Statens forurensningstilsyn
Postboks 8100 Dep
0032 Oslo

Klage på utslippstillatelse til Statoils boring av brønn 7227/11-1S, Uranus

Vi viser til vedtak datert 12.11.04 om utslippstillatelse for boring av letebrønn 7227/11-1S, og publisert på nettsiden 15.11.04. Klagefristen er satt til tre uker fra mottak av brev, klagefristen er således 6.desember. Vi ba i brev 30. november om utvidet klagefrist, og fikk avslag på dette.

Vi viser til vedtak datert 12.11.04 om utslippstillatelse for boring av letebrønn 7227/11-1S, og publisert på nettsiden 15.11.04. Klagefristen er satt til tre uker fra mottak av brev, klagefristen er således 6.desember. Vi ba i brev 30. november om utvidet klagefrist, og fikk avslag på dette.

1. Generelt om saksbehandlingen
Arbeidspresset rundt oljeboring i nord er svært høyt denne høsten. Natur og Ungdom og Bellona får ingen økonomisk støtte til å drive dette arbeidet, og resurssene er således svært begrenset. Det er inne tre søknader om leteboring denne høsten,samt produksjonsboring på Snøhvitfeltet. Det innebærer mye og komplisert faglig stoff som må gjennomgås. Vi vil i denne sammenhengen vise til alle de prosessene vi har fulgt i disse sakene:

Høringsuttalelse til Hydros boring av brønn 7220/6-1 17.08.04, kommentar til SFTs opprettholdelse av utslippstillaels til Snøhvit LNG 18.08.04, høringsuttalelse til boring av brønn 7227/11-1S 24.09.04, Klage på samsvarsuttalelse 06.10.04, klage på vedtak om ikke rettslig klageinteresse på klage på samsvarsuttalelse 20.10.04, kommentar til Ptils oversendelses brev 25.10.04, klage på utslippstillatelse til sjø for Snøhvit LNG 25.10.04, anmodning om utsatt klagefrist på utslippstillatels til boring av brønn 7227/11-1S 02.11.04, begjæring om innsyn i informasjon om kjemikalier til boring av brønn 7227/11-1S 08.11.04, klage på Hydros boring 7220/6-1 17.11.04, anmodning om utsatt klagefrist på samtykke til Hydros boring 19.11.04, klage på samtykke til Hydros boring 19.11.04, frist på ytterligere kommentarer til klage på samtykke 23.11.04, kommentarer til Statoils klage på utslippstillatelse på Snøhvit LNG 25.11.04, høring på utslippssøknad for Statoils boring på 7131/4-1 29.11.04, anmodning om forlenget klagefrist på utslippstillatels for brønn 7227/11-1S, anmodning om forlenget klagefrist og begjæring om innsyn i dokumenter i forbindelse med samtykke til boring av brønn 7227/11-1S og klagefrist på samtykke og utslippssøknad for brønn 7227/11-1S er 06.12.04.

Utfra den arbeidsmengden som har vært de siste måneden er vi forundret over at SFT ikke er villig til å utsette klagefristen for å avhjelpe situasjonen slik at vi hadde fått litt lenger tid på en klage, spesielt siden forvaltningen har lagt opp saksbehandlingen slik at samtykke og utslippssøknad kommer samtidig. Dersom ikke-statlig organisasjoner skal kunne en ha en reell påvirkningsmulighet er det en nødvendig at det gis mulighet for å sette seg inn i sakene. Vi stiller oss derfor uforstående til SFTs konklusjon, og ber om at departementet for fremtiden ser på den pressede situasjonen miljøorganisasjonene er i.

Natur og Ungdom og Bellona har i en rekke henvendelser tatt forholdet til utredningsinstruksen. Se vedlegg angående hovedinnvendinger.

2. Oppsettende virkning
Vi ber om at vedtaket gis oppsettende virkning i samsvar med forvaltningsloven § 42, hvoretter underinstansen, klageinstansen eller annet overordnet organ kan beslutte at «vedtaket ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort.»

NU og Bellona vil vise til at saken reiser en rekke prinsipielle spørsmål både når det gjelder spørsmålet om den framtidige oljevirksomheten i Barentshavet, og organisasjonenes rett til å få en reell klagebehandling av de innvendingene en har mot denne konkrete boringene.

Det kan i denne forbindelse blant annet vises til at klagen fra miljøorganisasjonene i forbindelse med den planlagte leteboringen i Lofoten og Barentshavet høsten 2001 ble gitt oppsettende virkning med den begrunnelse at det forelå en rekke viktige prinsipielle spørsmål som måtte avklares. Avgjørelsen medførte at det i denne saken ble lagt opp til en reell klagebehandling knyttet til saksbehandlingen av søknader om leteboring. Etter vårt skjønn reiser den gitte tillatelsen til leteboring i forbindelse med Statoils boring på 7227/11-1S vel så mange prinsipielle spørsmål som saken fra høsten 2001, hvilket tilsier at det også i den foreliggende saken bør gis oppsettende virkning. Det kan blant annet nevnes at:

1. Behandlingen av Statoils utslippssøknad vil gi føringer for hvordan kravet om null utslipp i Barentshavet skal tolkes. Det er flere definisjoner som omhandler kravet om null utslipp, og betydelig uklarhet knyttet til hva som konkret skal legges i begrepet null utslipp.

2. I St. meld nr. 38 (2003-2004) er det lagt til grunn at det skal være null utslipp av produsert vann, borekaks og slam, med unntak av topphull i gitte situasjoner. Hva som defineres som «topphull» og «gitte situasjoner» er imidlertid uklart. Etter vårt skjønn bryter utslippstillatelsen med den definisjon av topphull som er gjort i utredningen av konsekvenser av helårlig petroleumsvirksomhet i området Lofoten – Barentshavet (ULB). Det bør i denne forbindelse også vektlegges at det er tale om de første leteboringene etter at ULB forelå. Dette tilsier at behandlingen av den foreliggende saken vil gi føringer for senere saker, slik at det er særlig god grunn til å undergi den foreliggende saken en grundig og bred behandling, der klagernes demokratiske rettigheter ivaretas på forsvarlig måte, jf. også punkt 5 nedenfor.

