Fiskeriavisen Intrafish, forteller i dag at Olav Kvalheim ved Universitetet i Bergen nå vil bygge et testanlegg for slik algeproduksjon ved Statoils raffineri på Mongstad. I framtiden vil dette kunne redusere CO₂-utslipp fra både gasskraftverk og Snøhvit, skriver Intrafish. Medieoppslag om at utslipp av klimagassen CO₂ fra gasskraftverk kan fjernes ved å dyrke alger, som i sin tur kan bli fiskefôr, dukker opp med jevne mellomrom, uten at det blir mer hold i historien av den grunn.

Karbonet forsvinner ikke
Ideen til Kvalheim, som ved første øyekast virker opplagt genialt, er at man sender CO₂-utslipp inn i en prosess som utnytter fotosyntesen, og omdanner CO₂, lys, vann og næringssalter, til alger som kan brukes til fiskefôr. Alle med ungdomsskolepensum i biologi noenlunde i bakhodet, vil imidlertid begynne å lure. For hvor blir det av karbonet når oppdrettsfisken spiser det? – Jo, noe pustes ut gjennom fiskens respirasjon. Og resten pustes ut av den som spiser laksen. Professor Kvalheim vil nok svare at karbon som pustes ut under vann, bindes i havet og sendes på langtur med havstrømmene, slik at vi ikke ser det på mange, mange år. Og så vil han fortelle litt om kuer og metanutslipp. Problemet er at oppdrettsfisk oppholder seg tettpakket i merder rett under vannoverflaten, inne i fjorder, slik at CO₂ fra fiskens respirasjon aldri blir en del av Kvalheims havstrømmer.

Usikkert som fiskefôr
Hvorvidt algeproduktene i det hele tatt vil bli brukt til fiskefôr, er et annet spørsmål. Lakseernæring er ingen enkel affære, og Kvalheim har bare antydet fiskefôr som en mulig anvendelse, uten noen dokumentasjon på algenes ernæringspotensial. Knapphet på ressurser til fiskefôr blir utvilsomt en realitet, som med stor sannsynlighet vil gi økte fôrpriser og lavere lønnsomhet i oppdrettsnæringen. Men det er marine fettressurser som først og fremst er knapphetsfaktor, ikke algeprotein. Dermed er avsetningsmulighetene for gassalgene også relativt usikre. I tillegg spør vi oss hvor mye energi denne algeproduksjonen vil kreve i form av lys. Ved Snøhvit er det mørkt hele vinteren, så helårsproduksjon vil kreve kunstig belysning.

To ønsker på en gang
Tidligere har både Dagens Næringsliv og de store regionsavisene hatt store oppslag om Kvalheims teknologi. Ikke så underlig, i og med at Kvalheim har løsningen på to av Norges største utfordringer, nemlig økende CO₂-utslipp og kommende mangel på fiskefôr. Bellona er også opptatt av disse to spørsmålene. Men vi tviler på at Kvalheim har løsningen på noen av dem. Vi ønsker produksjon av fiskefôr basert på spillvarme og CO₂-utslipp velkommen, der CO₂ allerede slippes ut, og mulighetene for deponering ikke er til stede. Men når konseptet brukes til grønnvasking av nye utslippskilder, som umuliggjør norsk oppfyllelse av Kyoto-avtalen, må vi si i fra. Karbon blir ikke borte når laksen spiser det.