SADOVAYA fengselskoloni, Russland – Vaktene som åpner den maurspiste råtne porten har fått en gulaktig teint av gjørma og den grå tåka de er omgitt av. De har sølvfargede tenner og tørker skitne hender i t-skjorter tilgriset av jord.

På innsiden av portene pumper en radio ut epileptisk dansemusikk, som et lyssignal i morsekode fra en skjør kultur som eksisterer bakenfor denne deprimerende horisonten av tinn.

De ler mot meg når jeg forteller at jeg er kommet for å besøke Yevgeny Vitishko, miljøaktivisten som ble ilagt tre års fengselsstraff for å ha kritisert de store ødeleggelsene som dette årets olympiske vinterleker i Sotsji påførte Svartehavets kystlinje.

Fengslet for «et eller annet»

– Alle er her fordi de har gjort et eller annet, hvorvidt det er noe som fortjener fengsel vites ikke, sier Yevgeny Vitishko til Bellona, i det som er hans første intervju siden han kom hit til fangeleiren i Sadovaya.

Vitishko ble først tiltalt i 2011 for å ha spraymalt teksten «This is our forest» på et gjerde som ble satt opp midt i den offentlige skogen i Sotsji nasjonalpark, sammen med kollega Suren Gazaryan, i Environmental Watch on the North Caucasus (EWNC). Gjerdet omkranset det luksuriøse sommerhuset til regionalguvernøren i Krasnodar, Alexander Tchackev, men tomten var offentlig og ga tilgang på offentlige strandområder.

Flere titalls vitner har fortalt Bellona at de to miljøforkjemperne ikke hadde noe å gjøre med malingen på gjerdet. Til alt overmål har regionale skogforvaltere i Krasnodar senere fortalt Bellona i et offisielt brev at de ikke engang har bevis på at det angivelige gjerdet faktisk eksisterer.

Vitishkos forsøk på å få endret sin tiltale for den såkalte «gjerdehendelsen», i februar 2014, endte i stedet med at han faktisk ble kastet i fengsel. Derfor befinner han seg nå i fangeleiren KP-2, eller Sadovaya – en 12-timers togtur etterfulgt av tre timers biltur og en vindfull gjørmete gåtur fra Moskva.

Leiren, som er inngjerdet med piggtråd, ble bygd av fortidens fanger i 1938, i bygningen der Vitishko sitter er det 800 fanger.

– En del av de som er her var bare på feil sted til feil tid, forteller Vitishko. – En eller annen hadde noe i mot noen, en dommer hadde en kvote å fylle, politiet hadde ingen mistenkte i en sak, men måtte sende noen – hvem som helst – til å sone.

– Sånt skjer hele tida her i Russland, systemet er så uforutsigbart at dette – han nikker mot de slitne veggene rundt oss, taket som buler av vannskader og gitrene foran vinduene – kan skje hvem som helst, sier han.

– Og lykke til hvis det blir rettssak, fortsetter han. – Det er nesten 100 % sjanse for å bli dømt skyldig.

Statistikkene underbygger påstanden: Antallet domfelte har ligget og vaket rundt 98,9 % i flere tiår og får russiske statsadvokater og politi til å fremstå som verdensmestere i håndhevelse av loven.

Vitishko så det som en del av prosessen å bli fengslet. – Myndighetene trengte noen de kunne stoppe kjeften på offentlig, jeg passet perfekt, sier han.

Dette er et oversatt utdrag fra Charles Digges sin artikkel på våre internasjonale sider. Les hele intervjuet med Vitishko her.