i industrien hvor den brukes direkte til formål hvor olje ikke er noe alternativ. Til husoppvarming er imidlertid gass og olje i større grad utbyttbare. I disse beregningene er det gjort to ulike overslag med hvert sitt bidrag fra denne utvekslingen.

– I det ene alternativet blir en tredel av gassen som går til varme brukt til å erstatte olje mens to tredeler blir brukt til å erstatte kullkraft.

– I det andre alternativet blir all gassen som blir brukt til varme brukt til å erstatte kullkraft. Det er mer i overensstemmelse med hva som virkelig har skjedd i de landene som kjøper norsk gass (Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Belgia og Nederland) hvilket er illustrert i figur 2. Det stasjonære energiforbruket har vært relativt konstant. Kullkraften har blitt redusert og erstattet av gass og atomkraft. Dette er også i tråd med EUs fremtidige planer: gassen skal stå for den fremtidige energiøkningen, mens bruken av kull skal reduseres. Dette innrømmes også av regjeringens gasskraftmelding, side 5: "Europa…der kullforbruket har gått ned de siste 15 årene, først og fremst fordi det har vært mulig til å gå over til bruk av gass".

Beregningene (tabell 1) viser at hver m3 eksportert gass reduserer CO2-utslippene med ca 5 til 7 kg. Det er viktig å merke seg at her er det ikke gjort noen antakelser om hvordan gassen kunne ha vært brukt for å utnyttes optimalt i brukerlandene f.eks. til gasskraftverk med fjernvarme. Beregningene er tvert imot basert på hvordan gassen virkelig blir brukt i dag og i den nærmeste framtid.

Som råstoff vil mesteparten av karbonet bindes i produktene enten utgangspunktet er syntese-gass fra kull, olje eller gass og i denne sammenhengen vil de 5% som går til råstoff bli holdt utenfor regnskapet.

3. Beregning av CO2-reduksjon ved gasskrafteksport til Finland
Dersom vi i stedet bruker den samme gassen til gasskraftproduksjon i Norge og eksporterer kraften til Finland kan det relativt enkelt å foretas et anslag på hvor stor utslippsreduksjon blir. To alternativer er vist i tabell 2. Det ene er Markedskrafts beregninger hvor substitusjons-effekten er fordelt på ulike energibærere i henhold til en simuleringsmodell utviklet av EFI (Botnen 1996). Dette tilsvarer en situasjon hvor det eksporteres 5.6 TWh ekstra til Finland uten at det foreligger noen form for avtale for hva kraften skal erstatte. I den andre kolonnen er det antatt at den av Finland importerte gasskraft skal erstatte en tilsvarende mengde kullkraft og at det foreligger en bindende avtale om dette.

I tabell 2 er de ulike alternativene for gasskrafteksport vist med sine respektive substitusjonsandeler. Alle modellbergninger er usikre, men utslippsreduksjonen kan uansett ikke bli større enn verdien i høyre kolonne.

Tabell 1: Beregning av reduksjon i CO2-utslipp for hver kubikkmeter norsk gass som eksporteres. Beregningen er foretatt for to ulike forutsetninger.

Datagrunnlaget for beregningen er angitt i kapittel 5.

Tabell 2: Beregning av reduksjon i CO2-utslipp for gasskraft-eksport til Finland.

Ved hjelp av to ulike scenarier.