3. I brev fra det daværende Arbeids og administrasjonsdepartementet (AAD) datert 20. februar 2002 fikk Bellona bekreftet at utredningsinstruksens regler om blant annet høringsfrist skal gjelde for miljørisiko- og beredskapsanalyser i forbindelse med planlagt oljeboring, ved at det her uttales: «[AAD] har vurdert saken og er av den oppfatning at det her dreier seg om et tiltak som omfattes av Utredningsinstruksen. Dette innebærer at reglene for høringsfrister i instruksen pkt. 5.2 burde vært lagt til grunn.«

SFT har i vedtaket vist til at OEDs konsekvensvurderinger i forbindelse med åpning av et område for letevirksomhet er tilstrekkelig til å oppfylle kravene i utredningsinstruksen. AAD viser imidlertid konkret til vurderinger (miljørisiko- og beredskapsanalyser) gjort i forbindelse med leteboring, hvilket innebærer at det synet som ligger til grunn for SFTs vedtak ikke synes å samsvare med AADs tolkning av instruksen. MD vil under klagebehandlingen måtte vurdere om dette kan få konsekvenser for utslippstillatelsens gyldighet.

Det kan for øvrig også spørres om saksbehandlingen har vært i samsvar med EU-direktivet om miljøkonsekvensutredning av visse planer og programmer (The Strategic Environmental Impact Assessment Directive 2001/42/EC) som ble vedtatt av EU 27. juni 2001, med frist om å gjennomføre direktivets krav i nasjonal rett 21. juli 2004. For Norges del synes gjennomføringen nasjonalt å ha blitt noe forsinket, jf. lov 24. september 2004 nr. 72. Direktivet ble imidlertid innlemmet i EØS-avtalen ved Stortingsvedtak om samtykke til godkjenning av EØS-komitéens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen 3. mars 2003, jf. St. prp. nr. 7 (2002-2003), og har dermed vært folkerettslig bindene i godt over ett år.

5. NU og Bellona er også bekymret for at Statoils boring i Barentshavet vil kunne starte før vår klage er behandlet. Det vises i den forbindelse til at Petroleumstilsynet (Ptil) har gitt samsvarsuttalelse og samtykke til boringen, mens det altså foreligger en utslippstillatelse fra SFT. Selv om NU og Bellona har påklaget samsvarsuttalelsen, har Statoil med dette fått alle nødvendige tillatelser fra førsteinstansen(e).

Ptil har så langt avvist klagen på samsvarsuttalelsen fordi en mener at NU og Bellona ikke har tilstrekkelig nærhet til saken til å ha rettslig klageinteresse etter forvaltningsloven § 28 første ledd. Denne avgjørelsen er påklaget særskilt til Arbeids- og sosialdepartementet, men klagen er ikke gitt oppsettende virkning. Vi frykter at vurderingen av spørsmålet om rettslig klageinteresse kan trekke i langdrag, med det resultat at boringen vil være gjennomført før klagen blir behandlet, og at denne da vil bli avvist med den begrunnelse at organisasjonene ikke lenger har den påkrevde aktuelle interessen i saken til å ha rettslig klageinteresse.

NU og Bellona akter også å påklage Ptils samtykke, men har på bakgrunn av Ptils håndtering av klagen på samsvarsuttalelsen ikke overdrevne forventninger til at denne klagen vil bli behandlet annerledes enn klagen på samsvarsuttalelsen.

Det vil således være avgjørende for at spørsmålet om Statoil skal kunne starte leteboring i Barentshavet denne høsten skal bli undergitt en reell klagebehandling i samsvar med NUs og Bellonas demokratiske rettigheter, at klagen på SFTs utslippstillatelse gjøres til gjenstand for en reell og faglig forsvarlig vurdering. Slik situasjonen er nå, hvor altså Statoil har alle formaliteter på plass, vil det for å sikre disse rettighetene, være tvingende nødvendig at klagen gis oppsettende virkning i samsvar med forvaltningsloven § 42, slik at rettsvirkningene av den foreliggende utslippstillatelsen blir suspendert inntil klagen er avgjort.

Dersom det ikke gis oppsettende virkning, frykter vi at Statoil vil iverksette de nødvendige skritt for å starte boringen før klagen er realitetsbehandlet. Skjer det vil vi de facto bli frarøvet vår klagerett, ettersom miljømyndighetene da vil måtte avvise å ta klagen til behandling fordi NU og Bellona ikke lenger har aktuell interesse i saken, og dermed heller ikke rettslig klageinteresse.

Dette aspektet bør, ved siden de aspektene det er redegjort for foran i punkt 1 til 4, tillegges vesentlig vekt i vurderingen av om klagen bør gis oppsettende virkning.

3. Konsekvensutredning
Vi ba i vår høringsuttalelse datert 24.09.04 om at boring av brønn 7227/11-1S måtte konsekvensutredes. I høringen ba vi SFT se på de juridiske aspektene og vi ba om å få en tilbakemelding på det. Det har vi ikke fått. Vi spurte også om SFT anså Statoils søknad å oppfylle kravene til en konsekvensutredning.

Bakgrunnen for kravet om at leteboringen må konsekvensutredes er at leteboring er det første skritt på veien mot utbygging, og erfaring tilsier at dersom det blir gjort et økonomisk drivverdig funn gis det tillatelse til utbygging. Tillatelse til leteboring er således svært avgjørende for om det blir utbygging på et senere. Vi vil i denne sammenhengen bemerke at tillatelse til leteboring er en utvinningstillatelse.

Det vil være en alvorlig forskjellsbehandling i forhold til landbasert industri dersom tillatelse til leteboring blir gitt uten reell konsekvensutredning basert på oppdatert kunnskap og grunnlagsundersøkelser. I forskrift om konsekvensutredning av 21. mai 1999, §1, heter det:

Formålet med en konsekvensutredning er å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres.

Da SFT ikke har vurdert denne problemstillingen ber vi om at departementet gjør dette på selvstendig grunnlag. Skal leteboring konsekvensutredes? Betrakter departementet Statoils søknad som en konsekvensutreding, og oppfyller den således de nødvendige krav til konsekvensutredninger. En vurdering av om leteboring skal konsekvensutredes må gjøres også utfra en vurdering av om EUs direktiv om miljøkonsekvensutredninger, direktiv nummer 2001/42/EC er gjeldende for leteboringer. Se mer om direktivet nedenfor.

4. EUs direktiv om konsekvensutredninger
Det kan også spørres om saksbehandlingen har vært i samsvar med EU-direktivet om miljøkonsekvensutredning av visse planer og programmer (The Strategic Environmental Impact Assessment Directive 2001/42/EC) som ble vedtatt av EU 27. juni 2001, med frist om å gjennomføre direktivets krav i nasjonal rett 21. juli 2004, jf. direktivets artikkel 13 [ikke 27. Juli 2004 som opplyst Ot. prp. nr. 47 (2003-2004) side 1 og 8].

For Norges del har gjennomføringen i nasjonal rett blitt noe forsinket. De påkrevde lovendringene ble riktignok vedtatt av Stortinget i mai 2004, men lovvedtaket ble ikke sanksjonert før i slutten av september, jf. lov 24. september 2004 nr. 72 om endringer av plan og bygningsloven (konsekvensutredninger), og vil først tre i kraft 1. april 2005. Direktivet ble imidlertid innlemmet i EØS-avtalen ved Stortingsvedtak om samtykke til godkjenning av EØS-komitéens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen 3. mars 2003, jf. St. prp. nr. 7 (2002-2003), og har dermed vært folkerettslig bindene for Norge i over ett og et halvt år.

