– Kommentarer fra Miljøstiftelsen Bellona ifm seminar 25.03.03

Bellona mener at de prisvariasjoner for elektrisitet som norske forbrukere har opplevd vinteren 2002/03, primært er utslag av tilsigsvariasjoner i det norske vannkraftsystemet, en ”normal” vinter samt at energiloven av 1991 – virker. I tillegg viser dette at det norske samfunn har ført en energipolitikk som gjør at nasjonen fortsatt i betydelig grad er avhengig av egen produsert vannkraft. Norges tilknytning til det nordiske kraftmarkedet både fysisk (gjennom import/eksport forbindelser) og kommersielt (gjennom markedsintrumenter som Nord-Pool), fører til at vi i mindre grad enn tidligere kan kontrollere vårt nasjonale prisnivå for el-kraft.

Tiltakene for å kunne redusere utslagene av markedsprisvariasjonene for el-kraft til forbrukerene er;

• reduksjon av bruken av el-kraft for oppvarmingsformål gjennom tilretteleggelse for bruk av alternative oppvarmingskilder
  
• reduksjon av forbruk gjennom effektivisering.
  
• fremme økt produksjon av ”ren” el-kraft

Bellona etterlyser en langsiktig og helhetlig energiplan for Norge. Når det snakkes energi er det viktig å ha i mente at miljøproblemene kun kan reguleres gjennom endringer innen energisystemet. Derfor er miljømålene en forutsetning for energi politikken, og tiltaksplan for oppnåelse av miljømålene må legges til grunn.

Se energi og miljø/klima politikken i sammenheng

Ved konflikt mellom økonomiske, sosiale og miljømessige mål i forbindelse med energi, skal miljøet vinne. Dette fordi økonomiske og sosiale mål kan oppnås ved hjelp av andre virkemidler. Miljøproblemene kan kun reguleres gjennom endringer innen energisystemet. Miljømålene er således en forutsetning for energi politikken.

Det er derfor nødvendig å utarbeide konkrete handlingsplaner for hvordan Norge skal innfri forpliktelsene under Kyoto- og Gøteborg protokollen (+ NEC direktivet). I tillegg er det behov for å konkretisere hvordan forurensningen i byluften skal angripes!

Energi og miljø/klima politikken må behandles i sammenheng. Olje-, gass-, klima- og nå kraftmeldingen må henge sammen.

Regjeringen bør utarbeider en ”Energiplan” som setter sammen de forskjellige delmål og handlingsplaner som vil føre oss til omforente mål gjennom en nasjonal energipolitikk.

Bellona vil også benytte anledningen til å påpeke at det nasjonale verdiskapningspotensialet som utløses ved å satse på effektivisering, ny fornybar og utnyttelse av alternativ energi, må synliggjøres enda mer. Potensialet for økt verdiskapning, flere arbeidsplasser og heving av kompetansemiljøet blir ofte synliggjort i større grad ved presentasjon av forurensende løsningene. Grunnen er at de som taler for disse løsninger ofte har resurssterke krefter/aktører bak seg som makter å gjøre slike studier.

Langsiktig energipolitikk

Langsiktig energipolitikk er viktig. Opprettelsen av ENOVA er et positivt bidrag som kan føre til endring. Deler av det nåværende mandat for ENOVA’s virksomhetsområder vil imidlertid dekkes bedre av et ”pliktig grønt sertifikatmarked”. Dette vil bl.a. være et mer langsiktig og forutsigbart virkemiddel når det gjelder å øke andelen energi som kommer fra nye fornybare kilder.

Et funksjonelt el-kraft marked hvor pris er et resultat av tilbud og etterspørsel, vil om prisene stiger føre til at kostnadsgapet ved innføring av nye forsyningskilder, minker. Dette vil igjen virke gunstig på takten og kostnadene ved omleggingen. Bellona mener at det er vanskelig å bruke direkte regulering av kraftmarkedet til å unngå de store prisvariasjoner. Nedenfor omtales kort tiltak Bellona mener er viktig for bedring av kraftsituasjonen, og som bør inngå i en langsiktig energipolitikk.

Tilrettelegge for annet enn el til oppvarming

Dette frigjør elektrisitet som bidrar til å bedre kraftsituasjonen. Samtidig gjør det forbrukerene mindre sårbare overfor variasjoner i kraft prisen.