4. Diskusjon og konklusjon
Selv med det beste alternativet for gasskrafteksport og det dårligste alternativet for gasseksport til kontinentet blir utslippsreduksjonen mindre per kubikkmeter gass enn om gassen hadde gått til eksport. Andre utredninger fra SSB og ECON har diskutert i hvilken grad en forandring i norsk el- og gass-eksport vil påvirke det totale energiforbruket. Energiforbuket vil prinsipielt øke med økt tilbud dersom prisen er konkurransedyktig. Økningen eller reduksjon i energiforbruk vil imidlertid reguleres av en rekke andre mye viktigere forhold og den viktigste av disse er de økonomiske konjunkturer. I denne sammenhengen er imidlertid ikke dette viktig fordi en eventuell feil vil slå likt ut på enten gassen eksporteres direkte eller eksporteres som gasskraft. Det som er interessant her er forskjellen mellom og ikke absoluttverdien til de to alternativene. Et annet forhold som gjør denne diskusjonen mindre viktig er at naturgass, enten den kommer fra Norge, Russland eller Nord-Afrika, i alle tilfeller bli brukt opp før verdens kullressurser har blitt brukt opp, fordi gass er tilgjengelig i et mye mindre omfang enn kull. Gass er dessuten relativt sett en mer etterspurt ressurs. Gassens CO2-reduserende virkning eksisterer bare i et begrenset tidsvindu og dette tidsvindu vil være langt kortere enn den perioden hvor menneskeheten må stride med drivhusproblemet. Gassens utslippsreduserende virkning kan utsettes eller fremskyndes, men det som er viktig å ta stilling til er hvordan blir virkning størst mulig. Konklusjonen blir da at eksport til land som har en infrastruktur som tillater direkte bruk av gass gir en klart bedre miljøvirkning enn eksport til land som bruker den som kraft. Forskjellen kan gjøres mindre, men det krever svært radikale tiltak som feks at all romoppvarming foretas med varmepumper. For produksjon av damp til industriformål og koking er det ikke mulig å bruke varme- pumper.

Det er selvfølgelig en øvre grense for hvor mye varme det er bruk for, men så lenge kullkraft brukes til oppvarming (feks panelovner eller gulvvarme) eller koking (elkomfyrer) i land hvor det finnes distribuert gass, så vil det være potensiale for å erstatte kullkraft med direkte bruk av gass med en nesten uovertruffen miljøgevinst.

Grunnlaget for å frita et eventuelt norsk gasskraftverk fra CO2-avgift begrunnet i miljøhensyn, er således ikke til-stede. Fører en CO2-avgift til at gasskraftverket ikke blir noe av, virker avgiften nettopp etter sin hensikt.

5. Datagrunnlag
Gass-sammensettningen er hentet fra konsesjonssøknaden (Lont 96):

Komponent – mol%

N2 – 0.36

CO2 – 1.86

CH4 – 81.20

C2H6 – 8.97

C3H8 – 4.26

i-C4H10 – 0.80

n-C4H10 – 1.55

C5+ – 1.00

Fra denne sammensetningen er det beregnet en netto brennverdi på 40.615 MJ/Sm3 naturgass og et utslipp på 2.386 kg CO2/Sm3. Det er benyttet samme ramme-betingelser som i Naturkrafts konsesjonssøknad (Lont 1996) og av Markedskraft. Andre brennverdier er hentet fra SFT (Rossland 1987).

De spesifikke utslippene av CO2 ved bruk av eksisterende kullkraftverk i EU er hentet fra Holloway et al (1996). Ved raffinering av olje er det antatt at 6.55% av oljen forbrukes, basert på CO2-utslippet fra Mongstad (206 kg CO2/tonn produkt, Statoil Miljørapport 1994). Ved produksjon av olje er det antatt et gjennomsnittlig CO2-utslipp på 82 kg per tonn råolje basert på verdensgjenomsnittet (Boden et al. 1994) produkt og at 2% brukes til transporten (i hovedsak bunkers).

6. Referanser
BODEN, T.A., KAISER, D.P., SEPANSKI, R.J., STOSS, W.F.: Trends `93, Carbon Dioxide Information Analysis Center, US DOE, september 1994, side 508.

BOTNEN, J.: Analyse av utslippsvirkning av norsk gasskraft, mars 1996 Notat nr 1 96, Markedskraft

BP: Statistical Review of World Energy, juni 1995.

LONT A.: Søknad om konsesjon for elektriske anlegg. Gasskraftverk på Kårstø, Naturkraft AS, februar 1996

ROSSLAND, A.: Utslipps-koeffisienter, SFT 1987 side 10

EU-KOMMISJONEN, DG XVII: Energy in Europe, september 1992, side 35 – 40

HOLLOWAY, S., BATEMAN, K., BARBIER, J., DOHERTY, P., FABRIOL, H., HARRISON,. R., HEEDERIK, J.P., VAN DER MEER, L.G.H., CZERNICHOWSKI-LAURIOL, I., LINDEBERG, E.G.B, PEARCE, J.M., SUMMERFIELD, I.R., ROCHELLE, C., SANJUAN, B., SCHARTZKOPF, T., KAARSTAD, O., BERGER.,B. 1996. The Underground Disposal of Carbon Dioxide, Final Report of JOULE II Project no. CT92-0031, Non Nuclear Energy R&D Programme. side 7.