Når det gjelder spørsmålet om hvilken virkning direktivet får i denne saken kan det blant annet vises til at det av direktivets artikkel 2 bokstav a) følger at det gjelder for blant annet «planer og programmer [plans and programmes] som kreves i henhold til lover og forskrifter» [which are required by legislative, regulatory or administrativer provisions].

Se også følgende uttalelser om direktivets rekkevidde i Ot. prp. nr. 47 (2003-2004) punkt 2.2.2, side 2:

«Direktivet omfatter planer og programmer som sannsynligvis vil ha betydelige miljøvirkninger. Det omfatter planer og programmer i nærmere angitte sektorer, i praksis alle sektorer med unntak av planer/programmer som kun skal tjene forsvar eller sivilt beredskap, og rene finansplaner.»

I proposisjonen heter det også (Ot. prp. nr. 47 (2003-2004) punkt 4.2.2, side 5.):

«Etter [Miljøvern]departementets vurdering synes åpning av nye områder for petroleums-virksomhet etter petroleumsloven å kunne falle inn under direktivets krav. Vurdering av dette og eventuelle behov for endringer i petroleumsloven eller forskriften til denne vil bli vurdert nærmere av Olje- og energidepartementet.»

Det kan ikke ses at en slik vurdering er foretatt av OED, men det må uansett være klart at direktivet også gjelder i forhold til petroleumsvirksomheten, og at det vil komme til anvendelse i forhold til utredninger som gjennomføres i forbindelse med at nye områder åpnes for petroleumsvirksomhet, typisk for utredninger av typen «Utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten – Barentshavet» (ULB). Foruten å komme til anvendelse i forhold til slike mer generelle utredninger, vil det også gjelde i forhold til analyser og vurderinger av miljørisiko og beredskap i forbindelse med konkrete boringer. Dette er nettopp «planer og programmer som kreves i henhold til lover og forskrifter», jf. artikkel 2 bokstav a), og direktivet gjelder altså for «i praksis alle sektorer med unntak av planer/programmer som kun skal tjene forsvar eller sivilt beredskap og rene finansplaner«.

Som bemerket ovenfor, ble direktivet først endelig implementert i norsk rett i september i 2004, et drøyt år etter at ULB’en forelå (juli 2003) og også noen måneder etter at Statoils miljørisiko- og beredskapsanalyser i forhold til den omsøkte leteboringen forelå. De aktuelle lovendringene i denne forbindelse trer for sin del først i kraft 1. april 2005. Direktivet trådte imidlertid i kraft 21. juli 2001, da det ble kunngjort i the Official Journal of the European Communities [De Europeiske Fellesskaps Tidende] (Se L 197, Volume 44, 21. July 2001 (ISSN 0378-6978)), jf. direktivets artikkel 14. Norge har dessuten altså vært folkerettslig bundet av direktivet siden dette i mars 2003 ble innlemmet i EØS-avtalen, og er dermed også bundet til å følge direktivets krav i forbindelse med utarbeidelsen av ULB’en ettersom denne først ble sluttført i juli 2003. Direktivets krav vil også gjelde i forhold til de senere foretatte miljørisiko- og beredskapsanalyser som er foretatt i forbindelse med konkrete søknader om leteboring.

I forhold til direktiv 2001/42/EF er situasjonen slik at dette først får direkte virkning i intern rett når gjennomføringen av dette trer i kraft 1. april 2005, men ettersom Norge har vært folkerettslig bundet av direktivet siden mars 2003 vil det likevel i kraft av det alminnelige presumsjonsprinsippet (prinsippet om at norsk rett presumeres å være i samsvar med folkeretten) kunne ha atskillig betydning som moment ved tolkningen av interne bestemmelser og som retningslinje for forvaltningens skjønnsutøvelse både i konkrete saker og ellers. I plenumssaken i Rt. 2000 side 1811 (Finnanger) uttaler Høyesterett blant annet dette om presumsjonsprinsippets rekkevidde i EØS-saker (på side 1830):

«Presumsjonsprinsippet ble viet atskillig oppmerksomhet både i forarbeidene til ratifikasjonen av EØS-avtalen og i lovforarbeidene til EØS-loven. I de førstnevnte forarbeider gis det uttrykk for at norske domstoler «må forventes å utnytte alle de muligheter som anerkjente prinsipper for tolkning og anvendelse av rettsregler gir, for å unngå et folkerettsstridig resultat», se St.prp.nr.100 (1991-1992) side 319. I forarbeidene til EØS-loven gis det i Ot.prp.nr.79 (1991-1992) på side 3 uttrykk for at det bør være like viktig å unngå at norske lover og forskrifter anvendes i strid med traktatforpliktelser, som det er å unngå brudd på den uskrevne folkerett, og at dette også gjelder i forhold til EØS-avtalen.»

Av interesse i denne sammenhengen er det også at Høyesterett i avgjørelsen siter fra side 4 i Ot. prp. nr. 79 (1991-92) der det blant annet heter:

«Bestemmelser i lover og forskrifter lar seg ofte forstå på flere alternative måter. Presumsjonsprinsippet vil føre til at man søker å unngå tolkningsalternativer som fører til et folkerettsstridig resultat. Her kan man til dels ha hjelp av anerkjente tolkningsprinsipper som «lex specialis» (den mer spesielle bestemmelse går foran den mer generelle) og «lex posterior» (den nyere bestemmelse går foran den eldre), men dette er ikke de eneste måtene man kan unngå folkerettsstridige resultater på. Noe forenklet kan man vel si at bare dersom Stortinget helt klart har gitt uttrykk for at en lov skal anvendes på en viss måte uten hensyn til om dette er i strid med internasjonale forpliktelser, eller dersom vedkommende lovbestemmelse ellers ville være helt uten innhold, vil norske domstoler føle seg tvunget til å anvende loven i strid med folkeretten. »

Flertallet i Stortingets Utenriks- og konstitusjonskomité uttrykker seg på omtrent samme måte i Inst. O. nr. 14 (1992-1993) side 4 der det blant annet heter:

«Oppstår det tvil om en ny lov kan være i strid med våre EØS-forpliktelser, må det i den rettslige vurderingen legges til grunn at Stortinget forutsetningsvis fatter vedtak i samsvar med våre folkerettslige forpliktelser.

