Kald og stillestående luft gir høye konsentrasjoner av sot og støv i byer og tettsteder vinterstid. Vedfyring er sammen med utslipp fra biltrafikk det største bidraget til partikkelutslipp (PM₁₀) i Norges største byer. I Oslo står vedfyring for ca. 50 % av utslippet på årsbasis (SSB). Når vi vet at vedfyring stort sett er konsentrert om fire vintermåneder betyr det at vedfyringen er den klart største kilden til forurenset byluft på dager med høye forurensingsnivåer, nå som piggdekkslitasjen avtar.

Til tross for dette er vedfyring i utgangspunktet ressursvennlig energiutnytting. I Norge, hvor en har vekst i skogsmengden, kan en regne forbrenning av ved som CO₂-nøytralt. Det vil si at det i motsetning til forbrenning av fossilt brensel som olje, gass og kull ikke bidrar til økt drivhuseffekt.

Norske fyringstradisjoner med «rundfyring» i tradisjonelle vedovner må ta mye av skylda for høye utslipp. Dette gir ufullstendig forbrenning og betydelige utslipp av CO, tjærestoffer og støvpartikler. Støvet (sot) inneholder kreftfremkallende PAH-forbindelser og vedfyring er i dag også en av de største kildene til dioksinutslipp.

De nye vedovnene
Såkalte rentbrennende ovner leveres i dag med en katalysator og/eller med dobbelt hvelv. Rentbrennende ovner kan redusere utslippene med over 90 % når de erstatter tradisjonelle vedovner. Katalysator består av en keramisk cellestruktur belagt med et katalytisk materiale som gir utbrenning av uforbrente gasser allerede ved 150⁰C. Uten katalysator ville ikke disse gassene brenne før ved temperaturer over 800⁰C.

Den ledende teknologien i dagens vedovner baserer seg på luftforvarming, isolasjon og dobbelt hvelv, noe som har vist seg svært effektivt på små ildsteder. Siden 1998 har det vært krav til partikkelutslipp fra nye vedovner og alle ovner som selges i dag må tilfredstille disse kravene. En moderne rentbrennende vedovn får en fra ca. 6000,- kr.

Hva kan man gjøre med en gammel ovn
Det er også mulig å reduserer utslippene drastisk fra en tradisjonelt vedovn ved å følge noen enkle fyringstips. Dette krever noe mer tilsyn og oppfølging men du vil også oppleve at du får mer varme ut av hver vedkubbe, så tiden det tar å passe ovnen tjener du fort inn på vedhuggingen. Ikke minst sparer du miljøet og bedrer luftkvaliteten i ditt nærmiljø.

Riktige trekkforhold
 
Nesten 80% av veden er flyktige bestandeler. Det vi si at hoveddelen av energien ligger i gasser som frigjøres fra veden når den varmes opp. For at denne gassen skal brenne opp er det viktig med gunstige temperatur og oksygenforhold som skaper flammer som avgir lite røyk. Legg først på mer ved når flammene er blitt små. Dette er et tegn på at det meste av gassene er brent opp. Dersom det er varmt nok, skal trekken reduseres i takt med behovet for luft.

Unngå rundfyring
 
I Norge er det en utbredt tradisjon for rundfyring. Mange fyrer opp i ovnen før de legger seg og setter lite trekk over natta. Dette gir dårlig forbrenning av veden og produksjon av sot og aske. Brenn heller mindre mengder ved oftere. Dette krever mer tilsyn, men gir en bedre energiutnyttelse av veden og reduserte luftutslipp. Suppler heller med el-varme om natta. Kombinasjon av sprengfyring og rundfyring gir dessuten høy produksjon av sot og tjære som avsettes i pipa og øker risikoen for pipebrann. Hvis du er i tvil sjekk røyken. Hvis veden er tørr og trekken riktig vil du nesten ikke se noe røyk. Lite trekk gir ufullstendig forbrenning, og effekten av en dårlig fyrt ovn kan være under halvparten oppnåelig virkningsgrad.

Unngå ulme
 
Når det ryker kraftig av veden uten at du ser flammer har du ulmebrenning. Ulmebrenning er sterkt forurensende og svært uøkonomisk. Årsaken kan være fuktig ved eller feil trekkforhold. Når det ulmer i ovnen bør du fyre opp på ny og øke trekken.

Effektiv opptenning
 
For mye papir ved opptenning vil kunne hindre trekk og det kan ta lang tid før god forbrenning oppnås. Alternativet er å bruke lite papir og opptenningsved. Det finnes også opptenningsbriketter som er godt egnet. Ha mye trekk i begynnelsen og reduser gradvis i takt med at pipa og ovnen blir varm. Er du i tvil om det brenner bra, sjekk om det ryker fra pipa (du skal nesten ikke kunne se noe røyk)!

Brenn aldri:
Trykkimpregnert materiale – Impregneringen inneholder bl.a. det giftige tungmetallet arsen. Arsen er dødelig ved små doser og dette er spesielt skummelt da metaller oppkonsentreres i askeresten

Plast – Plast kan være klorholdig (PVC). Under forbrenningen danner klor saltsyre. Når karbon brennes med tilstedeværelse av klor kan vi få dannet dioksiner. Dioksiner er svært giftige og kan gi effekter som redusert vekst, nedsatt immunforsvar, lavere testostoronnivå og hudskader. Dioksiner kan også føre til misdannelser hos fostre og kreft i lever og tarmer.

Sponplater og malt trevirke – Limstoffene som brukes i sponplatene inneholder giftstoffer . Det samme gjelder for malt og lakkert trevirke. Maling og lakk kan dessuten gi svært høye temperaturer som kan skade ovnskammeret.