Helsedepartementet
v. Helseminister Ansgar Gabrielsen
Postboks 8011 Dep,
0030 Oslo

Historiske utslipp fra Institutt for Energiteknikk (IFE) sitt atomanlegg på Kjeller må kartlegges

Sammendrag
 
Gjennom 1950- og 1960-tallet utførte daværende Institutt for atomenergi (IFA) omfattende atomforskning på sitt anlegg på Kjeller utenfor Lillestrøm. Til sammen har tre atomreaktorer vært i drift på området, sammen med et uranrenseanlegg og et anlegg for isotopproduksjon. Atomforskningen på Kjeller var på denne tiden et nasjonalt prosjekt, med både politisk- og økonomisk støtte fra den norske stat. De radioaktive utslippene fra virksomheten fikk imidlertid liten oppmerksomhet, og fremdeles er det uvisst hvordan det flytende radioaktive avfallet ble håndtert de første ti årene. Den dag i dag er det uklart hvilke isotoper som ble sluppet ut fra anlegget, hvor mye som ble sluppet ut av hver enkelt isotop, og gjennom hva slags utslippsledning (åpen eller lukket) avfallet ble ledet. Først i 1967 ble det anlagt en skikkelig utslippsledning, som førte det forurensede avløpsvannet til rennende vann i Nitelva.

I dag, mer enn tretti år etter at den nye utslippsledningen ble anlagt, har en rekke kreftrammede enkeltpersoner stått fram i lokalavisa Romerikes Blad. Felles for dem alle er at de vokste opp i området rundt IFA sitt anlegg på Kjeller. Samtlige mener de radioaktive utslippene kan ha medvirket til at de i dag har utviklet kreft.

Bellona mener det er all grunn til å ta befolkningens helsebekymring på alvor. Likevel er det ikke gitt at krefttilfellene skyldes utslipp fra IFE/IFA. Kanskje er det andre hittil ukjente forhold som kan ha påvirket befolkningens helse, eller det kan være en kjede av flere ukjente forhold. Eksempelvis kan det ha vært helseskadelige utslipp fra Kjeller flyplass, eller fra Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI). Hovedsaken er at befolkningen ikke har fått svar. Den uvisshet menneskene i området har måttet leve med i så mange år er uakseptabel. Bellona krever derfor at Helseministeren umiddelbart tar initiativ til en undersøkelse som har til formål å kartlegge en gang for alle hva som var de faktiske forhold rundt IFA-utslippene i perioden 1951 – 1967. Videre må det kartlegges hvilke andre virksomheter i området som eventuelt kan ha medført helseskadelige utslipp på 1950-tallet.

Videre ber Bellona Helseministere ta initiativ til en helseundersøkelse blant befolkningen som vokste opp i Kjeller-området på 1950-tallet. En slik helseundersøkelse må ha bred innfallsvinkel, og blant annet vurdere om historiske utslipp fra IFA, samt andre forhold, som eventuelle utslipp fra FFI og Kjeller flyplass, kan ha påvirket befolkningens helse.

Bakgrunn
 
Avisa Romerikes Blad har den siste uken avdekket omfattende helsebekymring blant befolkningen som vokste opp rundt Institutt for Energiteknikk (IFE), tidligere institutt for atomenergi (IFA), sitt forskningsanlegg på Kjeller på 1950-tallet. En rekke kreftrammede enkeltpersoner har stått fram i avisen, og spurt om deres sykdom kan skyldes utslipp av radioaktivt avfall fra IFA på 1950 og 1960-tallet.

Ingen kan i dag gi befolkningen noe klart svar på om deres bekymring er berettiget. Årsaken er at det ikke finnes nok informasjon om hva slags radioaktivitet som ble sluppet ut fra IFA på 1950- og 1960-tallet, og heller ikke sikker kunnskap om hvordan utslippet ble håndtert.

Det er kjent at utslippet fra IFA i tidsrommet 1954 til 1967 ble sluppet ut til Sogna, som er en nesten stillestående sidearm til Nitelva. Det er imidlertid usikkert om utslippet ble ført ut på dypt vann, eller ble sluppet ut ved elvebredden. Slik informasjon er av stor betydning for å kunne fastslå om utslippet kan ha hatt noen helseeffekt eller ikke. Hvis utslippet gikk til et område som lå tørrlagt kan kontaminerte partikler lettere ha spredt seg med vinden, og dermed eksponert brukere av området på en annen måte enn hvis utslippet ble ledet ut på dypt vann.