 

Dersom Stortinget i et enkelttilfelle uttrykkelig gir til kjenne at en ny lov skal gjennomføres selv om den skulle være i motstrid til eksisterende lover eller forskrifter som gjennomfører EØS-forpliktelser, vil norske domstoler måtte respektere dette, selv om det medfører brudd på våre folkerettslige forpliktelser. «

Selv om EØS-avtalen ikke innebærer noen direkte forpliktelse for EFTA-landene til å overta EF-rettens forrangsprinsipp (om at fellesskapsretten går foran det som folker av intern rett i medlemsstatene), følger det av dette at det skal mye til for at en i intern norsk rett ikke vil legge til grunn det som følger av Norges EØS-rettslige forpliktelser. Det gjelder også dersom de aktuelle forpliktelsene er av en slik art at de ennå ikke er gjennomført i intern rett.

I Finnanger-saken, som gjaldt forholdet mellom ikke gjennomført EØS-rett og bilansvarsloven §7 tredje ledd bokstav b, kom riktignok flertallet i Høyesteretts plenum til at den EØS-retten måtte vike. Her var imidlertid situasjonen den at Stortinget, etter å ha vurdert forholdet til de relevante EØS-direktivene, fant at bestemmelsen i bilansvarsloven skulle opprettholdes uendret. I motsetning til det som er tilfellet i leteboringssaken, var dermed forholdet til direktivene ikke oversett og det var utslagsgivende for flertallets avgjørelse (Se Rt. 2000 side 1811 side 1831 flg).

Det må etter dette legges til grunn at en under utarbeidelsen av ULB, og også i forhold til de senere utarbeidede miljørisiko- og beredskapsanalysene, som først forelå i juni 2004, skulle ha fulgt kravene i direktiv 2001/42/EF. Dette har imidlertid ikke skjedd, og selv om det i skrivende stund ikke kan fastslås med sikkerhet i hvilken utstrekning det foreligger konkrete brudd på direktivet, vil vi vise til at det for de planer og programmer som omfattes av direktivets artikkel 3 nr. 2-4 og som sannsynligvis vil ha betydelige miljøvirkninger, skal utarbeides en miljørapport der de betydelige miljøvirkningene, samt rimelige alternativer som tar hensyn til formålene med og det geografiske virkeområdet til planen eller programmet, fastsettes, beskrives og vurderes. Se direktivets artikkel 5 nr. 1, og vedlegg I der det framgår at følgende opplysninger skal gis i henhold til denne bestemmelsen:

• en oversikt over planens eller programmets innhold og hovedformål, samt forbindelse med andre relevante planer og programmer,
• relevante sider ved den nåværende miljøstatus og den sannsynlige utviklingen av denne dersom planen eller programmet ikke gjennomføres,
• miljømessige særtrekk for områder som sannsynligvis vil bli betydelig påvirket,
• eventuelle eksisterende miljøproblemer som er relevante for planen eller programmet, herunder særlig problemer som gjelder områder med særlig miljømessig betydning, for eksempel områder som er utpekt i henhold til direktiv 79/409/EØF og 92/43/EØF,
• de miljømål på internasjonalt plan, fellesskapsplan eller medlemsstatsplan som er relevante for planen eller programmet, og hvordan disse målene og andre miljøhensyn er tatt hensyn til under utarbeidingen av planen eller programmet,
• de sannsynlige betydelige miljøvirkningene, herunder for spørsmål som biologisk mangfold, befolkning, menneskers helse, dyre- og planteliv, jordbunn, vann, luft, klimafaktorer, materielle verdier, kulturarv, herunder arkitektonisk og arkeologisk kulturarv, landskap og den innbyrdes sammenheng mellom ovennevnte faktorer,
• planlagte tiltak for å hindre, redusere og i så stor grad som mulig oppveie betydelige negative miljøvirkninger av gjennomføringen av planen eller programmet,
• en oversikt over grunnene til valget av de alternativer som har vært behandlet, og en beskrivelse av hvordan vurderingen ble foretatt, herunder eventuelle vansker (for eksempel tekniske mangler eller manglende fagkunnskap) som måtte være oppstått i forbindelse med innsamlingen av de nødvendige opplysningene,
• en beskrivelse av planlagte tiltak for overvåking i samsvar med artikkel 10, og et ikke-teknisk sammendrag av opplysningene nevnt ovenfor.

Det bør på denne bakgrunn under behandlingen av klagesaken foretas en grundig vurdering av om behandlingen av Statoils søknad om leteboring har vært i samsvar med direktivets krav til miljøvurdering, jf. artiklene 2 til 9, og miljørapport, jf. artiklene 2 og 5, og av forholdet mellom direktiv 2001/42/EF på den ene siden og ULB og de senere konkrete analysene/ utredningene på den andre. Saken bør stilles i bero inntil disse forholdene er nærmere avklart, jf. vårt krav om at klagen må gis oppsettende virkning etter forvaltningsloven § 42.

5. Utslipp til sjø
5.1 Null utslipp
I ULBen og i St.meld. nr. 38 (2003-2004) om petroleumsvirksomhet står det at utenom de generelle nullutslippskravene definert i St.meld. nr. 25 (2002-2003), skal det ikke være utslipp av produsert vann, borekaks/borevæske og slam. St.meld. nr. 38 (2002-2003) konkluderer med at det skal være fysiske null-utslipp (s88). De generelle null-utslipps kravene defineres i St. meld nr. 25 (2002-2003) som ingen utslipp eller minimering av utslipp som kan føre til miljøskade. Det gjelder stoffer innefor SFTs gule og grønne kategori.

Tidligere olje- og energiminister Einar Steensnæs har gjentatte ganger presisert at det skal være null utslipp i Barentshavet, og at det betyr ingen utslipp. Dette ble blant annet sagt på pressekonferansen 15. desember i forbindelse med 18. konsesjonsrunde og i Regjeringens konklusjon på ULBen. Det har vært et statsrådsskifte i Olje- og energidepartementet, men Regjerings politikk har ikke blitt endret. Dette ble bekreftet av miljøvernminister Knut Arild Hareide til NRK 02.09.04 der han sa «Når det gjelder Barentshavet stiller vi enda strengere krav. Der sier vi at det overhodet ikke skal være utslipp.»

Begrepet null utslipp har vært en viktig forutsetning for oljeboring i nord. Barentshavet er et spesielt sårbart område, og det kan ikke tillates noen form for utslipp. Det er derfor uakseptabelt å gi tillatelse til utslipp av 947 kg gule kjemikalier og 0,7 kg røde kjemikalier. Vi mener det heller ikke kan gis tillatelse til utslipp av 371 tonn grønne kjemikalier. Vi forventer at departementet følger opp føringen som er lagt fra statsråden. Natur og Ungdom og Bellona krever at det blir stilt krav om null fysiske utslipp til sjø ved aktivitet i Barentshavet.