• krav i lovverk og retningslinjer (plan og bygningsloven)
  
• tilskudd (som ikke bare skaper en boom med fare for mye negative effekter; oppbygging av service og salg infrastruktur)
  
• avskrivningsregler for miljø- og energismarte investeringer
  
• avgifter (CO2 avgift på petroleum basert brensel; ingen avgift på bio)
  
• følge opp Stortingsvedtaket om å fase ut oljefyring
  
• utskifting av gamle vedovner (til rentbrennende vedovner, pelletsovner)
  
• utnytte industriell spillvarme (eks 10 TWh spillvarme i Grenlandsregionen – vs. subsidiere naturgass)
  
• utnytte varme fra restavfalls forbrenning
  
• kartlegge forsvarlig uttak av biomasse

Energifrigjøring gjennom sparing og effektivisering

Effektivisering- og sparing tiltak har alt for dårlige kår – her trengs det er et ordentlig løft. Dette vil frigjøre elektrisitet og dempe veksten i energiforbruket, og dermed bidra til å bedre kraftsituasjonen. I tillegg gjør dette forbrukerene mindre sårbare overfor variasjoner i kraft prisen.

• Det mangler statistikk og data for ENØK – dette er nødvendig for å vite hvor/hva/hvordan det er best å satse.
  
• Det er mye å hente på design av bygninger. Må få med energifokus inn i hele byggeprosessen. Trenger å utvikle helhetlige og integrerte løsninger (direkte utnyttelse av sola/dobble fasader/vannbåren varme/balansert ventilasjon/varme lagring/sentral el styring osv.).
  
• Krav (dokumentasjon, godkjenning o.l.) for energisystemer i bygninger. – Energi sertifikat. (Ha med energi i hele byggeprosessen; sjekking og oppfølging av energi merking; prosedyrer for tilstandskontroll).
  
• EU direktiv for bygninger. (04.01.03 – 36 måneders overgangsperiode) – Gir krav om dokumentasjon ikke direkte tall krav.
  
• Administrative pålegg for energi i bygninger (bedre styring av anlegg – oppfølgingsrutiner/automatisk utstyr).
  
• Enøk bedre enn midlertidig gasskraft (mer kraft for subsidiene + miljøbesparelser!) Erfaringstallene fra Enova er at ca 10 kr/m2 i støtte vil kunne gi en besparelse på opptil 50 kWh/m2, gjennom effektivisering av driften av ulike anlegg i større yrkesbygg. Gjøres dette på ca 10% av byggene oppnås det å frigjøre ca 0,5 TWh. Det har vært oppe å gi mobilt gasskraft opp til 80 mill kr i støtte. Dette beløpet brukt i ENØK i yrkesbygg vil gi samme menge elektrisitet, dvs 400 GWh. ENØK-tiltak vil altså ha den samme effekten som mobile gasskraftverk, foruten å spare miljøet for store påkjenninger gjennom utslipp av NOx og CO2. I tillegg er en andel av ENØK-potensialet permanente innsparinger.
  
• I tillegg til potensialet i husholdningen og i næringsbygg, er det ca 1 TWh å spare på kjøle- og frys anlegg, samt flere TWh å gjenvinne i prosessindustrien.
  
• Varmepumpe løsninger må også vurderes i kloakk system.
  
• Det finnes interessante spare teknologier på trappene som trenger en dytt.
  
• 2 veis kommunikasjon må gjøres lønnsomt – Krav til måling og regulering.
  
• Innføre sesongvariabel nettleie.
  
• Enøk kompetansen forsvinner? – enøksenterene nedbemanner.

Stimulere til ny miljøvennlig energi

Dette vil bedre kraftsituasjonen på en miljøvennlig måte.

• Grønne sertifikater stimulerer til utbygging av ny fornybar energi (el og varme).
  
• Øke satsingen på forskning, utvikling og kommersialisering av miljøriktig energi teknologi.
  
• Differensiert nettavgift.
  
• Tilrettelegge for utbygging hos sluttbruker (lovverket/kravene rundt el nettet og mulighetene for desentral energiproduksjon; avgift regimet) – undervurdert som tiltak for forskynings sikkerhet.
  
• Teknisk oppgradering av vannkraft anlegg (NB grenseoppgang mot kontroversielle utvidelser).
  
• I tillegg til vind, vann og sol inkludere løsninger basert på kloakkslam, syngas ifm biokarbon fremstilling og andre typer biomasse.

I henhold til oppfordringen om å være kortfattet, oversendes denne punktvise oppsummeringen. Vi kommer gjerne tilbake med mer inngående informasjon om enkelte emner om det er ønskelig.