Det eksistere heller ikke sikker viten om hvordan det radioaktive avfallet ble ledet til Sogna. Ulike rapporter gir ulike forklaringer. Flere rapporter henviser til at utslippet fra IFA i perioden 1954 til 1958 ble sluppet ut gjennom en lokal kloakkledning. En rapport fra daværende Institutt for Atomenergi (IFA) fra 1962 tyder på at kloakken delvis var åpen på strekningen Kjeller – Sogna:

«For tiden slippes avfall fra IFA ut i det felles kloakksystemet for Kjellerområdet. Kloakkledningen er delvis åpen, og avfall fra IFA trenger ved tilstopping inn i Kjellere i beboelseshus og kan også flomme ut over Fetveien der ledningen krysser denne i stikkrenne» (Rapport fra IFA, mars 1962).

I en rapport til Statens Strålevern i mars 2000 bestridt imidlertid IFE innholdet i sin egen rapport fra 1962. Blant annet hevder IFE at rapporten fra mars 1962 er skrevet som et notat for å argumenter for penger til en ny utslippsledning, og at innholdet derfor er overdrevet.

Usikkerheten skaper urolighet hos beboerne i området som nå er i tvil om hva de skal tro. En av beboerne i området, Berit Hauger, sier i Romerikes Blad den 31. august at hun ikke kjenner igjen den nye historien fra IFE: «Ife sier at utslippene gikk ut i rør, men vi som bodde her kjenner ikke igjen den historien som blir presentert. Det gikk en bekk gjennom området ved Ife og FFI, som siden ble lagt i rør. Senere ble utslippsrøret fra Ife lagt inne i disse rørene».

Selv om dette er et enkeltutsagn er det all grunn til å ta lokalbefolkningens kunnskap på alvor. En hendelse fra våren 2001 illustrerer dette. Da IFE og Statens Stråelvern skulle ta prøver fra Sogna-området, var det et ønske fra naboenes side om å få være med på prøvetakingen. Statens Strålevern kontaktet derfor en av naboene som møtte opp i forbindelse med prøvetakingen. Det viste seg at både IFE og Statens Strålevern var avhengig av nettopp denne naboens lokalkunnskap for å finne det riktige stedet for prøvetaking ved det tidligere utslippsstedet (Kilde: I. Amundsen 2001, sitert i Strålevern Rappot 2002: 2).

Det er med andre ord ikke fastslått om utslippet fra IFE på 1950-tallet gikk via en åpne eller lukket utslippsledning, noe som har stor betydning for utslippets eventuelle helseeffekt. Statens Strålevern har heller ingen svar på hva som er de historiske fakta.

Det eksisterer heller ingen sikker kunnskap om hvor mye radioaktivitet som ble sluppet ut fra anlegget de første årene. Det er imidlertid klart at aktiviteten ved forskningsinstituttet var stor i den perioden utslippet ble ført til Sogna. IFA hadde i perioden to ulike atomreaktorer i drift (Jeep 1 og Nora), i 1952 startet isotopproduksjon, som er den vesentligste årsaken til utslip av radioaktivt jod-129, og i perioden 1961 til 1968 var et uranrenseanlegg i drift. Parallelt med uranrenseanlegget ble det drevet et såkalt Silexanleg, også for rensing av uran.

I Strålevern Rapport 2002:2 framkommer det også opplysninger om at utslippet til Sogna først startet i 1954. Den første reaktoren på Kjeller (Jeep 1) startet imidlertid så tidlig som i 1951. Det er dermed helt uvisst hvor utslippet gikk de første tre driftsårene.

Prøver ga ikke svar
 
IFE og Statens Strålevern tok i 2001 prøver av sedimenter fra Sogna. Analyser av disse prøvene viser at det i dag er lave verdier av radioaktivitet i området. Prøvene gir imidlertid ikke svar på hva som var situasjonen på 1950-tallet. Statens Strålever antar at utslippet den gang i hovedsak utgjorde kortlivede isotoper. Aktiviteten kan dermed ha minsket betraktelig siden utslippet fant sted. Statens Strålevern konkluderer slik: Målingene som nå er utført gir ikke grunnlag for å si noe om mengdene eller hvilke typer isotoper som har blitt sluppet ut i en tidlig fase av driften på IFE. Vi sitter heller ikke inne med grunnlagsmateriale for å gjøre pålitelige doseberegninger for lek og opphold ved utslippsrøret på femti- og sekstitallet. (StrålevernInfo 2004:15).