5.2 Topphull
SFT har i sitt vedtak gitt tillatelse til utslipp fra topphullet fra brønn 7227/11-1S. Bellona og Natur og Ungdom mener det ikke kan tillates utslipp fra boring av topphullet. I ULBen (s 31) står det at dette i gitte situasjoner kan tillates. Det vil si at tillatelse fra utslipp i forbindelse med boring av topphullet er et unntak fra hovedregelen om at det skal være null utslipp.

Bellona og Natur og Ungdom er gjort kjent med at det finnes flere teknologiske løsninger for å oppnå null utslipp fra topphullet, og at de er benyttet tidligere. Det er blant annet boret 8 brønner i det Kaspiske hav der det er tatt i bruk en slik teknologi. Vi er også kjent med at Statoil er oppmerksom på de ulike teknologiene, og at denne teknologien finnes, men velger å ikke benytte se av den. Dette gjelder både RMR-teknologi, perlebanking og poseteknologi. Statoil har dermed i sin søknad fraskrevet seg sitt selvstendige ansvar for å redusere miljøkonsekvensene ved egen virksomhet.

SFT skriver i sin oversendelse av klagene til Hydros boring av brønn 7220/6-1 at det sikkerhetsmessige betenkelig å benytte RMR-teknologien.med den begrunnelse at systemet kan føre til grunn gass opp på innretningen. Vi ber derfor departementet om en gjennomgang av dette samt vurdere om det finnes løsninger for å håndterer dette problemet, og hvor langt frem det er til dette er mulig. SFT har i oversendelsesbrevet i forbindelse med Hydros boring kun vurderte en teknologi, og det ser således ut som om SFT ikke kjenner til de to andre. Departementet må også vurdere de andre teknologiene som foreligger. Det at det nå foreligger tre teknologier for å håndterer borekaks for topphull viser at det dersom teknologien ikke er tilgjengelig for Barentshavet på det nåværende tidspunkt, er det kun snakk om kort tid før det vil være mulig. Før denne teknologien kan benyttes kan det ikke gis tillatelse til boring.

Vi vil imidlertid påpeke at det er viktig å teste teknologien før den kan brukes i et sårbart område. Barentshavet må ikke bli et testbasseng for ny teknologi. SFT burde satt krav om at det ble gjort tester som kan dokumentere at denne teknologien fungerer og ikke utgjør en større risiko for ulykke ved en boring. Vi er forundret over at SFT i sin tillatelse ikke kommenterer hvorfor de ikke stiller krav om null-utslipp fra topphullet.

Vi kan ikke se at boring av brønn 7227/11-1S er en spesiell situasjon som kvalifiserer til særbehandling, især når det finnes teknologi for null utslipp fra topphullet. Bellona og Natur og Ungdom ber departementet omgjøre SFTs utslippstillatelse og stille krav om null utslipp fra topphullet. Det må foreligge grundig dokumentasjon for at teknologien fungerer og ikke vil utgjøre en risiko. Frem til denne dokumentasjonen er på plass, kan det ikke gis tillatelse til boring.

5.3 Brudd med ULBen
SFTs vedtak er et brudd med nullutslipps-definisjonene som ligger i ULB, og dermed med også med hele forutsetningen for ULB og St.meld. nr. 38 (2003-2004) om petroleumsvirksomheten. Definisjonene av topphull står i delutredning 5a og 5b til ULB, rapport om «Spredning og deponering av kaks og slam. Spredning av produsert vann med doser på organismer. Spredning av radioaktivitet», utarbeidet av SINTEF. Der står det (s 5):

Topphull (dvs. den boreseksjonen som ligger nærmest sjøbunnen, normalt boret med en diameter på 36″) bores uten at utboret kaks (masse fra borehullet) og boreslam føres til rigg.

Statoil har fått tillatelse til utslipp fra borehullet som er boret med 36″ borekrone, og et hull boret med 26″ borekrone. Hullet på 36″ er 52 meter langt og hullet med 26″ borekrone er 365 meter langt. Dette vil tilsammen gi et utslipp av 159m³ netto utboret borekaks, hvorav 125 m³ er fra borehullet som er 26″. Dette vil gi et utslipp som er betraktelig større enn det som er beskrevet i ULBen. Forutsetningen i ULBen er et utslipp på 50m3. Utslippet i forbindelse med boring av denne brønnen er over tre ganger så mye. En tillatelse til Statoils boring vil således være et brudd med det som er forutsatt fra Regjering og Storting.

Myndighetene har allerede definert null utslipp. Departementet kan ikke tillate at selskapene vrir seg unna kravet med en med en ny definisjon av topphull, som vil sette presedens for tolkning av begrepet. Null utslippskravet må stå fast. Tidligere har topphullet vært definert som det som bores før BOP er satt. I arbeidet rundt ULBen har dette vært klart hele tiden, og til tross for dette har myndighetene valgt å sette grensen til 50m3, og det er det volumet som det er utredet for. Siden dette har vært klart gjennom hele prosesse, og det kan således ikke være avgjørende at selskapene argumenterer med at de må sette BOP før de kan håndterer utslippet. Dersom ikke selskapet klarer å oppfylle de forutsetningene som er lagt i ULB kan det heller ikke gis tillatelse til boring.

Hvis myndighetene velger å svekke definisjonen av null utslipp må det konsekvensutredes hvilke effekter dette vil ha. Det må uansett utredes for konsekvensene ved utslipp av produsert vann fra landanlegg siden dette ikke er gjort, og det vil da være mulig å koordinere dette.

5.4 Volum av borekaks
Volum av borekaks blir større når det pumpes opp og ut på havbunnen. I følge SINTEF vil volumet øke med ca 80%. Videre vil volumet mangedobles når det pumpes ut. Dette er fordi det dannes et slam i pumpeprosessen. Økt volum kan gi spredning over et større område, og dette kan føre til større skader på sjøbunnen. Statoil har ikke vurdert konsekvensene av denne mengden med slam som blir pumpet utover. Natur og Ungdom og Bellona ber departementet pålegge Statoil å utrede for konsekvensene ved det økte volumet for borekaks.

5.5 Håndtering av borekaks
SFT skriver i sitt vedtak at de forutsetter at Statoil benytter godkjente mottak på land. Dette for å belyse den totale belastningen økosystemet i Barentshavet blir utsatt for, og at det således blir belyst hvilke utslipp håndtering av kakset vil medføre. Natur og Ungdom og Bellona ber om at departementet ser på hvor behandlingen av borekakset skal foregå, og vurderer utslippstillatelsen også ut fra hvilke utslipp behandlingen av borekakset vil medføre.

