Bellona konstaterer at SFT stadig fraviker hovedregelen i forskrift 11.07.83 nr 1328 § 3 om høringsfrist på minst 4 uker. SFTs begrunner stort sett unnlatelsene av høring med at «saken haster» og at en saksbehandling slik loven krever, vil medføre at bedriften må stenge og at dette har uhelbredelig skade på små industrisamfunn rundt om i landet. Det som det derimot ikke gjøres noe poeng ut av, er at disse «hastesakene» ofte har ligget et par måneders tid hos SFT.

Av og til er imidlertid saksbehandlerne hos SFT mer oppfinnsomme enn å skylde på at saken haster, som det jo tross alt finnes et unntak for i § 7. De har ved ett par anledninger argumentert med at det kun gjøres en mindre endring i utslippstillatelsen og følgelig er ikke høring etter forskriftens § 3 nødvendig. Dette anså Bellona å være fullstendig fritolkning av forskriften og ba derfor i sin tid Miljøverndepartementet om en vurdering av denne tolkningen. Departementet svarte helt i tråd med Bellonas tolkning at «Etter forskriftens ordlyd er det ikke tvil om at forskriften gjelder både for nye saker og omgjøring av eksisterende tillatelser.» (brev av 28.03.00) Til tross for Departementets klargjøring benyttes dette argument på nytt 31.05.01, sak vdr. støvutslipp i Sauda. I samme sak slenges det på enda et nytt argument for å slippe høring, nemlig at endringen har «begrenset miljømessig betydning«.

Regelene om høringer i saksbehandlingsforskriften har nær sammenheng med forvaltningsloven § 17 første ledd som pålegger forvaltningsorganet å påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Manglende høring kan være en årsak til at en sak ikke blir så godt opplyst som den kunne ha vært, noe som vil være en saksbehandlingsfeil som kan medføre at vedtaket er ugyldig.

SFT bør ha i bakhodet at disse reglene er gitt for å sikre en forsvarlig saksbehandling ikke for å plage SFT.