Det er ikke gitt at krefttilfellene som nå er avdekket skyldes utslipp fra IFA/IFE. Muligens er det også andre virksomheter i området som har hatt historiske utslipp med helseeffekt. Blant annet kan det ha vært giftige utslipp fra flyplassen på Kjeller, eller fra Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI). Behovet for informasjon er imidlertid stort. Det viser blant annet en undersøkelse som ble gjort i regi av Skedsmo kommune og Statens Strålevern i 2002. Undersøkelsen avdekket alvorlige helsebekymring blant så vidt mange av deltakerne. Undersøkelsen konkluderte: Det er vår vurdering at vi med bakgrunn i Verdens Helseorganisasjon (WHO) definisjonen av helse som mer enn fravær av sykdom, kan fastslå at enkelte deltakere i denne oppfølgingsundersøkelsen har bekymringer av en art og karakter som berører deres helse og derav fordrer tiltak. (Strålevern Rapport 2002: 2).

Konklusjon
 
Til tross for 2002-rapportens hovedkonklusjon har befolkningen i området enda ikke fått svar på sine spørsmål. Bellona mener det er på høy tid å få kartlagt de faktiske forholdene rundt IFA-utslippene på 1950- og 1960-tallet. Med tanke på de krefttilfeller som er avdekket blant lokalbefolkningne, og med tanke på den bekymring som eksisterer er det også behov for en grundig og uavhengig helseundersøkelse.

Spørsmålet om en større helseundersøkelse har også vært oppe til diskusjon tidligere. Dette skapte forventninger hos lokalbefolkningen, men uten at dette ble fulgt opp. Ved årsskiftet 1999/ 2000 ble det arrangert et møte i regi av kreftregisteret i Skedsmo kommune. På møtet var representanter for kommunen, daværende Sosial- og helsedepartementet, samt Statens Strålevern. Under møtet skal det ha blitt framlagt dokumentasjon som viser at krefthyppigheten blant befolkningen i Skedsmo kommune som helhet ikke skiller seg fra resten av befolkningen i Akershus. Under møtet ble det ifølge Statens Strålevern konkludert med at den eksponeringen befolkningen omkring IFA/IFE kan ha blitt utsatt for sannsynligvis har vært beskjeden. Det ble derfor antatt at det ikke ville være mulig å finne eventuelle årsakssammenhenger mellom strålingseksponering og kreftsykdommer (Strålevern Rapport 2002: 2,side 7).

Bellona mener denne konklusjonen er truffet for raskt. Først og fremst har det altså ikke vært mulig å dokumentere hva slags doser lek og opphold ved utslippsrøret på femti- og sekstitallet kan ha gitt. For det andre er det usikkert om utslippet fra IFE på 1950-tallet faktisk kan ha gått via en åpen utslippsledning, noe som dramatisk vil endre envetuelle doseberegninger. For det tredje er det enda ikke fastslått hvilke menger og hvilke isotoper som ble sluppet ut fra IFE på denne tiden. Uten sikker kunnskap om mengde utslipp fra IFA på 1950-tallet, og sikker kunnskap om hvordan dette utslippet ble håndert er det umulig å fastslå hvordan befolkningen har blitt eksponert.

Siden 1999 har det også framkommet ny informasjon som understreker behovet for nye undersøkelser. Blant annet viser undersøkelsen fra 2002 at deler av befolkningen har alvorlige helsebekymringer som følge av uvissheten de lever med. I tillegg var det antatt at sedimentprøvene som ble tatt i Sogna i 2001 skulle gi mulige svar på hva som var de faktiske forhold rundt IFA-utslippene på 1950- og 1960-tallet. Men som vi har sett tidligere i dette brevet kan ikke disse prøvene gi befolkningen de svarene de har krav på.

Bellona krever derfor at Helseministeren griper inn og sørger for en grundig undersøkelse for å få kartlagt de faktiske forhold rundt IFA-utslippene i perioden 1951 til 1967. Spesielt må det kartlegges hvordan utslippet har foregått, og hvordan mennesker og miljø kan ha blitt eksponert for utslippet. Bellona ber videre om at Helseministeren tar initiativ til en helseundersøkelse blant befolkningen, der man tar hensyn til historiske utslipp fra blant annet IFA, FFI og Kjeller flyplass, og om disse utslippene kan ha påvirket befolkningens helse.

Vi imøtekommer snarest mulig svar.