5.6 Avløpsvann
SFT har ikke satt krav til utslipp av avløpsvann fra bore- og dekksområdet. Da miljøvernministeren har sagt at det overhodet ikke skal være utslipp i Barentshavet kan det heller ikke gis tillatelse til utslipp av avløpsvann. I søknaden er det skrevet at dette vil bli renset, men SFT har ikke satt rensekrav til dette vannet. Aktivtetsforskriften §55 setter krav om at oljeinnholdet i vann som slippes ut til sjø skal være så lavt som mulig, og ikke overstige 40mg olje pr liter vann. I følge Ocean Rig er det mulighet på riggen for å rense vannet ned til 15 ppm. Vi ser ingen grunn til at kravet til utslipp ikke skal være samsvar med det som er gjennomførbart på riggen. Det er avgjørende at det også settes et krav til volumet, slik at det ikke er mulighet for å omgå utslippskravet ved utvanning. Natur og Ungdom og Bellona ber Miljøverndepartementet sette rensekravet til 15 ppm.

5.7 Kjemikalietester
Bellona og Natur og Ungdom ber Miljøverndepartementet gjennomgå om kjemikaliene kan ha en annen virkning enn i dag antatt da det ikke er gjennomført relevante kjemikalietester for forholdene i Barentshavet, spesielt med hensyn på arter og temperatur.

5.7.1 Hvilke tester gjennomføres i dag?

I dag gjennomføres følgende tester av kjemikalier:

Bionedbrytbarhet i sjøvann, OECD 306

– angir om et stoff er lett nedbrytbart

Denne testen setter som krav at vanntemperaturen er på 15-20 C, +/- 2 grader.

Bioakkumulering, OECD 117 eller OECD 107
– testen viser fordelingskoeffisienten mellom oktanol og vann, et mål på fettløslighet og opptak i fettvev.

Marin akutt giftighet
Organismer det testes på:

– Skeletonema costatum (alge)

Leveområde: Det Indiske hav, Malaysia, Nord og Sør Amerika, Østersjøen opptil Finnskebukta, Svartehavet, Azovhavet og Middelhavet

– Acartia tonsa (kreps)

Leveområde: hele verden

– Scophtalamus maximus (fisk)

Leveområde: Middelhavet, Atlanterhavet, Nordsjøen og Østersjøen; norskekysten nord til polarsirkelen.

– Corophium volutator (sedimentgraver)

Leveområde: Nord Atlanteren, Amerikanske og europeiske kyst, fra vest i Norge til Middelhavet, Svartehavet og Azovhavet.

5.7.2 Forholdene i Barentshavet
Vanntemperatur
Desember: Bjørnøya -1,1 C, Tromsøflaket 5,7
Januar: Bjørnøya – 1,6 C, Tromsøflaket 5,1
Februar: Bjørnøya -1,6 C, Tromsøflaket 4,9
Mars: Bjørnøya -1,5 C, Tromsøflaket 4,9

Lys
Desember – 0 timer dagslys
Januar – 0 timer dagslys
Februar – 6 timer dagslys
Mars – 11 timer dagslys

5.7.3 Kjemikalietestene i forbindelse med Statoils boring
SFT har gitt tillatelse til utslipp av 0,7 kg røde kjemikalier og 947 kg gule kjemikalier og 371 tonn grønne kjemikalier. De testene som er utført for å kategorisere stoffet er standardtester som er felles for OSPAR. Det testes for bionedbrytbarhet i sjøvann, bioakkumulering og marin akutt giftighet. Testen (OECD 306) blir gjennomført med en vanntemperatur på 15-20 C.

Klimaet i Barentshavet er kaldere enn på resten av sokkelen. Vanntemperaturen vinterstid ligger mellom 5 C og -1 C for det aktuelle området. Dette er mer enn 10 C kaldere enn for testen som er gjennomført. Boringen skal foregå i perioden fra desember til mars. I desember og januar er det ikke dagslys overhode. Begge disse forholdene gir en saktere nedbryting av kjemikaliene. Det er i forbindelse med PROOF-programmet satt i gang forsøk på nedbryting av olje i arktiske områder. Foreløpige resultater viser at nedbrytingen går saktere i kaldere vann blant annet på grunn av færre bakterier i vannmassene. Dette er også relevant i forbindelse med kjemikalier da det samme gjelder her. Desto nærmer slutten av boretidsvindu boringen vil foregå desto større er konflikten med fiskeegg og yngel. En saktere nedbryting av kjemikaliet kan fører til at det vil være i vannmassene også etter at boretidsvinduet er avsluttet. Dette vil utgjøre en større risiko for de sårbare ressursene i Barentshavet. Organismer i kalde områder inneholder mer fett og vil derfor ha en større akkumulering av miljøgifter og kjemikalier.

Organismene det er testet på i forbindelse med akutt giftighet er ikke representative for Barentshavet. Tre av fire organismer lever ikke nord for polarsirkelen. Det er også slik at ikke alle organismer er egnet for kultivering i et laboratorium da de ikke er hardføre nok. Vi vet derfor ikke hvordan dette vil slå ut dersom testene var gjort på organismer som lever i Barentshavet.

Bellona og Natur og Ungdom stiller spørsmålstegn ved kategoriseringen av de ulike kjemikaliene da de ikke er testet for forholdene i Barentshavet, spesielt utslipp av røde og gule kjemikalier. Da OECD 306 avviker vesentlig fra den vanntemperaturen som er i Barentshavet kan det få konsekvenser for kategoriseringen av kjemikaliet dersom det viser seg at kjemikaliet ikke ville oppfylt kravet om «akseptabel» nedbrytningstid. Det er umulig for oss å gjøre en vurdering av dette så lenge vi har ikke fått tilgang til testresultatene for de ulike kjemikaliene.

I høringsuttalelsen ba vi om informasjon om kjemikaliene som Statoil har søkt om å benytte. Vi fikk ikke svar på vår forespørsel. Vi gjentar derfor nå vår anmodning om informasjon spesielt om testresultatene for bioakkumulering, nedbrytbarhet og akutt marin giftighet for de gule og rød kjemikaliene som er tenkt brukt, jfr. Offentlighetslovens §2 og Miljøinformasjonslovens § 10, første ledd. Så lenge vi ikke vet hva de ulike komponentene i kjemikaliene inneholder, eller testresultatene, er det vanskelig å uttale seg. Det avgjørende å vite hva man uttaler seg om for å avgi en uttalelse. Havforskningsinstituttet har vært kritiske til nettopp dette. Vi reagerer sterkt på at forskningsinstituttet med svært høy kompetanse om de marine ressursene ikke får tilgang på denne informasjonen.

