Bellona etablerer senter i Lofoten
I dag lanserer Miljøstiftelsen Bellona etableringen av Senter for Marin Restaurering i Kabelvåg, Lofoten. Samtidig signeres samarbeidsavtaler tilknyt...
Nyheter
Publiseringsdato: 22. november, 2000
Skrevet av: Tomas Bøhler Torsen
Nyheter
Det er ingen tvil om at metangassutslippene fra norske fyllinger representerer et klimaproblem. Det er prisverdig med regelverk, insitamenter og tiltak som stopper disse utslippene. Problemet er at ansvaret for avfallshåndteringen er delegert til kommunene, og mange kommuner sliter med å imøtekomme myndighetenes krav.
Behandling av våtorganisk avfall er vanskelig. Det kreves omfattende kompetanse om biologiske prosesser, markedsføring og administrering av gode innsamlingsløsninger. En kan ikke forvente at alle landets kommuner innehar denne kompetansen. Kommunenes ansvar for å etterkomme myndighetenes krav har gitt rom for mange tilfeldige pilotprosjekter, og verken de gode eller dårlige erfaringene har bidratt til utvikling av bedre løsninger nasjonalt. For å kunne få til en effektiv sluttbehandling av avfall, både økonomisk og økologisk, bør det utvikles et konkret verktøy for å vurdere miljøbelastningen knyttet til ulike former for avfallshåndtering
Det er med andre ord på tide at myndighetene tar grep. Kompetansen bør formidles sentralt og løsningene må være tilpasset kommunene og ikke konstrueres ut fra lovverket. ORIO, det statlige programmet for bedre utnyttelse av våtorganisk avfall, er et skritt i riktig retning, selv om programmet burde vært etablert for mange år siden. På åpningen av ORIO-programmet 7. november kom det klare signaler fra driftssjefer av avfallsanlegg om at ORIO må gjøre mer enn å støtte prosjekter økonomisk. Det er store forventninger til at ORIO skal ivareta funksjonen som et kompetansesenter for våtorganisk avfall.
Diskusjonen om hva som er mest økoeffektivt, fylling med kontroll av metangass, forbrenning eller kompostering vil fortsette. I dag velger avfallsselskapene i de største byene, som burde ha best forutsetning for biologiske behandlingsløsninger, å brenne våtorganisk avfall. Flere mellomstore byer utvikler velfungerende komposteringsanlegg, mens enkelte kommuner, særlig i distriktene, sliter med dårlige løsninger. Vi må få rett løsning på rett sted. Da nytter det ikke at kommune får ansvaret for å følge opp dårlige tilpassede retningslinjer og pålegg fra myndighetene.
I dag lanserer Miljøstiftelsen Bellona etableringen av Senter for Marin Restaurering i Kabelvåg, Lofoten. Samtidig signeres samarbeidsavtaler tilknyt...
«Nå står de dårlige grønne nyhetene i kø» skriver Magnus Takvam på Altinget, men underspiller at grønn omstilling pågår for fullt utenfor Norge. Spør...
– Hvorfor ikke servere kyllingavskjær til laksen? Det gjøres for eksempel i Chile, som også er store på fiskeoppdrett. Vi trenger nye råvarer til nor...
I anledning Bellonas 30-årsjubileum i Brussel, arrangerer vi vår første Bellona Climate Action Conference. Konferansen starter med key note av Kurt V...