Vi ber om at Miljøverndepartementet pålegger Statoil å gjennomføre tester på kjemikaliene under forhold tilsvarende de vi finner i Barentshavet. I tillegg krever vi at departementet går igjennom de ulike kjemikaliene og gjør en vurdering av om kjemikaliene som er tenkt brukt i Barentshavet kan ha en annen virkning enn antatt i dag. Vi ber om at konfliktpotensialet med fiskeegg og yngel vurderes på nytt med bakgrunn i saktere nedbrytning av kjemikaliene.

6.Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse
6.1 MIRA-metoden
MIRA-metoden er ikke et tilstrekkelig analyse verktøy til å vurdere konsekvensene av et oljeutslipp på økosystemet i Barentshavet. Målet for analysen er å utarbeide et kvantitativt utrykk for skade i kombinasjon med sannsynligheten for at denne skaden kan oppstå. Det forutsetter gode kunnskaper om de naturressursene som finnes i området. Dette kunnskapsgrunnlaget er etter Bellona og Natur og Ungdoms mening ikke tilstede. Det er mange ganger blitt trukket frem at det vites for lite om sjøfugl til havs, marine pattedyr og de meteorologiske forholdene i Barentshavet. Dette er blant annet skrevet i St.meld. nr. 38 (2003-2004).

Det har vært generell enighet i forskningsmiljøene om at kunnskapen om naturressursene i Barentshavet er mangelfull. Norsk Polarinstitutt sa i sin høringsuttalelse til utredningsprogrammet for Lofoten og Barentshavet

«Det er en betydelig svakhet at KULB i hovedsak skal basere seg på eksisterende kunnskap uten samtidig å tette viktig kunnskapshull

Etter vår oppfatning er viktige kunnskapsmangler i forhold til petroleum: (…)

(…)Basiskunnskap om hvilke arter som finnes livssyklus, utbredelse, næringsøkologi og bestandsdynamikk. Fokuset i det vi vet er de store kommersielt interessante fiskeslagene. For arter som ikke beskattes, er det til dels ikke samlet inn nok data, dels ikke gjort tilstrekkelig analyser av innsamlet materiale. Kunnskapen er i stor grad fragmentert, uten at det har vært satt sammen et større bilde av hele økosystemet. Det er dermed et svakt grunnlag for å bedømme biodiversitet og responser på endringer i påvirkninger. (…)

 
SFT sa i sin høringsuttalelse til utredningsprogrammet:

«Det er alminnelig enighet blant faginstitusjonene om at vi vet svært lite om mange av de biologiske resurssene som finnes i de nordlige havområder. Vi har svært mangelfull kunnskap om hvilke resursser som finnes og hvor de finnes, med unntak av de viktigste kommersielle fiskeslagene.

«Programforslaget tilfredsstiller ikke vanlige krav til konsekvensutredning idet den baserer seg eksisterende kunnskap og til dels utdatert kunnskap () Utredningen vil heller ikke være i overensstemmelse med Arktisk Råds retningslinjer for henholdsvis konsekvensutredning og petroleumsvirksomhet i Arktis og den vil heller ikke fylle kravene i EUs direktiv om strategiske konsekvensutredninger

Når det finnes lite kunnskap om mange av de biologiske ressursene mener Natur og Ungdom og Bellona at kunnskapsgrunnlaget er for dårlig til å gjøre en miljørettet risiko og beredskapsanalyse. Det er underlig at SFT, som tidligere har vært svært tydelig i sin bekymring for manglende kunnskap, i utslippstillatelsen indirekte aksepterer det svært mangelfulle faktagrunnlaget som utgangspunkt i en videre beslutningsprosess. 

Analyse for miljørettet risiko- og beredskapsanalyse er desember-mars. Denne perioden er ikke dekkende for når boringen skal foregå. Boringen til Hydro av brønn 7220/6-1 har mulighet til å bore frem til 20.mars, og boring av brønn 7227-11-1S kan således få oppstart i mars. Dette er ikke tilfredsstillende . Natur og Ungdom og Bellona ber departementet pålegge Statoil å utføre en ny miljørettet risiko og beredskapsanalyse hvor analyseperioden er utvidet til den perioden boringen kan foregå.

Analyse tar ikke høyde for de store usikkerhetsmomentene som er knyttet til denne typen analyse. Dette må være en del av en slik analyse. Det er avgjørende at usikkerheten i analysen drøftes slik at det er mulig vurdere validiteten til konklusjonene. Natur og Ungdom og Bellona har merket seg at SFT til dels støtter de uttalelser vi la fram i vår høringsuttalelse. Natur og Ungdom og Bellona mener at SFT på bakgrunn av denne støtten burde pålagt Statoil å utføre usikkerhetsanalyse for hele miljørettet risiko- og beredskapsanalyse

SFT påpekte i 2000 i forbindelse med leteboring i Barentshavet at man savner synliggjøring av usikkerhet knyttet til brønnspesifikke tall.

«I likhet med flere av høringsinstansene, savner vi imidlertid en bedre synliggjøring av den usikkerhet som er knyttet til brønnspesifikke tall de konsekvenser dette har for beredskapsløsningene.»

(SFTs krav til beredskap mot akutt forurensning 19.07.00 (SFT ref.: 2000/1269- 3 441))

Statoil har ikke vurdert usikkerheten knyttet til oljetype og utblåsningsrate ved årets leteboring. Dette viser at selskapet overser kritikken fra tidligere tillatelser fra SFT. Natur og Ungdom og Bellona mener at det ikke er tilstrekkelig at SFT også i denne tillatelsen viderefører denne kritikken uten å kreve nye utredninger. Vi ber Miljøverndepartementet pålegge Hydro å legge frem en usikkerhetsanalyse i forbindelse med miljørettet risiko- og beredskapsanalyse.

SFT skriver i sitt vedtak at beredskapsanalysen oppfyller ikke fullt ut de forutsetningene som er gitt i styringsforskriften. Det er uakseptabelt at det gis tillatelse til leteboring når analysen ikke oppfyller forutsetningene i styringsforskriften. Natur og Ungdom og Bellona krever at departementet pålegger Statoil å gjennomføre en beredskapsanalyse som oppfyller forutsetningene i styringsforskiften.

6.2 Krav til beredskap
I St. meld nr 38 (2003-2004) om petroleumsvirksomhet står det: Regjeringen har satt som en betingelse for videreføring av aktivitetene i Barentshavet at oljevernet tilknyttet virksomheten er det beste til enhver tid. (…)Barentshavet byr på en rekke utfordringer knyttet til oljevern som mørke, ising m.v. Dette vedtaket må tolkes må blant annet St.meld nr 49 (1988-1989) om norsk oljevern ligge til grunn. Der er det sagt at beredskapen ikke skal være dårligere enn på resten av sokkelen

I 1994 saksøkte Bellona Statoil i forbindelse med deres leteboring med Ross Rigg på blokk 7128/4-1. I Namsrettens kjennelse står det: «Namsretten finner det ikke tvilsomt at effektiviteten av oljevernberedskapen er redusert i Barentshavet p.g.a. de spesielle klimatiske forhold vinterstid.».

I Namsrettens kjennelse skriver de også: «Namsretten må dermed gi Bellona sin tilslutning til at Stortingets uttalelser ikke bare er av politisk, men også av rettslig relevans ved vurdering av gyldigheten av utslippstillatelsen og samtykket til leteboringen.» Dette betyr at forvaltningen må vise at Stortingets forutsetninger er oppfylt. Med dette mener Bellona og Natur og Ungdom at det må vises at oljevernet er like effektivt i Barentshavet som på resten av sokkelen. Vi kan ikke se at det er tilfellet.

I uttalelse fra SFT, 19.07.00 heter det: «På beredskapssektoren har det skjedd lite utviklingsmessig som har bedret effektiviteten av det mekaniske oljevernutstyret etter at Barentshavet Syd ble åpnet«

SFT har i sitt vedtak stilt krav om satelittovervåkning og bruk av statlig overvåkningsfly, men dette vil ikke veie opp for redusert effektivitet av oljevernet i Barentshavet. Tillatelsen er således et brudd med Stortingets uttalelser. Så lenge det ikke er gjort tiltak som forbedrer effektiviteten må det enten settes betraktelig strengere krav til oljevernutstyret eller så kan det ikke gis tillatelse. Natur og Ungdom og Bellona ber Miljøverndepartementet pålegge Hydro å redegjøre for hvilke tiltak som er iverksatt for å øke effektiviteten til oljevernutstyret slik at sikkerheten blir like god i Barentshavet som på resten av sokkelen.

6.3 Oppfølging av St. meld
I St.meld 38 (2003-2004) Om petroleumsvirksomhet står det: OED vil samarbeide med andre relevante myndigheter for å utarbeide strenge krav til virksomheten. Bellona og Natur og Ungdom kjenner ikke til at det er satt krav til beredskapen i Barentshavet. Vi er gjort kjent med at Regjeringen vil trolig legge frem en St. meld om oljevern i løpet av høsten. Det vil være naturlig om denne meldingen stiller krav til beredskapen i Barentshavet. Med bakgrunn i at Regjeringen om kort tid vil legge frem en St.meld om oljevern er det naturlig at det ikke fattes vedtak i saken før dette gjort, slik at eventuelle nye krav vil blir fulgt opp i vedtaket i forbindelse med Hydro sin letebrønn på 7220/6-1. Vi ber om at boringen utsettes til dette er gjort. Vi ønsker også å få forelagt det arbeidet som nå foreligger.

6.4 Ising av oljevernutstyr
Ising av oljevernutstyr vinterstid i Barentshavet kan gi vesentlige tap i effektivitet for utstyret. I verste fall kan det føre til at utstyret ikke fungerer. Oljevernutstyret er ikke designet for å håndtere ising. Vi ber Miljøverndepartementet pålegge Hydro å utarbeide en plan for hvordan problematikken rundt ising skal håndteres ved denne boring og på lengre sikt.

7. Konklusjon
Forsvarlig behandling
Bellona og Natur og Ungdom forventer at Miljøverndepartementet sikrer en demokratisk og faglig forsvarlig behandling vedrørende petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Dette gjelder også for behandlingen Statoil sin leteboring på brønn 7227/11-1S. Det er avgjørende at miljøforvaltningen ikke lar seg presse av at søker har lagt opp til en hastebehandling av saken.

Vi krever at klagen får en realitetsbehandling. Det innebærer at klagen gis oppsettende virkning slik at rettsvirkningen av den foreliggende utslippstillatelse blir suspendert, med den konsekvens at boringen ikke kan starte før klagen er behandlet. Departementet må instruere sitt underliggende tilsyn til å følge utredningsinstruksens krav til høringsfrister i videre behandling. Miljøverndepartementet må også foreta en grundig vurdering av om Statoil sin søknad er i tråd med EUs direktiv 2001/42/EF om miljøkonsekvensutredninger av visse planer og programmer.

Nullutslipp
Utslippstillatelsen fra SFT er i strid med utredningen av helårig petroleumsvirksomhet i Lofoten og Barentshavet, og er også et brudd med Stortingets forutsetninger.

Bellona og Natur og Ungdom krever at Miljøverndepartementet avslår søknad om utslipp til sjø, da det også finnes teknologi for å håndtere utslippene. Dette vil være i tråd med de føringene miljøvernministeren har lagt om null fysiske utslipp, og i tråd med Stortingets forutsetning for petroleumsvirksomhet i området.

Kunnskapshull
Kunnskapen om naturressursene i området er så mangelfulle at det ikke er mulig å utrede for konsekvensene av en oljeulykke. Stortingets krav om at effektiviteten av oljevernberedskapen skal være lik på hele sokkelen er ikke oppfylt, og det kan således ikke gi tillatelse til boring.

Statoil sin søknad er svært mangelfull mht. dokumentasjon for de påstander som fremføres. For at høringsinstansene skal ha reell mulighet til å vurdere søknaden er det en forutsetning at det er mulig å sjekke dokumentasjonen bak påstandene. SFT har i sitt vedtak selv sagt at søknaden er mangelfull når det gjelder dokumentasjon. Vi er svært forundret over at tilsynet ikke krever utbedring av dette. Testene av kjemikaliene som er planlagt brukt i Barentshavet er ikke tilpasset de regionale forholdene. Departementet må spesielt vurderer om disse kjemikaliene kan ha en annen virkning enn det som er antatt i dag. Bellona og Natur og Ungdom krever at Miljøverndepartementet sikrer et vesentlig bedre beslutningsgrunnlag.

Bellona og Natur og Ungdom krever utredet/dokumentert:

• konsekvenser knyttet til økt volum av borekakset
• redegjørelse for sanitærutslippene fra riggens boligkvarter
• nye tester av omsøkte kjemikaliene, slik at testene er tilpasset forholdene i Barentshavet
• vurdering av konsekvenser for fiskeegg og yngel ved lengre nedbrytningstid for kjemikaliene
• redegjøresel for potensiale for utslippsreduskjoner av kjemikalier og utslipp til luft
• utfasingsplan for kjemikalier
• usikkerhetsanalyse for miljørettet risiko og beredskapsanalyse
• utarbeides nye analyser til miljørettet risiko og beredskapsanalyse hvor analyse perioden er frem til juni, og en plan som oppfyller kravene i styringsforskirften
• nye og utbedrede beregninger for effektivitet av oljevernet
• plan for håndtering av ising av oljevernutstyr
• redegjørelse for tiltak for å øke effektivitet av oljevernberedskap i Barentshavet

Med vennlig hilsen,